– Vi er ikke alltid enige, men vi deler forståelsen av utfordringsbildet, og vi har et felles ansvar gjennom det organiserte arbeidslivet, sa Bjørn Skrattegård, forhandlingsdirektør i Spekter. Han pekte på at hovedavtalen ikke bare er et sett regler, men en samarbeidsarena i virksomhetene.

– Hadde det ikke vært for tillitsvalgte og hovedavtalen, hadde vi heller ikke hatt et trepartssamarbeid, slo Skrattegård fast. Han trakk også fram at arbeidslivet møter store endringer: knapphet på arbeidskraft, ny teknologi og økende individualisering.

– Dette er ikke forhold som skal reguleres direkte i avtaleteksten, men de må ligge som et bakteppe for dialogen mellom partene, sa Skrattegård. Han advarte i tillegg mot at den økende graden av individualisering i arbeidslivet kan svekke interessen for organisering og tillitsverv, og mente det var nødvendig å følge nøye med på utviklingen i organisasjonsgraden.

Også Unio-leder Steffen Handal og LOs nestleder Henriette Jevnaker fremhevet verdien av å ha en hovedavtale som plattform for samarbeidet.

– Vi kjenner hverandres kunnskapsgrunnlag og møtes jevnlig for å drøfte spørsmål, sa Handal, som også la vekt på at gode tariffavtaler kan være et viktig virkemiddel for en generasjon som er opptatt av å skille mellom jobb og fritid.

Jevnaker pekte på hvordan tett samarbeid på alle nivåer har gitt en mer produktiv arbeidsstokk, og hun løftet fram ungdoms behov for trygghet og forutsigbarhet i arbeidslivet.

De tre paneldeltakerne var tydelige på at hovedavtalen fortsatt er og skal være fundamentet for samarbeid i arbeidslivet – og at den gir partene et nødvendig rom for å møte nye utfordringer.