Kontinuerlig utvikling er svaret

På Spekters sykehuskonferanse innledet Jon Magnussen, professor i helseøkonomi, med å beskrive målene for helsetjenesten som likeverdig tilgang på helsetjenester, høy kvalitet i tjenestene og effektiv ressursbruk. Han gikk deretter gjennom kompleksiteten i modellen og slo nøkternt fast at det ikke finnes en idealmodell som imøtekommer alle mål og ønsker.  

- Alle modeller vil ha målkonflikter og koordineringsproblemer, slo han fast.   

Fag er også politikk og vice versa

Han snakket videre om at helsetjenesten er preget av en både faglig-teknisk dimensjon og en politisk dimensjon, og at de to ikke kan vurderes uavhengig av hverandre.  

- I praksis er det aldri slik at fag bare er fag eller at politikk bare er politikk. Noen ganger er fag også politikk og vice versa, sa han.  

Han beskrev hvordan han oppfatter situasjonen i helsetjenestene i dag ved å slå fast at alle modeller vil være utsatt for kritikk og slites over tid.  

- Inntrykket fra dagens debatt er at helseforetaksmodellen er roten til det meste som er galt i spesialisthelsetjenesten, og samtidig at det forvaltningsmessige skillet mellom primær- og spesialisthelsetjenesten er roten til alt som er vondt i koordineringen av de ulike tjenestene. Uansett hvilken organisering vi velger, vil vi oppleve ressursknapphet, og ressursknappheten vil alltid tolkes som en svakhet ved modellen, sa han, før han kom over på hva som etter hans mening kan være løsningen på dagens viktigste utfordringer.  

Bedre samordning, tydelig prioritering og likeverdige tjenester er avgjørende  

- De tre viktigste stikkordene for meg er bedre samordning og samhandling, tydeligere prioritering og fortsatt likeverdige tjenester, innledet han. - For å oppnå dette mener jeg vi må begynne å bygge store nok bygg og IKT-systemer som fungerer. Deretter må vi slutte å belønne aktivitet som har lav dokumentert nytte. Vi må videre gi både kommuner og sykehus insentiver til reell samhandling. Sist, men ikke minst må sektoren styres med forutsigbarhet og stabilitet. oppsummerte han.  

Kontinuerlig utvikling er best 

Etter sin innledning ble Magnussen spurt om hvorvidt han støtter en reform av dagens helseforetaksmodell eller ei: Til det svarte han: - Alle ting må endres. Om du kaller det å justere eller reformere er jeg ikke så opptatt av. Vi må kontinuerlig vurdere virkemiddelbruken opp mot målene og de rammebetingelsene vi til enhver tid har. Mitt korte og enkle svar er derfor kontinuerlig utvikling, sa han.  

Hva vil Helsereformutvalget foreslå? 

Daglig leder i Fagforbundet, Lars Erik Flatø, sitter som medlem i Helsereformutvalget, som har fått i oppdrag å utrede og foreslå nye modeller som skal kunne gi en mer enhetlig og sammenhengende helsetjeneste for framtida.  

Flatø innledet med å definere noen pasientgrupper som ikke blir godt nok ivaretatt i dagens helsetjeneste, bl.a. skrøpelige eldre, pasienter med flere kroniske tilstander, barn og unge med store og sammensatte behov og personer med psykiske lidelser og rusproblemer.  

- For disse gruppene ser vi at vi hittil ikke har lyktes med å skape mer sammenhengende tjenester på tvers av nivåer, sa Flatø, og slo fast at en viktig del av utvalgets mandat nettopp er å foreslå en løsning med «mer integrerte tjenester» med mer sammenhengende tjeneste med mindre samordningsutfordringer på tvers av spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.  

- Mer integrerte tjenester betyr i praksis at vi skal foreslå en modell som både har ett forvaltningsnivå med ansvar for alle tjenester, hvor alle ansatte har samme arbeidsgiver og hvor inntektsstrømmene for aktiviteten kommer fra samme sted, slo han fast. 

Utvalget utreder i hovedsak seks ulike modeller 

Flatø fortalte at utvalget i hovedsak diskuterer seks ulike modeller:  

1. Kommunene tar totalansvar for både primær- og spesialisthelsetjeneste, med sykehus som interkommunale selskaper 

2. Etablering av et særskilt, nytt folkevalgt forvaltningsnivå organisert gjennom fire regioner 

3. Fylkeskommunene tar ansvar for all helsetjeneste 

4. Statlig ansvar for all helsetjeneste 

5. Forsikringsbasert modell 

6. Åpning for differensierte løsninger basert på ulikheter i kommuners bæreevne 

Han gikk deretter kort inn på hva som vil være fordeler eller ulemper med de ulike modellene og hvor realistiske de egentlig er i virkeligheten, uten å ta direkte stilling til hva utvalget vil anbefale.  

- Felles for alle modellene er at de vil gi en endret arbeidsgivertilknytning for sykehusene. Alle vil dessuten ha høy risiko ved iverksetting og samtidig gi et tvilsomt grunnlag for bred politisk tilslutning, innrømmet han.  

Vil også utrede en justering av dagens modell 

Han slo derfor samtidig fast at utvalget også vil foreslå justeringer av dagens helseforetaksmodell, bl.a. med å vurdere om det er oppgaver som kan ivaretas bedre på et annet forvaltningsnivå enn i dag, muligheter for at helseforetakene og kommunene kan eie tjenestetilbudet i fellesskap, og hvorvidt det finnes andre finansieringsløsninger som understøtter en bedre samhandling enn i dag.

Se hele konferansen her: