- Det går helt fint å bli sjef, man må bare prioritere hardt noen år, for det er ikke alltid mulig å rekke både å være leder, ha perfekt interiør og rene vinduer til enhver tid. Kvinner har ikke mindre muligheter enn menn for å nå topplederjobben hvis de er rett under den, men forskningen viser at de må ville og våge, påpekte hun.

AFF/ FiftyFifty-programmet inviterte under Gnistuken til refleksjoner rundt hva som kan gjøres for å få opp likestillingstempoet, særlig knyttet til å få flere kvinner i ledende posisjoner.

I rapporten «Kvinners veier til topps i norsk næringsliv», beskrev BI-professor Tom Colbjørnsen at menn og kvinner har nøyaktig den samme sjansen for å nå toppsjefstillingen, dersom de er rett under den. Men kvinner må ville og våge, og en del kvinner hopper av lederkarrieren før de når toppen, eller de forblir på mellomledernivå. Dette begrunner de med at de synes de får for lite igjen for anstrengelsene.

- Kvinner må altså både ville, tørre og prioritere å ta seg bryet med å nå topposisjonen, sa Bratten.

Arbeidslivet og politikken må fortsette å bidra

Hun tok videre til orde for at norsk arbeidsliv må fortsette praksisen og innsatsen for å legge til rette for at både kvinner og menn kan ta lederoppgaver og likevel leve gode liv, å speide etter talenter, og oppfordre talentene til å ta på seg lederoppgaver.

Til de folkevalgte hadde hun en klar melding:

-Ikke tøys med den fedrekvoten. Menn tar ikke mer pappaperm enn de må, i hvert fall har de ikke gjort det hittil. så de kan godt tvinges til å ta den tredjedelen som nå er dedikert dem. Det bidrar til mer likestilling i både familien og i arbeidslivet, påpekte hun.

Burde ikke ha innført kvoteringskrav

Fra 1. januar 2024 er det innført lovkrav om at store og mellomstore selskaper skal ha minst 40 prosent kjønnsbalanse i styret. Dette skal innføres gradvis i perioden 2024 og 2028.

Bratten mente disse kravene aldri burde ha vært innført.

- Kvinnelige ledere er kvalifisert, de er ikke kvotert.  Kvinnelige styremedlemmer bør også være kvalifisert, ikke kvotert. De burde i hvert fall ha sluppet spørsmål og spekulasjoner rundt hvorvidt de er kvalifisert eller kvotert, nå som kravet om minst 40 prosent kvinner i styrene i store og mellomstore selskaper gradvis implementeres, fastslo Bratten.

Mer måling og rapportering er ikke veien å gå

Spekter har lenge tatt til orde for at enda flere krav om rapportering og måling av status neppe er veien gå for mer likestilling.

Noen av Spekters medlemmer bruker ressurser i årsverksstørrelse bare på den såkalte «aktivitets- og redegjørelsesplikten» i Likestillingsloven. Konsekvensen er at det blir brukt mindre ressurser på å arbeide med mangfold, inkludering og likestilling fordi man må bruke ressurser på å rapportere på det man gjør, eller ikke gjør - for det er stort sett det virksomhetene blir spurt mest om: Rapporter på avvik – ikke resultater.

Det finnes større likestillingsutfordringer enn kvinneandelen i ledelse

Bratten minnet videre om at vi i Norge har langt større likestillingsutfordringer enn om andelen kvinnelige ledere er 38, 45 eller 50 prosent. Kvinner har 60-70 prosent høyere sykefravær enn menn – og mesteparten av denne forskjellen kan ikke forklares. Flere kvinner enn menn opplever seksuell trakassering. Menn har mer kapital, og høyere lønnsinntekter. Dessuten finnes det fortsatt mange kvinner som er milevis unna økonomisk og sosial selvstendighet fordi de ikke får lov til å lære seg norsk eller å ta seg en jobb. Unge jenter blir hvert år sendt utenlands og tvangsgiftet. 

- Jeg sier ikke dette for å ta oppmerksomhet vekk fra dagens viktige tema om kvinner i ledelse, men fordi jeg synes det er viktig å bruke stemmen vår til å snakke om slike likestillingsutfordringer også, sa Bratten.