Dette innlegget ble publisert i DN 13.11.2025.

I denne ukens D2 får vi en kraftig advarsel mot bruk av KI. Den som advarer, er Karen Hao. Hun er kåret til en av verdens 100 mest innflytelsesrike mennesker innen KI. Da må vel norske ledere ta hennes KI-varsku på alvor? Eller?

Det enkle er ofte det mest fristende. Klare fronter. Tydelige budskap. KI er frelse! Nei, KI er fandens verk! Det enkle er fristende, men ofte ikke det beste. Riktig håndtering av KI er å forstå nyansene. Derfor har Spekter gitt inFuture i oppdrag å utvikle en beredskapsradar for fremtidens KI-arbeidsliv. Sammen med noen av Norges største og viktigste virksomheter har vi belyst de store usikkerhetene knyttet til KI.

Radaren viser at Hao har noen poenger:

KI gjør at vi ikke anstrenger oss, men bare triller ut en masse «AI slop». Ja, studier viser at vår menneskelige hjerne er hardkodet til å ta snarveier. KI forsterker denne menneskelige tendensen ved å friste oss til intellektuell latskap. Det skjer delvis ved at vi ikke tar oss bryet med å ettergå plausible svar fra KIen, og delvis ved at KI gir oss et oppblåst selvbilde, slik at vi går løs på oppgaver vi ikke behersker.

KI gir ikke de forventede økonomiske gevinstene. Ja, det er riktig at en del ledere begynner å bli desillusjonerte med sine KI-satsinger. Blant annet har flere lagt merke til de oppsiktsvekkende funnene fra MIT, om at 95 % av KI-piloter feiler. Kanskje siteres rapporten likevel oftere enn den leses. Årsaken til feilede piloter er ikke teknologien. Årsaken er høy bruk, men lav transformasjon

Og det er transformasjon vi trenger.

Mangelen på kompetent arbeidskraft er en av våre største utfordringer. Helse- og omsorgssektoren alene vil ha et behov for 180 000 flere ansatte frem mot 2060, forutsatt dagens arbeidsinnsats per bruker. Dette er vesentlig mer enn den antatte økningen i samlet sysselsetting i økonomien, som kun er på rundt 75 000 personer. Analyser av norske forhold viser at full KI-adopsjon tilsvarer en verdiskaping på nær 500 milliarder kroner. En fjerdedel av den norske arbeidsstyrken forventes å kunne frigjøre minst 20 % av arbeidstiden ved hjelp av KI. Det er blant kunnskapsarbeiderne potensialet er størst. Mens automatiseringspotensialet ligger på ca 13 % for dem med grunnskole- eller videregående fagutdanning, ligger den på hhv 20 % og 23 % for dem med bachelor- og masterutdanning.  

Svaret er altså ikke å advares bort fra KI. Vi anbefaler heller at norske ledere

  • Gjennomfører en beredskapsøvelse for KI, gjerne ved hjelp av en beredskapsradar. Hvilke er våre største usikkerheter knyttet til KI? Hvor galt kan det gå om vi ikke gjør noe annet enn vi har en plan for i dag? Hvor bra kan det bli om vi gjør de riktige tingene? På den måten avdekkes hvor handling er viktigst for å utløse mulighetene i KI, og samtidig demme opp mot utfordringene.
  • Konsentrerer seg om gevinstene, ikke teknologien, gjerne ved å trene på teknologisk forestillingsevne. Se ikke på hva teknologien kan akkurat i dag, men hva vi rimeligvis må forvente at den kan 35 år frem i tid. Still dere så spørsmålet; hva betyr det for våre kunder og brukere, for våre konkurrenter, for våre tjenester og hvordan vi løser våre oppgaver?
  • Oppgraderer til HR 2.0, gjerne ved å lage strategi for forvaltning av humankapitalen. HR som endringsledere må komme mer på banen. På samme måte som vi ikke har råd til å la være å utnytte mulighetene KI byr på, har vi heller ikke råd til at KI skaper strekk i laget, hvor noen løper for fort og blir intellektuelt late, mens andre hektes av med svak digital selvtillit.

Spørsmålet er ikke om KI er frelse eller fandens verk, det er hva må vi gjøre for å fremme det første, og demme opp mot det siste.

Anne-Kari Bratten, adm. dir Arbeidsgiverforeningen Spekter
Camilla AC Tepfers, partner rådgivnings- og analyseselskapet inFuture