- Flere må for eksempel jobbe heltid. Da må vi ikke innføre tiltak som vil gjøre det mer attraktivt å jobbe deltid, sa Bratten.

Hun viste til at det nå diskuteres hvorvidt nye EU-dommer om at deltidsansatte skal ha rett til overtidsbetaling for alt de jobber utover sin avtalte stillingsstørrelse må gjøres gjeldende i Norge. I dag får deltidsansatte vanlig timelønn for ekstraarbeid inntil de har jobbet tilsvarende hel stilling, og deretter overtidsbetaling. Per i dag jobber dermed deltids- og heltidsansatte like mye før overtidsbetalingen slår inn.

- Over en halv million heltidsansatte svarer i en Opinionsundersøkelse at de vil vurdere å gå over til deltidsjobb dersom reglene endres slik at deltidsansatte får overtidsbetalt for alt de jobber over avtalt stillingsprosent. De vet jo godt at i et arbeidsmarked med mangel på arbeidskraft, vil de uansett kunne få jobbe mer, og da til en betydelig høyere lønn enn de har i en hel, fast stilling, påpekte Bratten.

Hun understreket at en slik endring i arbeidstidsregelverket vil medføre at det må bevilges mange milliarder kroner mer til blant annet kommunene og sykehusene hvis aktivitetsnivået skal opprettholdes.

- Med tanke på de utfordringene helsesektoren står overfor, er dette midler som kan brukes mer målrettet. I likhet med store EU-land som Italia, Frankrike og Spania må vi i Norge bruke det juridiske handlingsrommet vi har, og avvise å innføre overtidsbetaling på deltidsarbeid, sa Bratten.

Høyere lønnsvekst enn ramma i 2025

I møtet møtte blant andre statsminister Jonas Gahr Støre, finansminister Jens Stoltenberg og arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene. Det forestående lønnsoppgjøret var tema.   

- Spekter kommer selvsagt til å legge den økonomiske normen fra frontfaget til grunn for de over 800 forhandlingene som skal gjennomføres for våre medlemmer i lønnsoppgjøret. Samtidig gjør arbeidskraftsituasjonen det stadig mer krevende å unngå at lønnsveksten tar av. Det til ettertanke at SSB anslår at den nasjonale lønnsveksten i fjor var 0,6 prosent høyere enn frontfagsnormen, sa Anne-Kari Bratten i Regjeringens kontaktutvalg.

- Frontfaget er skjørt, og oppslutningen kan svekkes dersom for eksempel det uorganiserte arbeidslivet har en betydelig høyere lønnsvekst enn virksomhetene med tariffavtale, eller om lønnsveksten er ujevnt fordelt mellom privat og offentlig sektor, mellom høytlønte og lavtlønte eller mellom kvinner og menn. Det er selvsagt problematisk dersom tallene fra Det tekniske beregningsutvalget (TBU) også skulle vise at lønnsveksten i fjor var betydelige høyere enn det fronfagspartene mente var forsvarlig sa Bratten. 

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU), der partene i arbeidslivet er representert, vil presentere tall som skal legges til grunn for lønnsoppgjørene den 13. februar.

SSB presenterte nylig sine anslag om en nasjonal lønnsvekst på 5 prosent i 2025, noe som er 0,6 prosentpoeng høyere enn hva LO og NHO kommuniserte som norm etter fjorårets frontfagsforhandlinger.