– Ikke vær redde for krig, men vær forberedt

Spekters frokostmøte om samfunnssikkerhet og beredskap samlet en rekke aktører fra norsk samfunnsliv, og ble åpnet av administrerende direktør Anne-Kari Bratten. Spekters medlemsvirksomheter har en helt sentral rolle i totalberedskapen, fortalte hun. Mange forvalter kritisk infrastruktur og velferdstilbud som skal fungere og levere best mulig også i utfordrende situasjoner.

Samtidig tyder de politiske signalene på at virksomhetenes økte kostnader til beredskap må dekkes innenfor eksisterende budsjettrammer.

– Vi går inn i en tid der det økonomiske handlingsrommet blir trangere. Prioritering vil ikke lenger bety å bevilge mer penger, men også å velge noe bort. Hvis Spekters medlemsvirksomheter skal styrke samfunnssikkerheten og beredskapen innenfor ordinære budsjettrammer, blir det nødvendigvis reduksjon i deres ordinære aktiviteter. Dette må myndighetene også kommunisere tydelig, sa Bratten.

Hun viste til at NRK nå bruker rundt 100 millioner kroner i året på digital sikkerhet, Avinor bruker om lag 70 millioner kroner på forsterket grensekontroll, og Operaen må styrke vaktholdet ved demonstrasjoner og markeringer. Samtidig har Ruter gjennomført sikkerhetstester av deres kinesiske busser, mens Norsk Helsenett har ansatt 15 «etiske hackere» som skal forsøke å bryte seg inn i virksomhetens egne IKT-systemer. Alt må dekkes innenfor de ordinære budsjettrammene.

– Skal vi lykkes med dette må lederne gis nødvendig handlingsrom og ryggdekning til å foreta nødvendige omstillinger og effektiviseringer i sine virksomheter. Da må vi unngå politisk detaljstyring. Det undergraver tilliten til ledere og utfordrer ledernes legitimitet, sa Bratten.

Mindre detaljstyring gir mer rom for prioritering

Regjeringen har besluttet at 2026 skal være et totalforsvarsår. Hensikten er at alle deler av samfunnet skal bli bedre til å takle en krisesituasjon, fortalte justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.

– Ved å være forberedt på krig, så er vi også forberedt på det som vi garantert kommer til å bli truffet av igjen, som cyberangrep, ekstremvær, og andre hendelser. Ved å forberede oss i den aller spisseste enden, vil vi få veldig mye igjen lavere ned i krisespekteret, sa hun.

Statsråden støttet også Brattens ønske om mindre detaljstyring.

– Vi skal gi klare styringssignaler, men på effekt og resultater, ikke på virkemidler. Vi skal ikke fortelle hvor mange politihester som skal gå i gatene i Oslo, sa Aas-Hansen. Hun la vekt på at mindre detaljstyring vil gi virksomhetene mer rom til å prioritere.

Krevende sikkerhetspolitisk situasjon

Statsrådens innledning ble etterfulgt av en panelsamtale mellom assisterende PST-sjef Inga Bejer Engh, Vigdis Grønhaug, assisterende direktør i Nasjonal sikkerhetsmyndighet, og Elisabeth Longva, avdelingsdirektør i Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap. De la vekt på at Norge nå står i en krevende sikkerhetspolitisk situasjon.

Etterpå fortalte Bernt Reitan Jenssen, administrerende direktør i Ruter, om hvordan de undersøkte risikoen ved de kinesiske bussene som brukes i hovedstadsområdet. – Vi ble lei av at man spekulerte i om det var trygt å kjøre disse bussene. Vi ønsket å bytte ut spekulasjonene med innsikt, fortalte han.

Frokostmøtet ble avsluttet med en panelsamtale mellom Inger Cathrine Bryne, administrerende direktør i Helse Vest RHF, Bente Hayes, administrerende direktør i Sykehusinnkjøp HF, Petter-Børre Furberg, konsernsjef i Posten Bring AS, og kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen. De kunne fortelle om hvordan Spekters medlemsvirksomheter forbereder seg på å ta del i den norske totalberedskapen.

– Spesialisthelsetjenesten skal forberede seg på krig, sa Bryne. – Vi føler et stort ansvar i å ivareta vår del av totalberedskapen i en mulig krigssituasjon.

Se hele frokostmøtet her: