Helseberedskap og nasjonal beredskap går hånd i hånd

Gjermund Eide, som har lang fartids både fra Forsvaret og som rådgiver for Jens Stoltenberg i Nato, tok utgangspunkt i egne erfaringer da han snakket om viktigheten av helsetjenesten i et beredskapsperspektiv. Blant annet fortalte han at da han var sjef for de norske styrkene i Afghanistan lot han aldri mannskapene operere lenger ut fra hjemmebasen enn «den gylne timen» - som i praksis betyr at et helikopter, eller et annet transportmiddel, skal være i stand til å rykke ut og bringe sårede soldater tilbake til kvalifisert kirurgisk hjelp innenfor en times tid.

- Dette handler ikke bare om sikkerheten for soldatene, men den moralske forpliktelsen. De skal vite at dersom noe skjer, så får de hjelp raskt og de får den beste medisinske behandlingen vi kan tilby. Dette mener jeg vi også kan ta lærdom av her hjemme, slo Eide fast.

Må øke beredskapen

Eide tok deretter utgangspunkt særlig i hvordan krigen i Ukraina definerer behovet for en helt ny beredskapstenkning i Norge – både militært, men også for hele det norske totalforsvaret – hvor helsetjenesten er en svært viktig del.

- Gjennom at Sverige og Finland nå har blitt Nato-medlemmer har Norge fått en ny rolle ved at vi vil være mottaksland for en alliert styrke som kommer for å støtte land øst for oss. Et framtidig scenario for helsetjenesten i Norge er derfor at vi får et utvidet ansvar ut over våre egne grenser, der skadde soldater blir sendt fra øst til Norge for medisinsk behandling. For å være forberedt på en slik situasjon må Forsvaret og helsetjenesten øve sammen. Jevnlige øvelser er en forutsetning for å faktisk lykkes den dagen behovet for en slik felles innsats faktisk blir alvor, slo han fast.

Ingen er tilstrekkelig forberedt ennå

Etter sin innledning ble Eide spurt om han mener vi er godt nok forberedt på en mulig krise eller krig i Norge i dag.

- Verken Forsvaret eller politiet er tilstrekkelig forberedt. Da ville det være rart om helsetjenesten er det, svarte han retorisk. - Samtidig har helsetjenesten den fordelen at de er i aktivitet og øver på pasientbehandling hver dag. Det er de samme fagfolkene som skal brukes i krig som i fredstid. Dette er en fordel, men vi trenger å øke kapasiteten til å ta imot store mengder pasienter, og å øve mer på dette, sa han.

Vi må øve for å vite om planene vil fungere

Direktør Marit Lind i Helse Nord var også opptatt av helseberedskap og samarbeidet med Forsvaret. Hun viste til den nylige avholdte øvelsen Cold Respons, som Forsvaret og Helse Nord gjennomførte bl.a. ved Narvik sykehus. I denne øvelsen kom det et tog med 100 skadde soldater fra Finland som sykehuset skulle ivareta.

- Min viktigste refleksjon etter denne øvelsen er at vi kan ha så mange og gode planer vi bare vil, men om vi ikke øver på denne typen situasjoner så vet vi egentlig ikke om planene vil fungere. Jeg opplever at vi gjør gode ting og beredskapen er absolutt styrket de siste årene, men vi har fortsatt langt igjen, slo hun fast.

Jobber aktivt for å styrke helseberedskapen

Lind fortalte at Helse Nord allerede har kommet et godt stykke på vei når det gjelder å øke beredskapen, bl.a. ved å utarbeide planer og modeller for hvordan de skal jobbe ved en krise eller krig.  

– Men sykehusene i nord kan ikke løse en stor krisesituasjon alene. Derfor har de regionale helseforetakene etablert et samarbeid for å se helseberedskapen i hele landet under ett. Vi jobber bl.a. med å kartlegge hvilke ressurser og personell vi faktisk har, og hvilke av disse vi kan forvente å få beholde i en kritisk situasjon. Videre ser vi på hvordan vi ruster oss best mulig innenfor de ressursene vi til enhver tid har til rådighet, fortalte hun.

Se hele konferansen her: