Endringene i arbeidsmiljølovens bestemmelser om psykososialt arbeidsmiljø ble foreslått av regjeringen i Prop. 94 L. (2024-2025). Regjeringen skriver i proposisjonen at forslaget er moderert på bakgrunn av de kritiske innspillene fra en samlet arbeidsgiverside i høringsrunden høsten 2024 om Arbeidstilsynets opprinnelige forslag til lovendringer.  Stortingets lovvedtak er i tråd med regjeringens forslag.

– Spekter og de andre arbeidsgiverorganisasjonene er opptatt av at arbeidsmiljøet i Norge skal være fullt forsvarlig. Det er verdifullt at myndighetene og partene jobber sammen for å hjelpe virksomhetene med å ivareta disse kravene. Vi har imidlertid vært opptatt av at det ikke er manglende lovregulering som står i veien for å jobbe med forbedringer i det psykososiale arbeidsmiljøet, sier Olav Kvam, direktør for arbeidsliv i Spekter.

Arbeidsgiversiden har blant annet vært bekymret for at endringene ville innebære skjerpede krav til arbeidsgiver. Men forarbeidene til loven slår fast at de nye bestemmelsene ikke skal innebære nye krav (såkalt materielle endringer). Hensikten er å tydeliggjøre kravene til det psykososiale arbeidsmiljøet.

– Spekter er tilfreds med at regjeringen har lyttet til innspillene fra arbeidsgiverorganisasjonene. Regjeringens forslag, som nå er vedtatt av Stortinget, er en klar forbedring sammenlignet med det opprinnelige forslaget fra Arbeidstilsynet, fortsetter Kvam.

Spekter og de andre arbeidsgiverorganisasjonene har jobbet for å hindre regler som kan bidra til en individualisering av arbeidsmiljøet og økt konfliktnivå. Den nye lovteksten lister opp en rekke arbeidsmiljøfaktorer som i noen grad vil være relevante for nesten alle jobber. Blant de nye forholdene som nevnes i lovteksten er uklare eller motstridende krav, emosjonelle belastninger og arbeidsmengde og tidspress.

Nå skal det utarbeides forskrifter og nye veiledere om psykososialt arbeidsmiljø i regi av Arbeidstilsynet, og det er varslet at dette skal skje i samarbeid med partene.

– Dette arbeidet vil Spekter bidra til. Vi har hele veien ment at bedre veiledning og kompetansebygging er viktig. De eksemplene på arbeidsmiljøfaktorer som nå listes opp i lovteksten, kan også skape tvil om hva som nå kreves, selv om hensikten ikke er å innføre nye krav. Derfor er det viktig med god og tilpasset veiledning, avslutter Kvam.

Det er ikke klart ennå når de nye reglene trer i kraft.

Fakta:

Endringen som er vedtatt av Stortinget gjelder to nye bestemmelser i arbeidsmiljøloven § 4-3 om krav til det psykososiale arbeidsmiljøet:

  • Nytt § 4-3 første ledd om at “arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene i virksomheten er fullt forsvarlige”. Dette tydeliggjør gjeldende krav til arbeidsmiljøet og at krav til det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet er likestilt.
     
  • Nytt andre ledd i § 4-3 angir at krav og forventninger i arbeidet som er uklare eller motstridende, emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker, arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres samt støtte og hjelp i arbeidet er psykososiale arbeidsmiljøfaktorer. Forslaget innebærer at bestemmelsen gir eksempler på enkelte psykososiale arbeidsmiljøfaktorer virksomhetene må være oppmerksom på for å skape et godt psykososialt arbeidsmiljø.

Lovvedtaket og øvrige dokumenter knyttet til Stortingets behandling kan leses her.

Spekters høringssvar til Arbeidstilsynets opprinnelige forslag kan leses her.