Spekter har levert høringssvar til Samferdselsdepartementet om ny postlov. Spekters syn er at dagens postlov i hovedsak bør videreføres inntil videre, med færre omdelingsdager, men uten omfattende lovendringer som gir mer byråkrati og regulering av pakkemarkedet.

Vil beholde dagens lov – men redusere leveringsplikten

Spekter støtter målet om å tilpasse posttjenestene når antall brev og pakker som leveres til private postkasser går ned, men mener at dette kan gjøres uten å vedta en ny og mer omfattende postlov.

- Vi er enig i at leveringsplikten kan reduseres til én dag i uken, kombinert med frivillige hentepunkter for brukere som ønsker hyppigere leveranser, sier Stende.

Dette gir et riktig tjenestenivå til sårbare og ikke-digitale grupper, samtidig som det offentlige sparer betydelige kostnader.

Beredskapen kan svekkes i en tid der den bør økes

Samtidig mener Spekter at postbudene har en viktig beredskapsfunksjon i samfunnet. De har gjennom lang tid bygget viktig lokalkunnskap, kjennskap og tillit hos postmottakerne, og vil i en krisesituasjon ha uvurderlig kunnskap om hvilke innbyggere som er sårbare i en kommune.

Grunnet reduserte brevmengder, er det riktig å redusere leveringsfrekvensen til postkasse til én dag i uken og slik redusere statens kostnader til kjøp av posttjenester. Hvis det gjøres uten å innføre andre tjenester, vil det imidlertid bety en nedbemanning på 60 prosent, fra 2500 postbud i dag til 1000 postbud.

Det mener Stende kan få store konsekvenser for beredskapen, da viktig lokalkunnskap kan forsvinne.

- Det kan bli kritisk i en krisesituasjon. Nedbemanningen er irreversibel, fordi det vil være for sent å bygge opp igjen en slik kompetanse og kapasitet i det en krise oppstår, sier Stende.

Han peker på prosjektet “På dørterskelen” som har blitt gjennomført i åtte kommuner med svært vellykket resultat. I dette prosjektet leverer postbudene informasjon fra myndighetene til eldre over 75 år fysisk på døren.

- Postbudene har gjennom mange år bygget opp viktig kjennskap om innbyggerne i lokalsamfunnet, noe som kan være svært viktig for å nå sårbare personer i en krise, sier Stende.

Spekter foreslår derfor å innføre “På dørterskelen” som et nasjonalt treårig prøveprosjekt, samtidig som brevomdeling blir lagt om til en dag i uken. Stende peker på erfaringer fra Ukraina, der postvesenet har vært en kritisk infrastruktur under krigen, og hvor det er nettopp postbudene som har vært en sentral del av den sivile beredskapen når strømmen er borte og digital kommunikasjon ikke fungerer.

Spekter mener dørterskeltjenesten vil:

  • være samfunnsøkonomisk lønnsomt, fordi det gir innsparinger på andre samfunnsområder som er større enn utgiftene til denne tjenesten
  • opprettholde langt større beredskapskapasitet
  • kunne spare NAV for rundt 250 millioner kroner årlig i en overgangsfase, ifølge Postens beregning av hvor mange de da slipper å nedbemanne
  • gi viktige erfaringer med hjemlevering og kommunikasjon til befolkningen i krisesituasjoner
  • være langt mer kostnadseffektivt enn kommunale enkeltanskaffelser

 

Kritikk av forslag om å regulere pakkemarkedet

Regjeringen foreslår også å utvide postlovens virkeområde og regulere hele pakkemarkedet opp til 31,5 kilo. Spekter mener dette er dårlig begrunnet og lite utredet.

- Dagens pakkemarked er allerede regulert gjennom vegfraktloven, og bransjen er preget av sunn konkurranse, mange aktører og høy kundetilfredshet. Det er ingen tegn til at markedet trenger ytterligere regulering, sier Stende.

Spekter ber departementet om å ta seg bedre tid og gjennomføre mer grundige analyser før omfattende endringer vedtas.

Spekters høringssvar til ny postlov kan du lese her.