Ledelsen sakker akterut
Norges konkurransekraft

Jan Fougner har rett når han skriver at Norges arbeidsrettslige konkurransekraft svekkes. Samtidig svekkes både lederes handlingsrom og vår felles innovasjons- og omstillingsevne, skriver Anne-Kari Bratten i DN.
Dette debattinnlegget ble publisert i Dagens Næringsliv 18.02.2025.
Jan Fougner skriver i DN 06.02. at arbeidsgivere møter en økende rettsliggjøring av medarbeidernes arbeidshverdag. Det kan gi en mer konfliktfylt arbeidssituasjon, noe vi blant annet ser i den økende mengden varslingssaker.
Det har Fougner helt rett i. Rettsliggjøringen av forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er likevel bare en del av en større utvikling. Vi ser stadig flere eksempler på at lederes handlingsrom svekkes, og på at lederes tid i stadig større grad går med til å håndtere en økende mengde aktivitets- og rapporteringskrav.
De nye kravene har gjerne gode intensjoner, enten det er Stortingets nye åpenhetslov eller bærekrafts- og personvernreguleringer sendt hit fra EU. I sum trekker de likevel ressurser vekk både fra ledernes utviklingsarbeid og fra virksomhetenes kjerneoppgaver.
Såpass ulike Spekter-medlemmer som Den Norske Opera og Ballett, Avinor, NRK og Posten Bring har alle gått til det skritt å ansette egne fagfolk– i sistnevnte tilfelle en egen enhet – som har som hovedoppgave å rapportere på alt som faller utenfor den vanlige finansielle rapporteringen som alle aksjeselskaper uansett skal drive med.
Når dette kombineres med skiftende reguleringer og rammebetingelser svekkes dette handlingsrommet ytterligere. Fougner nevner selv innleieforbudet, som har sitt utgangspunkt i forhold som først og fremst gjorde seg gjeldende i byggebransjen i Oslo-området. Det har ført til en vidtrekkende og ideologisk innstramming av regelverket for innleie, som rammer enkelte virksomheter særlig skjevt.
I stedet for å gå tilbake på innstrammingene har regjeringen valgt å perforere regelverket med en rekke unntak, som i seg selv krever ressurser fra virksomhetene å holde seg oppdatert på.
De såkalte styringspartiene våre virker mindre villige enn tidligere til å inngå brede, langsiktige forlik som sikrer forutsigbarhet – med pensjonsreformen og senere tilpasninger til denne, som et hederlig og ofte nevnt unntak. I stedet preges norsk politikk i for stor grad av en trekkspill-effekt, der en tone som trekker instrumentet ut snart følges opp av neste tone der trekkspillet dras sammen igjen.
Lederne i Spekters medlemsvirksomheter står klare til å levere på sine samfunnsoppdrag. De står også klare til å drive mer effektivt, omstille virksomhetene og finne nye og innovative måter å utføre arbeidet på. Det er en krevende prosess å stå i når man ikke vet hvilken vei trekkspillet beveger seg ved neste korsvei.
Skal vi styrke den arbeidsrettslige konkurransekraften må også ledernes handlingsrom økes. Lederne må vises mer tillit og gis mer langsiktighet enn i dag. Ledelse på norsk er også samarbeid med de tillitsvalgte på alle nivåer. Jan Fougner har helt rett i at dette må på dagsorden mellom partene i arbeidslivet fremover.
Anne-Kari Bratten
administrerende direktør i Spekter