Kronikken ble først publisert i Aftenposten 20. mars. 

Dødeligheten i Norge er 38 prosent lavere enn i gjennomsnittet i EU for tilstander som normalt kan behandles, og har falt betydelig raskere enn EU-gjennomsnittet. Ventetidene på behandling har gått ned fra 90 dager da helseforetaksmodellen ble innført i 2002 til 66 dager i 2025, på tross av at befolkningen blir eldre, og behovet for helsehjelp større. Vi kan med andre ord forvente den beste behandlingen i verden, om vi blir henvist til et norsk sykehus. Likevel ropes det høyt fra enkelte politikere om reformer og endringer. Har de glemt pasientene og fakta i sin endringsiver?

Sykehusene har en rekordhøy tilfredshet i Norge. Det er få andre deler av offentlig sektor som har så stor oppslutning. Blant pasienter og pårørende, er flere enn 8 av 10 fornøyd med tjenestene de har fått. De som er aller mest fornøyd er de eldste – altså de som benytter sykehusene mest.

Likevel påstås det stadig vekk at helseforetaksmodellen må endres, at den er gått ut på dato eller at den undergraver politisk styring av våre felles sykehus. Svaret på dette er for flere en gjennomgripende reform.  

Å vedta endringer uten grunnlag i fakta innebærer en betydelig risiko. Debatten har allerede utløstusikkerhet for ansatte, tillitsvalgte og ledere i sykehusene, som ikke kjenner seg igjen i den dysfunksjonelle beskrivelsen. Dette kan svekke omdømmet til sykehusene på sikt, men først og fremst kan denne faktaløse debatten være en gedigen risiko for pasientene, hvis det ender med politiske vedtak som er basert på et mangelfullt beslutningsgrunnlag. Dette er altså pasienter som i dag har tilgang på et av verdens beste sykehusvesen.

Mangel på faktadisiplin fra både enkeltpolitikere og andre om sykehusene våre, har dessverre ført fram og allerede svekket tilliten på feilaktig grunnlag.  Ifølge en fersk undersøkelse fra Opinion tror 3 av 10 kommunepolitikere at mer enn 20 prosent av de ansatte i sykehusene er direktører. Fakta er 0,2 prosent. Er helseforetaksmodellen overadministrert, slik enkelte hevder? Nei, med mindre noen mener at norske sykehus ikke trenger ledere. Fakta er at andel ledere har gått ned de siste årene, antall årsverk leger og psykologer har vokst med 31,5 prosent i perioden 2015 – 2025 viser Spekters egen tall som offentliggjøres mandag. Bekymringene om at sykehusenes budsjetter går til direktørlønninger, ikke pasientbehandling, er ubegrunnet.

Når for mange skyter fra hofta med udokumenterte påstander om sykehusene våre, bidrar det til en skadelig delegitimering av det arbeidet som ansatte, ledere og tillitsvalgte i sykehusene gjør bokstavelig talt hver eneste time på døgnet, hver eneste dag i året. Vi oppfordres ellers til å være årvåkne mot påvirkningskampanjer med mål å destabilisere samfunnet vårt. Da er det et tankekors at feilaktige påstander også bidrar til å svekke tilliten til en av velferdsstatens viktigste bærebjelker. om mange

Det er ikke noe nytt at Stortinget vil vise handlekraft og jobber for å overstyre statsråden som har ansvar på området. Men det er åpenbart problematisk når Stortinget overstyrer alle fagfolkene, lederne og tillitsvalgte som med sitt beste faglige skjønn har organisert, funksjonsfordelt og disponert ressursene nettopp med pasienten i fokus, i tråd med det ansvaret Stortinget har gitt dem gjennom lov. Våre folkevalgte bør derfor merke seg at over 80 prosent av befolkningen mener at politikerne ikke bør detaljstyre sykehusene.

V møter helsetjenesten når vi er mest sårbare, og vi må selvsagt hele tiden ha et våkent øye på om tjenesten er organisert riktig. Sykehusene har derfor vært gjennom mange endringsprosesser de siste årene for nettopp å møte alle behov og imøtekomme politikernes forventninger og ønsker om å utvikle tjenesten.  Det minste både pasientene og de som jobber i helsetjenesten kan forvente, er imidlertid at man baserer seg på riktige fakta og ikke røverhistorier når framtiden for vår felles helsetjeneste og sykehusene skal diskuteres.