Over 100 000 unge under 30 år står utenfor utdanning og arbeidsliv. Den nye samarbeidsavtalen slår fast at alle unge har rett til en ny sjanse og alle har noe verdifullt å bidra med.

Ungdomsløftet er en felles innsats for å få flere unge som står utenfor arbeidslivet inn i jobb og omfatter de samlede arbeidsmarkedspolitiske virkemidlene for å få det til. Avtalen peker på hvor avgjørende det er at partene i arbeidslivet jobber sammen, og tar i bruk flere virkemidler for å øke andelen unge i jobb.

– I Spekter har vi i flere år tatt til orde for at hele det statlige virkemiddelapparatet må tas i bruk og at samarbeidet mellom helse, arbeid og utdanningsetatene må bli bedre på dette området. Det har også OECD påpekt, og nå ser det ut til at vi kan få dette til, sier Anne-Kari Bratten.

Avtalen slår nemlig fast at tiltak på en rekke ulike områder vil være avgjørende for å lykkes. Det gjelder spesielt utdanning og kompetanse, som vil gi unge bedre jobbmuligheter og bidra til varig tilknytning til arbeidslivet. Tilgang på helse- og omsorgstjenester, som del av en koordinert og helhetlig bistand, vil være viktig for å inkludere flere unge i arbeid. Samtidig peker avtalen også på at det forebyggende arbeidet i kommunene og tidlig innsats overfor barn og unge vil ha avgjørende betydning.

– Utfordringen nå er å utvikle gode, konkrete tiltak som blir skikkelig evaluert og kan spres slik at alle kan dra nytte av satsingen. Ikke minst må vi få en fordomsfri diskusjon om hvilke tiltak som vil ha effekt, og her må vi alle sette kjepphestene på stallen. Når vi har kommet så langt at vi i dag skriver under en slik avtale er jeg sikker på at vi skal få til det, sier Bratten.

I tillegg til myndighetene og de øvrige partene i arbeidslivet er avtalen signert av Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner, Mental helse ungdom og Unge funksjonshemmede.

Intensjonsavtalen om å få flere unge i jobb (PDF, 108KB)