Omstillingsbehovet blir ikke mindre fremover, fortalte Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Spekter, da hun innledet på arrangementet «Ja – vi trenger flere offentlige reformer» i regi av Posten Bring i Arendal denne uka. Budskapet hennes var at Norge blant annet står foran store demografiske endringer som vil kreve at både offentlige virksomheter og næringslivet finner nye og smartere måter å løse utfordringene på.

Bratten løftet frem Posten Bring som eksempel på en vellykket omstilling. Virksomheten har gått fra fra 2 536 postkontorer i 1990 til fem i dag, men de er supplert av 1 400 Post i butikk og 2 000 pakkebokser. – Det har gitt et bedre tilbud til kundene, sa hun.

Økende tvil om politikkens omstillingsevne

Hun er derimot i tvil om hvorvidt politikerne er klare til å fortsette denne typen nødvendig omstilling.

– Min oppfatning er at virksomhetene fortsatt står klare for å drive omstillingsarbeidet videre. Men er norske politikere like klare? Jeg er ikke i tvil om at de fleste politikere er enige i at vi har omstillingsbehov, men jeg tviler av og til på om politikken nå er i stand til å samle seg om de beslutningene, kompromissene og tiltakene som må til, sa Bratten, som også uttrykk for at utviklingen her går i gal retning.

– Jeg er mer i tvil nå enn jeg var for noen år siden om politikkens evner på dette området. Fra mitt ståsted mener jeg å kunne se politikken er mindre opptatt av kompromisser, forlik og langsiktighet enn før. Kombinasjonen mye oljepenger og en generasjon politikere som har lite mengdetrening i prioriteringer, gjør at omstillingskraften synes svekket, sa hun.

Tre nøkkelfaktorer for vellykket omstilling

Ifølge Bratten er det særlig tre forutsetninger politikerne må levere på dersom Norge skal lykkes med de nødvendige omstillingene fremover.

Den første er forutsigbarhet og langsiktighet. – Hele 40 prosent av topplederne i våre medlemsvirksomheter sier at de ikke har en økonomisk forutsigbar situasjon til at de kan planlegge 3-5 år frem i tid. Store omstillinger trenger langsiktighet. Det viser erfaringene fra Spekters virksomheter, sa Bratten.

Den andre faktoren er ryggdekning og legitimitet, slik at både ledere og ansatte må vite at de har politisk støtte til å gjennomføre nødvendige, men upopulære, grep. Her pekte hun særlig på den økende detaljstyringen fra politisk hold av offentlig eide virksomheter. – To av tre toppledere i Spekter sier at detaljstyring svekker handlingsrommet til å utvikle og omstille virksomheten. Det er også til ettertanke at halvparten av lederne sier at de bruker så mye tid på å rapportere til myndighetene, at det går utover primæroppgavene deres. Det blir altså mindre jernbane, mindre sykehus, mindre innovasjon fordi tiden går med til å rapportere – til myndighetene, fortalte hun.

Den tredje faktoren er strukturreformer. – Det er mye som ikke er bærekraftig i offentlig sektor fremover. Strukturreformer er tvingende nødvendig, i en tid med lavere tilgang på arbeidskraft til å løse oppgavene, sa hun, og pekte på pensjonsreformen som et eksempel på en vellykket reform fra et nesten samlet politisk miljø.

Kundebehov og samfunnsgevinster

Behovet for langsiktighet gikk også igjen i en panelsamtale mellom virksomhetsledere, ledet av Petter Børre Furberg, konsernsjef i Posten Bring. Der deltok Gro Bakstad, konsernsjef i Vy, Kjerstin Braathen, konsernsjef i DNB, Nina Schanke Funnemark, direktør i Skatteetaten, og Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge. Viktigheten av helhetlig styring, fokus på kundebehov og deling av vellykkede piloter ble også løftet frem, og dagen ble avsluttet med et politisk panel bestående av Sverre Myrli (Ap) og Håkon Snortheim (H), som tok med seg utfordringene fra Spekter og virksomhetene videre.