Gjermund Eide har et tiår bak seg som militær rådgiver for NATOs tidligere generalsekretær Jens Stoltenberg. På Spekterkonferansen i dag tok han til orde for en opptrapping av den norske støtten til Ukraina. Ikke siden andre verdenskrig har Europa vært vitne til en så brutal og omfattende krig som krigen i Europa, sa Eide.

– Krigen i Ukraina har snart vart i 1 000 dager. Da krigen begynte trodde mange, og vi i Nato fryktet, at Ukraina ville kollapse i løpet av få dager. Det skjedde ikke – tvert om. Men krigen koster, sa Eide til årets Spekterkonferanse, som hadde «Alltid beredt» som tittel.

– Jeg tror det er et allment synspunkt, særlig i Nato, at vi burde gjort mer for Ukraina mellom 2014 og 2022. Kanskje hadde vi da unngått krigen. La oss ikke havne i en situasjon hvor vi i 2026 tenker at vi skulle gjort mer for Ukraina i 2024, fortsatte Eide.

– Vi må derfor ta i enda hardere i dag, for å sikre at Ukraina overlever som suveren stat. Det gjelder særlig oss i Norge, med den formuen vi har. Og hvis ikke vi bidrar mer – hvem da? spurte han.

Økt fare for sabotasje i Norge

Også Arne Christian Haugstøyl, direktør for Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), trakk frem at krig og konflikt påvirker Norge selv om vi ikke er en direkte del av krigføringen.

– For første gang siden andre verdenskrig advarer etterretningstjenesten og PST mot forhøyet sabotasjetrussel her i Norge, sa Haugstøyl.

– Jeg opplever at vi står i en perfekt storm. Vi blir møtt av mange ulike metoder fra de som vil stjele informasjon og drive sabotasje. Dere som driver virksomhetene, som er førstelinja vår, må ta den situasjonen på alvor. Dette er ikke noe myndighetene klarer å demme opp for alene, sa NSM-direktøren til Spekters medlemsvirksomheter.

Haugstøyl mener alle i virksomhetene må engasjeres i sikkerhetsarbeidet, og ikke bare virksomhetslederne.

– Det er mindre klare skiller i dag mellom statens sikkerhet, virksomhetenes sikkerhet og sikkerheten til den enkelte ansatte, fortalte Haugstøyl. – Det som mangler hos mange er en kartlegging av verdiene sine, av hvilken del man er av en verdikjede, og hva de forvalter som kan få betydning hvis de blir tatt ut gjennom et cyberangrep eller på annen måte blir kompromittert.

Tror vi undervurderer trusselen fra Kina

Selve krigen i Ukraina er bekymringsfull. Men enda mer krevende er det at krigen forener totalitære regimer i verden, sa Gjermund Eide. Kina er det landet som holder den russiske økonomien gående. Uten Kina ville den russiske krigsmaskinen stanse opp, fortalte han.

– Jeg tror vi undervurderer den potensielle trusselen fra Kina. Kina tenker langsiktig og investerer i infrastruktur som de kanskje ikke trenger i dag eller i morgen, men kan få bruk for senere. Vi er i en vanskelig balanse med Kina, for selvfølgelig skal vi handle med Kina, men vi må vite hva vi gjør, og vi kan ikke sette oss i et avhengighetsforhold med Kina, sa Eide.

Også Haugstøyl var opptatt av å unngå en avhengighet av kinesisk teknologi. Det er ikke nødvendigvis noe problem at det er en viss andel kinesiske biler på europeiske veier, fortalte han. Men dersom andelen blir for høy, gir det en konsentrasjonsrisiko.

– Vi må ikke komme i den situasjonen som mange europeiske land opplevde da Russland stengte igjen gasskranene, der dette kan oppstå også med teknologi fra Kina hvis vi skulle havne i fryseboksen, sa Haugstøyl. 

Eide mente våre verdier og våre demokratier nå er satt under press.

– De som samler seg på russisk side har ett formål, nemlig å bryte ned den verdensorden og det internasjonale regelverket vi har bygget opp etter annen verdenskrig. De ønsker at store naboer skal bestemme over små, og bryte ned prinsippet om at enhver stat er suveren. Hvis det er den kampen Ukraina kjemper så må vi kjenne vår besøkelsestid, sa Eide.