Spekter ønsker et økonomisk sårbarhetsutvalg

Spekters administrerende direktør Anne-Kari Bratten innledet frokostmøtet med å peke på at det er foreslått brukt 460 milliarder oljekroner – nesten hver fjerde krone - i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025, og slo fast at andelen oljepenger aldri har vært høyere.

Økt behov for omstilling i virksomhetene

– En ting er hvor mye penger man bruker, en annen er hva man bruker pengene til. Naturlig nok går det mer penger til forsvar og beredskap, og dermed blir det også forholdsmessig mindre til andre. Det betyr i praksis at det kontinuerlige omstillingsarbeidet, blant annet i Spekters virksomheter, må forsterkes ytterligere neste år, poengterte hun.

Spekter har nylig gjennomført en undersøkelse om den økonomiske situasjonen blant egne medlemmer. Her er virksomhetene klare på at de i 2025 fortsatt vil måtte nedbemanne eller å holde stillinger ubesatt, slik de også har gjort de foregående årene.

– Særlig gjelder dette sykehusene. Riktignok er overføringene til sykehusene økt betydelig i dette budsjettforslaget, men samtidig øker både kostnadene og ikke minst de politiske forventingene til hva sektoren skal levere, understreket hun.

I sykehusene er uansett de grunnleggende utfordringene i dag ikke bare penger, men hvordan vi kan få mest mulig helsetjeneste ut av kompetansen og arbeidskraften – og slik at de ansatte trives og utvikles. Dette vil føre til krevende diskusjoner om både sykehusstruktur og om samhandling mellom kommuner og sykehus, la hun til. Hun anmodet samtidig de folkevalgte om å gi lederne i helsesektoren ryggdekning for de mange krevende beslutningene og prioriteringene de må gjøre framover.

– Omstillingsbehovet gjelder også i kultursektoren, påpekte Bratten. – Selv om enkeltinstitusjoner har fått en gledelig økning i budsjettene, gjelder det fortsatt for de fleste at de får kompensert akkurat litt mindre enn det pris- og lønnsveksten tilsier. Dette vil over tid gi dyre og dårligere kulturtilbud, sa hun

Innenfor samferdsel, som er den tredje store sektoren blant Spekters medlemmer, roste Bratten regjeringen for å ha økt satsingen på vedlikehold, slik som både Spekter og samferdselsvirksomhetene har tatt til orde for lenge. – Manglende vedlikehold er dyrt, og økt vedlikehold er grunnlaget for å få økt stabilitet i både kollektivtilbudet og når det gjelder gods på bane, understreket Bratten.

– Økningen i sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd må være en vekker i IA-forhandlingene

Bratten tok også tak i de økte kostnadene til sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, hvor økningen bare fra i fjor til i år er på over 20 milliarder kroner.

– Det bør vekke en kriseforståelse hos våre folkevalgte, men det må også være en vekker for oss som nå sitter og forhandler om en ny IA-avtale. Vi må få sykefraværet ned, vi må sikre arbeidslinja og vi må inkludere flere i arbeidslivet. Da må alle steiner snus, og vi må også være villige til å sette sykepengeordningen under lupen. Økningen for 2025 nærmer seg et helt kulturbudsjett, slo hun fast.

– Regjeringen prioriterer forsvar, helse og økonomisk trygghet

Etter Brattens innledning var finansminister Trygve Slagsvold Vedum og Høyres 2. nestleder og finanspolitiske talsperson Tina Bru invitert til å presentere sine syn på neste års statsbudsjett.

Finansministeren åpnet med å minne om situasjonen for tre år siden, da norsk økonomi viste faretegn til å havne i en situasjon med høy prisvekst, høy rente og høy arbeidsledighet.

– Derfor har denne regjeringen satt alt inn på en økonomistyring som skal unngå de tre nevnte faktorene, og i særdeleshet høy arbeidsledighet, for det en tragedie både for landet og ikke minst de som rammes, slo Vedum fast.

Han pekte også på behovet for å trappe opp forsvarsevnen etter Russland invasjon av Ukraina, og understreket at årets budsjett i hovedsak hadde tre hovedprioriteringer, nemlig; økt forsvar og sikkerhet, økte overføringer til helsesektoren, og en ansvarlig økonomisk styring for redusert arbeidsledighet.

– Må få flere i arbeid, og prioritere nødvendige omstillinger

Tina Bru (H) fokuserte på de lange linjene i norsk økonomi, og var særlig opptatt av den høye oljepengebruken.

– Vi ser nå en framtid der penger kanskje ikke er løsningen på alt, og der prioriteringene først og fremst bør rettes inn mot å mobilisere mer arbeidskraft – ikke bare av bekymring for statens finanser, men også for de som ikke får ta del i arbeidslivet. Vi kan ikke gi opp folkene og si at vi ikke trenger dem, når vi faktisk gjør det, sa hun, og tok blant annet et oppgjør med tiltak som å stramme inn innleiereglene og midlertidige ansettelser, samt forslaget om å kutte i tiltak som kan få flere ut av uføretrygd.

Dessuten mente Bru pengebruken burde vris fra å øke løpende utgifter, blant annet til billigere barnehage og skolefritidsordning, til nødvendige omstillinger av både velferdstjenestene, næringslivet, energisektoren og en fremtidig situasjon med mindre olje- og gassinntekter.

– I den anledning vil jeg slå et slag for å styrke den private verdiskapingen, understreket hun.

Etter en kort påfølgende debatt mellom Vedum og Bru delte tidligere sentralbanksjef, nå samfunnsøkonom i Civita, Øystein Olsen sin bekymring for den stadig økte oljepengebruken og oljepengenes andel av nasjonalbudsjettet som viser at handlingsregelen i sin nåværende form trolig har utspilt sin rolle. Politisk redaktør Torbjørn Røe Isaksen i E24 og kommentator Eva Grinde i Dagens Næringsliv oppsummerte med sine inntrykk av dagens innlegg og debatt.

Se opptak av hele frokostmøtet her: