Dette er et innlegg av Spekters administrerende direktør, Anne-Kari Bratten, i Dagens Næringsliv 7. september 2024 (Teksten er også gjengitt under).

Kringkastingsrådet fikk 700 prosent flere klager i fjor enn året før, Arbeidstilsynet 18 prosent flere. På to år økte klagene til Helsetilsynet med 55 prosent. Fra 2008 til nå har NTNU fått 500 prosent flere klager på karakterer. Dette er fortjenestefullt avdekket av DN i det siste. De fleste klagene skal behandles etter Forvaltningsloven, Offentlighetsloven og/eller diverse særlover, med sinnrike prosesser og grundige utredninger.

I mange tilfeller kan det også klages på at klagen ikke førte frem, men da til et nytt organ, som også skal utrede og vurdere. Ikke bare i offentlig sektor, men også i aksjeselskaper og foretak omfattet av Offentlighetsloven, jobber tusenvis av mennesker samvittighetsfullt for å sørge for at legalitetsprinsippet, saksbehandlingsinstrukser, innsynsregler med mer ivaretas. De skal også hensynta det ypperste EU har gitt oss de siste årene, nemlig GDPR, som er innviklet, til dels ubegripelig, og som noen ganger trumfer en lov, andre ganger ikke.

Virksomhetene som skal håndtere disse klagene, hadde ikke problemer med å få dagene til å gå fra før, blant annet med rapportering. Bare i Spekters medlemsvirksomheter, sier 8 av 10 toppledere at de bruker opp til en dag i uken på rapporterings- og dokumentasjonskrav. Flere sier at de bruker så mye tid på å rapportere avvik (fordi det er avvikene myndighetene spør etter, ikke gode resultater), at de ikke har ressurser til å jobbe med utvikling for å hindre avvikene.

Offentlighetslovens formål er godt, nemlig å gi alle rett til innsyn i hva forvaltningen driver med og hvordan skattepengene brukes. Samtidig fører blant annet GDPR-reglene til at virksomheter underlagt offentlighetsloven, bruker årsverk på å sladde sensitive opplysninger før innsyn gis. Ofte er det imidlertid nettopp sensitive opplysninger media egentlig vil ha, altså det de ikke får innsyn i. Dermed er sladdingen ofte til ingen nytte, fordi de snacksy opplysningene noen tror de har fått ferten av, er unntatt offentlighet, omfattet av GDPR og uansett ikke kan utleveres. Finnes det noe mer meningsløst enn å bruke timer på å sladde ord og tall i full forvissning om at dokumentet vil havne i søpla ti sekunder etter at mottakeren har fått det? Nærmere brudd på Arbeidsmiljølovens forutsetninger om at alle har rett til meningsfullt arbeid kommer man knapt. Her må imidlertid Arbeidsmiljøloven vike for Offentlighetsloven.

Mange virksomheter må for tiden også kommunisere med helt ukjente personer, organisasjoner eller nasjoner(?), anonymisert med tøysenavn som «ola@nordmann.com» eller «security@kartlegging.no» krever utlevert navn, adresse og andre personlige opplysninger til for eksempel «alle som jobber med sikkerhet hos dere».

Med loven i hånd, kan de helt anonymt få informasjon nok til å lage seg databaser over alle som jobber med kritisk infrastruktur, bygningssikring eller IT i sykehus, på jernbanen eller veinettet, uten å oppgi formål. Det er liten grunn til å tro at GDPR-regelverket overholdes blant dem som ikke en gang selv opplyser om hva de heter og hvorfor de vil ha slike opplysninger.

Samtidig forventer myndighetene at vi alle skal skjerpe oppmerksomheten på sikkerhet og beredskap. Vi må identifisere oss med BankID for å levere søppel på gjenbruksstasjonen i Oslo, eller for å få informasjon fra Vegvesenet om hvem som eier den feilparkerte bilen som har stengt innkjørselen vår. Alias som «Donald Duck», «Elvis Presley» eller «Mor Theresa» kan derimot sende en epost, og med bare få unntak få tilsendt informasjon fra saksdokumenter, journaler og lignende register, uten at vi aner om de har et kriminelt forsett, jobber for en nasjon med fiendtlige hensikter eller bare er skøyere.

Det bør være mulig å ha en diskusjon om lovverket uten å svekke de demokratiske hensynene som ligger bak Offentlighetsloven.

Mine varmeste tanker går til virksomhetsledere som får stadig mindre økonomisk handlingsrom, stadig mer å bruke folk og ressurser på, samt stadig flere nye bestemmelser å forholde seg til.