Se hele konferansen her:

 

Sammen med Norsk Eiendom, NBBL og Fagforbundet frykter Spekter nå at byene tømmes for kompetanse.  

– Mangelen på boliger får direkte konsekvenser for arbeidsmarkedet. Spekters medlemmer rapporterer om knapphet på arbeidskraft på tvers av alle sektorer. Den langsomme boligbyggingen i pressområder forsterker denne tendensen. Nå ber vi om en boligpolitikk som spiller på lag med arbeidsmarkedet, sier Odd Erik Stende, viseadministrerende direktør i Spekter. 

Rapporten «Bolighorisont 2030» fra Samfunnsøkonomisk analyse, som er bestilt av Norsk Eiendom, NBBL og Spekter, viser at etterspørselen etter sentrale boliger er ekstremt høy, men at det bygges altfor lite der folk faktisk vil bo. Nordmenn er faktisk villige til å betale 43 300 kroner ekstra per kvadratmeter for å bo i Oslo sentrum, heller enn å bo 25 minutter unna.  

Arbeidstakere flytter bort fra storbyene

En særlig utfordring, ifølge analysen, er at arbeidstakere i aldersgruppen 35–55 år i økende grad flytter bort fra storbyene. Dette er arbeidstakere i sin mest produktive fase, med både erfaring og utdanning – og som trengs i både offentlig og privat sektor. 

Rapporten konkluderer med at det må bygges 73 prosent flere boliger i Oslo og Bergen enn i dag for å dempe prispresset. I Stavanger er behovet en økning på 59 prosent, i Trondheim 49 prosent, og i Tromsø 47 prosent.  

For Oslo tilsvarer det å bygge 26.395 boliger på under fem år, i Bergen 10.959, i Trondheim 11 107, i Stavanger 5845 og i Tromsø 4237. Til sammenligning ble det i hele fjor igangsatt bare 13.874 boliger over hele landet. 

Regjeringen har lovet igangsetting av 130 000 nye boliger innen 2030. Alle organisasjonene mener det haster å sikre at en stor andel av disse faktisk bygges i byene, der folk jobber og vil bo. 

– Boligene i pressområdene er i ferd med å bli tilgjengelige kun for de kapitalsterke. Det er svært bekymringsfullt at vanlige folk ikke kan bo i nærheten av jobbene sine. Får denne bosettingstrenden festet seg, vil det påvirke hele samfunnet, sier Tone Tellevik Dahl, administrerende direktør i Norsk Eiendom.  

Rapporten peker på at kostnadsdrivende reguleringer, lange planprosesser og omfattende krav til leilighetsstørrelse og sammensetning gjør det ulønnsomt å bygge boliger der behovet er størst.  

– Rapporten avkler den seiglivede myten i norsk boligpolitikk om at boligmarkedet er helt uregulert. Det er det stikk motsatte som er tilfelle. Vi har riktignok ikke prisregulering, men selve byggeprosessen er tungt regulert – noe som koster både tid og penger, for utbyggere, byråkrati, boligkjøpere og skattebetalere, sier Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i NBBL. 

Norges nest viktigste marked

Rapporten fra Samfunnsøkonomisk analyse ble lagt fram på Boligpolitikkdagen 2025 torsdag 12. juni, et samarbeid mellom Spekter, NBBL, Norsk Eiendom og Fagforbundet.

– Boligmarkedet er Norges nest viktigste marked, sa Erling Røed Larsen, forskningssjef i Samfunnsøkonomisk analyse, da han presenterte rapporten. Det viktigste markedet er arbeidsmarkedet, sa han videre. Men de to må ses i sammenheng.

– Hvis boligmarkedet ikke virker, virker ikke arbeidsmarkedet. Og hvis boligene blir for dyre, vil arbeidsmobiliteten gå ned, sa Røed Larsen.

I en panelsamtale mellom Spekter, NBBL, Norsk Eiendom og Fagforbundet la Odd Erik Stende vekt på at boligpolitikken er full av paradokser.

