Tallene SSB har publisert, er deres anslag over lønnsveksten i Norge for perioden november 2024 til november 2025. Disse tallene gir ikke et fullstendig bilde. Partene sitter nå sammen i Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU), der man i fellesskap kommer frem til tallgrunnlaget for forhandlingene.

Nasjonal lønnsvekst på 5 prosent

SSB-tallene viser blant annet at den nasjonale lønnsveksten for hele arbeidslivet anslås til 5 prosent i fjor, altså 0,6 prosentpoeng høyere enn den anslåtte normen fra frontfaget som var på 4,4 prosent.

Den sterke veksten skyldes blant annet sterk vekst i bonusutbetalinger, som i 2025 økte med 11,7 prosent.

- Som kjent er det dårlig med bonusordninger i stat, kommuner og helseforetak, så dette bidraget til lønnsveksten må ha kommet i privat sektor, sier Bratten.

Hovedtrekkene er ikke nødvendigvis representative

I SSBs tallmateriale fremkommer det at blant annet også at lønnsveksten har vært høyere blant de høytlønte enn blant de lavtlønte i 2025.

- Det har over mange år vært oppslutning om at vi i Norge skal ha et samfunn der lønnsforskjellene mellom folk ikke er for store. Men det er ikke nødvendigvis et problem at noen grupper får mer og andre mindre lønnsvekst i et enkeltår. Det kan være gode grunner til det, blant annet hva arbeidsmarkedet trenger av kompetanse. Jeg vil anta det også vil være en del variasjoner mellom de ulike forhandlingsområdene, som vi vil kunne si mer om når det foreligger mer detaljerte tallgrunnlag, sier Bratten.

Bratten minner om at Norge på generelt grunnlag fortsatt har et arbeidsmarked med langt mindre lønnsforskjeller mellom ulike yrkesgrupper og personer med ulik utdanningslengde enn i mange andre land.

Utfordrende hvis lønnsveksten tar av i den uorganiserte delen av arbeidslivet

Bratten understreker at det også er grunn til å følge nøye med på om lønnsveksten nok en gang komme til å være sterkere i den uorganiserte delen av arbeidslivet enn i den organiserte, slik den har vært i perioden 2022-2024. Disse tallene foreligger foreløpig ikke for 2025.

-Omtrent halvparten av arbeidslivet er uorganisert. Det vil merkes hvis de holder lønnsfest over tid, og stadig bruker lønn langt mer aktivt i konkurransen om arbeidskraften, sier Bratten.

- Tar lønnsveksten virkelig av i det uorganiserte arbeidslivet, vil det selvsagt også gi oss i de tariffregulerte forhandlingsområdene som tradisjonelt viser inntektspolitisk ansvarlighet en stor utfordring med å holde igjen lønnsveksten. Mange av våre medlemmer sliter jo også med å få tak i den kompetansen de trenger, avslutter hun.

Tallene som vil bli brukt som grunnlag for lønnsoppgjørene er forventet å komme fra Det teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene 13. februar.

Lønnsoppgjøret i Spekter starter tentativt 15. april.