Denne kronikken av Odd Erik Stende, viseadministrerende direktør i Spekter, Steffen Handal, leder av Unio og Hans-Erik Skjæggerud,  leder av YS, ble publisert i Dagsavisen 5. mai 2026

En ny tid, et nytt maktlandskap

Det har gått hele 23 år siden den forrige maktutredningen la viktige grunnlag for vår forståelse av maktforholdene i det norske samfunnet. På disse årene har både verden og Norge vært gjennom omfattende endringer, både i politikken, forvaltningen, media, arbeidslivet og ikke minst i våre europeiske og globale omgivelser.Tiden er overmoden for en ny og grundig kartlegging av maktstrukturen i Norge. Det har også leder av Ytringsfrihetskommisjonen Kjersti Løken Stavrum og Norsk Journalistlag tatt til orde for. LO har også støttet kravet om en ny maktutredning.

Flertall på Stortinget?

Partiet Rødt varslet i høst et forslag i Stortinget om en ny maktutredning og statsminister Støre har vært åpen for ideen om en ny maktutredning. Det har også leder av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, Per Willy Amundsen. (FrP) som har argumentert for at en slik utredning i så fall forutsetter et bredt mandat

Vi er enige! 

En slik utredning vil ikke bare bidra til å opplyse befolkningen, men også gi oss ny kunnskap og innsikt som kan bidra til å styrke tilliten til demokratiet, trepartssamarbeidet og våre institusjoner.

Ap, Frp og Rødt har til sammen et flertall på Stortinget, og vi håper disse og flere partier kan finne sammen om et vedtak om ny maktutredning. Rødt fremmet nylig sitt forslag som nå er til behandling i Kontroll- og konstitusjonskomiteen,

Store endringer siden 2003

Verden har ikke stått stille siden 2003. Geopolitisk uro har fått større betydning for Norge. Vi har opplevd regimeskifter i viktige land, deriblant USA, som har skapt usikkerhet rundt den regelstyrte verdensordenen og svekket tilliten til institusjoner som FN og NATO. Samtidig krigen i Ukraina og og uro i Midtøsten gjort at sikkerhetspolitiske spørsmål igjen står høyt på dagsorden. NATO og EU har vokst, og Norge forholder seg til et helt annet internasjonalt landskap enn for to tiår siden.

På hjemmebane har Oljefondet vokst fra 850 milliarder kroner i 2003 til mer enn  20 000 milliarder kroner i dag.

Dette har gitt Norge en økonomisk maktposisjon som få kunne forutse, med store konsekvenser for både politikk og samfunnsforhold. Hvor vidt den norske staten er mektigere enn noen gang, skal ikke vi ha sagt. Men det er ingen tvil om at den er rikere enn noensinne.

Et mer sammensatt samfunn

Vi er 1 million flere innbyggere nå enn for 23 år siden. Befolkningssammensetningen har endret seg markant. Vi blir flere innbyggere, og vi blir stadig eldre.

Mens det i 2003 bodde rundt 333 000 innvandrere i Norge, er det i dag i underkant av 1 million innvandrere.

Samtidig står over 700.000  personer i yrkesaktiv alder uten arbeid eller utdanning, ifølge NAV.

Dette har betydning for alt fra arbeidsliv og velferd til politisk deltagelse og offentlig debatt.

Samtidig er det politiske landskapet mer fragmentert: Vi har flere partier over sperregrensen, og de to tradisjonelle styringspartiene Høyre og Ap har til sammen kun hatt flertall tre ganger etter de sju siste stortingsvalgene. Et positivt trekk ved forrige valg var den markante økningen i valgdeltakelse blant unge.

Endringer i partifinansiering, med en dobling av eksterne bidrag og store private annonsekampanjer, bidrar til et nytt og mer komplekst maktbilde.

Partifinansieringen er dramatisk endret i den forstand at i 2024 og 2025 har partiene fått 282 millioner kroner fra eksterne bidragsytere – en dobling sammenlignet med 2009-valgkampen. Når det endelige regnskapet blir klart, kan totalsummen på pengegaver til partiene stige til 342 millioner kroner, anslår rapporten der 23 forskere har bidratt.

Medienes rolle og nye påvirkere

Medielandskapet er også dramatisk forandret. Sosiale medier, influencere og andre ikke-redaktørstyrte medier har fått større påvirkningskraft.

Vi har også siden 2003 fått flere og større PR-byråer med betydelig påvirkningskraft. Det siste skriver Thomas Spence om boka Demokrati til salgs som nylig ble utgitt

Samtidig kjemper tradisjonelle medier mot (med?) tapte annonseinntekter til globale giganter som Google og Meta.

Dette utfordrer offentligheten og den åpne debatten – selve livsnerven i demokratiet.

Arbeidslivet

Arbeidslivet har også endret seg. Trepartssamarbeidet fungerer fortsatt , men styrkeforholdene innad i samarbeidet er ikke lenger de samme. Organisasjonsgraden er nå på om lag 50 %, og den synker spesielt i privat sektor. Færre arbeidstakere dekkes av tariffavtaler. Dette kan på sikt svekke den kollektive forhandlingsmakten, som har vært avgjørende for stabilitet og likhet i det norske arbeidslivet og samfunnet.

Nødvendig med ny kunnskap

Når samfunnet endrer seg så raskt og så grunnleggende som nå, blir det også viktig å vite hvem som faktisk har makten, hvordan den utøves, og hvem som står utenfor. Uten oppdatert kunnskap risikerer vi at viktige endringer skjer i det stille – og at demokratiet svekkes. En ny, grundig makt- og demokratiutredning vil gi oss innsikt i dagens maktforhold og være et verktøy for å sikre at makt fortsatt utøves på folkets vegne, til fellesskapets beste.

Kunnskap om makt

Norge står overfor et nytt maktlandskap. Den forrige maktutredningen ga oss verdifull innsikt, men tiden har løpt fra dens forutsetninger, funn og konklusjoner.

Danskene er allerede i gang med sin maktutredning Magtutredningen 2.0 som er et omfattende forskningsprosjekt over flere år. Det finnes nok mange og kanskje rimeligere måter å gjennomføre en ny maktutredning på i Norge.

Men dersom vi skal sikre åpenhet, tillit og et velfungerende demokrati, må vi tørre å spørre på nytt: Hvem har makten i dagens Norge, og hvordan utøves den? Er den åpen eller skjult og hvordan påvirker det samfunnet? Svaret får vi best gjennom en ny maktutredning – med ny kunnskap og innsikt for alles beste.

Derfor oppfordrer våre tre organisasjoner partiene på Stortinget til å stemme for forslag om en ny makt- og demokratiutredning.