– Det er et politisk område som er fullt av festtaler og mye velvilje. Samtidig er det lite handling. Jeg synes det er merkelig at et område som i så stor grad fungerer som en ulikhetsgenerator ikke har en større politisk interesse, sa han.

– Vi i Spekter er også veldig opptatt av det siste paradokset: Hvordan et boligmarked i åpenbar ubalanse slår inn i et arbeidsmarked på vei inn i ubalanse. Da får vi en dobbel negativ effekt, fortsatte han.

– Realistisk med 130 000

Boligpolitikkdagen inneholdt også innlegg fra Hilde Midsem, sjeføkonom i NBBL, og Kim Astrup, professor ved NIBR, som hver for seg tok for seg situasjonen i boligmarkedet. Det samme gjorde en panelsamtale mellom Daniel Siraj, administrerende direktør i OBOS, Andreas Eskelund, administrerende direktør i Studentsamskipnaden i Oslo, og Tone Tellevik Dahl, administrerende direktør i Norsk Eiendom.

I tillegg holdt arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holthe en innledning om boligmarkedets påvirkning på arbeidsmarkedet, men Hans Christian Sundlie, direktør for kunnskap i Husbanken, blant annet tok for seg behovet for å bistå kommunene med bedre planlegging frem i tid. Han møtte så Kjell Arild Johansen, ordfører i Andøy, og LO-sekretær Kathrine Haugland Martinsen i en panelsamtale om bl.a. behovet for en riktig miks av tilgjengelige boliger.

Førsteamanuensis Erling Dokk Holm ved NMBU oppfordret så politikerne til å komme med dristige forslag som kunne få boligpolitikken på dagsorden i valgkampen. Det var oppspillet til et politisk panel bestående av statssekretær Martin Østtveit Moe (Ap), Hans Andreas Limi (Frp), Ann Kristine Lindestad (H) og Birgit Oline Kjerstad (SV).

Statssekretær Østtveit Moe mente regjeringens mål om 130 000 igangsettelser innen 2030 var realistisk, men møtte motbør fra de andre i panelet. Både Limi og Linnestad tok for seg mengden reguleringer i boligmarkedet, mens Kjerstad blant annet var opptatt av politikernes ansvar for å bruke boligmarkedet til å utvikle samfunnet.

Viktig for velferdsutbygging

Også Odd Erik Stende håper boligpolitikk blir en del av den kommende valgkampen. Han etterlyser et bredere samfunnsmessig perspektiv i debatten.

– Politikerne må forstå den store samfunnsbetydningen boligbygging har. I dag er det for få som interesserer seg. I etterkrigstiden så vi hva boligbygging betydde for velferdsutbyggingen av Norge. Det er en tankegang vi må tilbake til, sa han.

Fakta om rapporten «Bolighorisont 2030» 

Rapporten ser på hva som bremser boligbyggingen og hva som kan få opp byggetakten igjen.  

Eksempler på bremser: 

- Rekkefølgekrav, standardkrav, sammensetningskrav, størrelseskrav, saksbehandlingstid, tomtekostnad og færre gode tomter, politikere for sent involvert, fokus fra Oslos Plan- og bygningsetat på teknisk og eksteriør, ikke boligvolum og pris, liten politisk vilje for bygging, urbaniseringsmotstand hos innbyggere i form av “not in my backyard”-tekning, lav terskel for innsigelse, manglende tillit og uforutsigbarhet. 

Viktige tiltak for å få opp boligbyggingen: 

  • Nasjonale føringer på hva en kommune kan kreve av rekkefølgekrav  
  • En byggteknisk forskrift (og andre forskrifter) som har færre krav, og der samfunnsøkonomi balanseres opp mot nytteverdi 
  • Nasjonale insentiver for å stimulere kommunene til å bygge mer og raskere 
  • Færre krav ved bygging av studentboliger og seniorboliger  
  • Utvidelse av Husbankens kapital og mandat til å omfatte byggelån til studentboliger i privat regi, tilskudd til utleieboliger og seniorlån 
  • Revidering av innsigelsesinstituttets rolle, bruk, omfang og makt