Bratten viste til at helseforetaksmodellen for tiden får skylden for omtrent alt som er vondt og vanskelig.

- Hovedårsaken til det er at mange forveksler ressursknapphet med modellsvakhet, sa hun.

Ressursknappheten handler i dag minst om penger, men veldig mye om kompetansemangel, fortalte hun. Demografiendringene vil medføre at mangelen på arbeidskraft blir større i hele arbeidslivet, ikke bare i helsesektoren.

- Allerede nå sier 90% av sykehusene at de har et udekket kompetansebehov. Uansett hvilke organisasjonsmodeller som blir valgt for fremtidens helsetjeneste, så må altså beslutningstakerne ta innover seg at ressursknappheten kommer, sa Bratten.

Hun understreket at det er godt dokumentert at norske sykehus er blant verdens beste. Dødeligheten er lavere enn EU-gjennomsnittet, ventetidene går ned og Norge er i verdenstoppen når det gjelder behandling av hjerteinfarkt og hjerneslag.

Tilfredsheten er også høy. Blant de som har vært pasienter eller pårørende på sykehus er flere enn 8 av 10 fornøyd med kvaliteten.

Ressursvekst må komme i kommunene

Selv om tilfredsheten med sykehusene er høy, og til og med økende, viser DFØs innbyggerundersøkelse at det går i motsatt retning med befolkningens syn på kommunehelsetjenesten. Det er i tråd med beskrivelsen fra Generalistkommuneutvalget: Kommunene har store utfordringer, både med økonomi og med å skaffe personell til alle de lovpålagte oppgavene som skal utføres. Og de minste kommunene har de største problemene.

- Kommunene må rustes for oppgavene. Da må også politikken innse at dagens kommunestruktur ikke er bærekraftig, sa Bratten.

Når kommunene ikke klarer å tilby de tjenestene de skal, belaster det både sykehusene og pasientene som ikke får den hjelpen de skal ha. Derfor mener Bratten at mye av ressursveksten fremover må komme i kommunehelsetjenesten.

- Fremover blir det flere eldre som lever lengre med sykdommer som krever oppfølging i kommunen sin. Det er også barn og unge med sammensatte utfordringer, og pasienter innen rus og psykiatri som trenger hjelp. Alle disse er prioriterte pasientgrupper som vil kreve mye av kommunene. Den viktigste helsepolitiske diskusjonen bør derfor omhandle hvordan kommunene best kan løse sitt oppdrag i dag og i årene fremover - i nær samhandling med spesialisthelsetjenesten, sa Bratten.

Diskusjon på feilaktig grunnlag

Bratten etterlyste også en politisk debatt som i større grad er basert på fakta og faglighet.

Hun viste blant annet til at folkevalgte lanserer sløserikampanjer og vil sparke 200 direktører, og foreslår på Stortinget at det må gjennomføres en «avdirektørifisering».

- Det polariserte ordskiftet gjør at diskusjonen om helsetjenesten ikke føres på et tilstrekkelig faktabasert grunnlag, men på fortellinger som ikke stemmer med virkeligheten, sa Bratten.

En undersøkelse Opinion har utført for Spekter, viser at befolkningen gjennomsnittlig tror 12 prosent av de ansatte i sykehusene er direktører. Det ville i så fall utgjort 19 000 direktører i norske sykehus. Riktig andel er 0,2 prosent.

- Når det er folks oppfatning, er det jo ikke rart mange tar til orde for at sykehus-Norge er overadministrert. Jeg mener at en opplyst debatt må kjennetegnes av at fakta legges til grunn, sier Bratten.

Ledere må gis nødvendig handlingsrom

Bratten la også vekt på at vi må sikre best mulig bruk av kompetansen i helsetjenesten. Det innebærer at de ansatte må trives, utvikles og ha gode rammevilkår i sitt arbeidsmiljø.

I tillegg løftet hun frem behovet for et fortsatt høyt tempo i innovasjons-, teknologi- og digitaliseringsarbeidet. I dag drives mer forskning og utvikling enn noen gang, og det er dobbelt så mange FoU-årsverk i 2024 som det var i 2008.

- Sist, men ikke minst: Ledere må gis nødvendig handlingsrom og politisk ryggdekning for å gjennomføre nødvendige endringer, sa hun. – Det må skje i samarbeid med de ansatte og tillitsvalgte, med mål om å sikre kvalitet og effektiv ressursbruk.

Se hele konferansen her: