Kompetent arbeidskraft vil være et knapphetsgode i arbeidslivet i lang tid fremover. Det viser både regjeringens perspektivmelding og Spekters egne topplederundersøkelser. Derfor har Spekter og LO bedt analyseselskapet inFuture om å kartlegge hvilken kompetanse som blir viktig i arbeidslivet fremover.

– Den analysen viste blant annet at vi må bli bedre på å finne og sortere informasjon, vi må bli bedre på å fordype og konsentrere oss, vi trenger mer sosial kompetanse, mer selvinnsikt og gode relasjoner, og en bedre evne til å være vår egen drivkraft. Og vi trenger selvfølgelig mer kreativitet, sa Åslaug Magnusson under dagens frokostmøte.

Mer musikk kan styrke matematikk

Dette arbeidet må begynne i skolen. En ny kunnskapsoppsummering fra InFuture viser at en økt satsing på kunstfag, og særlig musikkfag, kan styrke motivasjonen i skolen, øke gjennomføringsgraden og føre til bedre karakterer i matematikk.

– De praktisk-estetiske fagene har over tid fått relativt sett lavere prioritet i norsk skole. Kan det tenkes at en ny og bedre satsing på nettopp disse fagene vil kunne bidra til å gjøre elevene sterkere i andre fag, og å gjøre dem mer robuste til å mestre skolen totalt sett? Og kan en satsing på kunstfag også bidra til å utvikle den kompetansen arbeidslivet etterspør? spurte Magnusson.

Magnusson var fornøyd med stortingsmeldingen om en mer praktisk skole, som kom tidligere i høst. Der varsler også kunnskapsministeren at hun vil sette ned et utvalg som skal se på fellesskolens rolle i fremtidens samfunn.

– Dette utvalget bør også se på betydningen av kunst- og kulturfagene i skolen, og legge opp til et langsiktig arbeid for å styrke også denne delen av norsk skole, sa hun.

Regjeringen ønsker en mer praktisk rettet skole

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun varslet en skolehverdag som vi bli mer praktisk, mer aktiv og mer variert.

– Tilbakemeldingene vi får går ut på at alle ønsker å jobbe mer praktisk. Det gjelder både skolene, lærerne og elevene, sa Nessa Nordtun. Hun var bekymret over utviklingen i deler av norsk skole, som hun mener har blitt mer teoritung, stillesittende og skjermbasert.

– Praktisk-estetiske fag har blitt nedprioritert. Men vi må og skal snu denne utviklingen, sa hun.

Kunstfag med ringvirkninger

Frokostmøtet hadde tittelen «Kan kunstfag bidra til å sikre fremtidens kompetansebehov i arbeidslivet?» Både InFutures kunnskapsoppsummering og diskusjonen i panelet tydet på at svaret var ja.

– Vi trenger en økt satsing på kunst og kunstfag – ikke bare for kunstens egen skyld, men også for de ringvirkninger kunstfagene gir når det gjelder motivasjon, bedre læring og økt trening i fremtidskompetansene, sa Camilla Tepfers fra InFuture.

Det var et standpunkt som fikk støtte fra Sigrid Røyseng, som leder regjeringens musikkutvalg, og Mette Johnsen Walker, som leder Skolenes landsforbund. Røyseng så et behov for å øke lærernes kompetanse innen musikk og andre praktisk-estetiske fag, mens Johnsen Walker la vekt på likhetene mellom matematikk og kunstfagene. – Det er brøker både i musikk og tegning, men i disse fagene lærer man på en annen måte, sa hun.

Julie Lødrup fra LO avsluttet frokostmøtet.

– Skolen legger grunnlaget for samfunnet, og for at barna skal bli den beste versjonen av seg selv. Nå skal vi utvikle skolen videre. Etter 20 år med prat må vi nå få 20 år med handling, sa Lødrup.

Se hele frokostmøtet her: