- Norge må bruke ny kunnskap og teknologi til å få frem bedre produkter og tjenester

Da Bernt Reitan Jenssen tok over som administrerende direktør i Ruter for 17 år siden, hadde selskapet fortsatt en papirbasert rutetabell. - Å digitalisere denne var det første Ruter gjorde for å forbedre kundeopplevelsen. Deretter fulgte et mobilbasert billettsystem, før selskapet de siste årene har utviklet et helelektronisk transportsystem, som også tar i bruk KI, for å styre alt av busser, trikker, t-baner og båter i Oslo, fortalte han.

Særnorsk byråkrati gjøre eksport vanskelig

- De løsningene vi har skapt førte blant annet til at vi fikk Forskningsrådets innovasjonspris i 2023. Vi har dessuten tatt imot over hundre utenlandske virksomhetsledere som vil lære av vår teknologiske reise. Mange ønsker også å kjøpe løsningen vår, men særnorske byråkratiske regler forhindrer dessverre at vi som et offentlig selskap kan selge løsningen, fortalte Reitan Jenssen.

Han mente vi må bli flinkere til å dyrke en innovasjonskultur i Norge. - For å få til dette må vi blant annet våge mer, og vi må tåle at man også noen ganger gjør feil. Det er ved å feile og lære av feilene at vi også kan gjøre det bedre neste gang, slo han fast.

Svikter når gode ideer skal skaleres opp

Håkon Haugli i Innovasjon Norge var opptatt av at norske ledere gjerne kan bli flinkere til å bruke offentlige anskaffelser til å ta risiko for å øke innovasjonstakten. Han mente det til tider er litt frykt for å ta risiko blant offentlige ledere fordi de er underlagt en rekke kontrollmekanismer, både gjennom den offentlige eierstyringen, tilsyn og revisjon m.m.

Han var også opptatt at vi i Norge generelt er bedre på å skape innovasjon i smått, men at vi gjerne svikter når de gode ideene skal skaleres opp og gjøres kommersielt drivbare. Her mener han bl.a. verktøykassen som Innovasjon Norge disponerer kan hjelpe mange bedrifter, både private og offentlige, til å bli bedre.

Trenger langsiktig og stø kurs

Gro Bakstad i Vygruppen var ikke med på en påstand fra Spekterkonferansens programleder Terje Svabø om at offentlig sektor er dårligere på omstilling enn i det private.

- Jeg skal ikke klage på at jeg ikke får arbeidsro fordi Vy er offentlig eid, eller at vi er dårligere på omstilling i det offentlige enn det private. Det som er hovedproblemet for jernbanen i dag er derimot et voldsomt vedlikeholdsetterslep og manglende kapasitet, slo hun fast.

Hun viste samtidig til at vedlikehold nå er prioritert av politikerne, men forklarte samtidig at det tar tid før økt vedlikehold vil gjøre trafikksituasjonen bedre. Dessuten pekte hun på at kapasiteten på jernbanens infrastruktur i lang tid ikke har sakket akterut i forhold til veksten i antall reisende og antall tog.

- Over 90 prosent av skinnegangene i Norge er enkeltsporet jernbane – noe som gjør infrastrukturen svært sårbar. Når det skjer ting, som for eksempel kvikkleireraset i Levanger, tar det svært lang tid å rette feilene. Imens blir både godstrafikken og persontrafikken dessverre stående. Det er dessuten ikke bare skinnegangene som utgjør en begrensning, vi trenger også mer togmateriell, verksteder og depotplasser. For å løse de store dilemmaene mellom punktlighet og kapasitet trengs det en langsiktig og stø kurs med helhetlig styring, slo Bakstad fast.

Viktig med forestillingsevne

Anne Hilde Neset, direktør ved Henie Onstad Kunstsenter, la vekt på kunstens betydning blant annet når det gjelder innovasjon. Kunsten representerer en annen måte å se ting på, og forestillingsevne blir viktig for å løse utfordringene, fortalte hun.

- Jeg tror ikke det å lede en kunstinstitusjon er annerledes enn å lede andre virksomheter, men kunsten blir ofte plassert i en «nice to»-bag, og ikke i en «need to»bag, sa Neset. Hun pekte på at kulturen har mange positive samfunnseffekter.

- Kulturen var ikke nevnt i Perspektivmeldingen. Men i Totalberedskapsmeldingen er kulturen med. Der snakker man om kultur som viktig for motstandsevne, ytringsfrihet, tillit og fellesskap, som er viktig å ha i et fungerende demokratisk samfunn.