​​​​​​Det er dårlige nyheter at sykefraværet igjen er på vei opp. Det er spesielt bekymringsverdig at dette i stor grad skyldes økt sykefravær som følge av psykiske lidelser. Arbeidsgivere og arbeidstakere må jobbe sammen for at ikke denne trenden skal feste seg på nytt, sier Olav Kvam, arbeidslivsdirektør i Spekter. 

Økt sykefravær på tross av flere graderte sykemeldinger  

Totalt gikk over 8,9 millioner dagsverk tapt til legemeldt sykefravær i 1. kvartal 2026. Det er omtrent 98 000 flere tapte arbeidsdager enn i samme kvartal året før. Denne økningen skjer på tross av økt bruk av gradert sykemelding. I år er 28 prosent av sykefraværene gradert, sammenlignet med 26 prosent på samme tidspunkt i fjor.

Gradert sykefravær varer i gjennomsnitt lenger enn ikke-gradert sykefravær, dette gjelder for alle diagnosegrupper. Derfor fører ikke nødvendigvis økt bruk av gradert sykemelding til færre tapte arbeidsdager.   

- Regjeringens forslag legger opp til at gradert sykmelding som utgangspunkt skal vurderes før 100 prosent sykmelding. Det er ingen selvfølge at økt brukt av gradert sykemelding fører til færre sykemeldingsdager på kort sikt, men vi ser for oss at økt bruk av gradert sykemelding på lang sikt fører til at færre faller utenfor arbeidslivet som følge av sykdom, sier Kvam.

Som tabellen under viser er det hovedsakelig muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser som har ført til en økning i det legemeldte sykefraværet. Dette har også vært tilfellet i foregående år.

Tabell Legemeldt sykefravær. Antall tapte dagsverk etter diagnose

Tabell 1. Legemeldt sykefravær. Antall tapte dagsverk etter diagnose.

 

Økt legemeldt sykefravær blant kvinner

Det legemeldte sykefraværet økte spesielt blant kvinner. For kvinner økte det ikke-sesongjusterte sykefraværet fra 7,9 prosent i 1. kvartal 2025 til 8 prosent i 1. kvartal 2026, mens sykefraværet for menn holdt seg stabilt på 4,5 prosent. 

For kvinner har sykemeldingsgraden økt litt for alle aldersgrupper. For menn har sykefraværet gått litt ned eller vært stabilt for de under 60, for de over 60 har sykefraværet økt marginalt.

Siden 2024 er psykiske lidelser den vanligste grunnen til at kvinner blir sykemeldt, før det var det muskel- og skjelettlidelser som var den vanligste årsaken.  Muskel- og skjelettlidelser er fortsatt den vanligst årsaken til at menn blir sykemeldt.

Tabell 2. Legemeldt sykefravær. Antall tapte dagsverk etter diagnose og kjønn.

Tabell 1. kvartal 2026. Tapte dagsverk. Legemeldt sykefravær etter diagnosegruppe og kjønn.
Tabell 2. Legemeldt sykefravær. Antall tapte dagsverk etter diagnose og kjønn

 

Sykefravær med psykiske lidelser øker igjen

Sykefravær grunnet psykiske lidelser økte betydelig fra 2019, og hadde en spesiell kraftig vekst fra 2022 til 2024. I 2025 var det en svak nedgang, og det var færre som ble sykemeldt på grunn av psykiske lidelser.  Dette har nå snudd igjen, og nå er sykefravær med psykisk sykdom på et høyere nivå enn toppen i 2024. Diagnosen utgjorde nesten 2,4 millioner tapte dagsverk, som tilsvarer 27 prosent av sykefraværsdagsverkene.

Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2025  viser at de fleste voksne i Norge har god helse og høy livstilfredshet, men undersøkelsen finner også at mange sliter med søvn, psykiske plager og opplever mindre støtte fra andre. Disse plagene gjelder særlig for dem som oppgir å ha økonomiske utfordringer. Folkehelseundersøkelsen viser også at grupper som rapporterer å ha det økonomisk vanskelig i gjennomsnitt er sykemeldt flere dager enn de som oppgir at de ikke har økonomiske bekymringer.

Denne artikkelen er skrevet med SSB og NAV sine nasjonale sykefraværstall som kilde.