Forrige helg gikk hotell- og restaurantarbeidere organisert i Fellesforbundet og Parat ut i streik etter at de ikke kom til enighet med NHO Reiseliv. Etter hva vi kan lese på deres egne nettsider, streiker de blant annet for at ordningen med forskuttering av sykepenger, som ble en del av meklingsløsningen i frontfagsforhandlingene, også skal gjelde for dem.

LO-leder Kine Asper Vistnes har sagt at denne sykepengeløsningen må følges opp i alle andre etterfølgende forhandlinger. Dette er oppsiktsvekkende. Skal vi sikre fortsatt oppslutning om frontfagsmodellen må autonomien til etterfølgende oppgjør bevares. Det er ulike utfordringer og ulike behov i de ulike tariffområdene, og det bør være helt selvsagt at vi får ordne opp oss parter imellom i hvert og ett av dem. Det er krevende nok å følge opp den økonomiske normen.

Et skjørt frontfag kan bli enda skjørere

Lønnsveksten for frontfaget – altså industrioverenskomsten - har nå to år på rad endt med et betydelig høyere resultat enn det frontfagspartene selv anslo som ramme, og som vi andre fulgte opp. I fjor ble resultatet for industriarbeidere 4,9 prosent, mot anslått ramme 4,4 prosent. Året før ble det endelige økonomiske resultatet 5,7 prosent, mens anslått ramme på forhånd var 5,2 prosent. I Spekters virksomheter holdt vi oss til rammen begge disse årene. Frontfagsrammen skal virke som en norm over tid, men det sier seg selv at oppslutningen om frontfaget står i fare for å bli svekket om trenden med at frontfaget selv sprekker på rammen skal fortsette. Frontfaget er skjørt nok som det er.

I år krever altså LO at en bestemmelse om forskuttering av sykepenger som frontfaget ble enige om, også må gjelde resten av arbeidslivet, og det pågår nå en streik som blant annet dreier seg om dette.

Også i 2024 hevdet LO at resten av arbeidslivet skulle følge opp og protokollere en såkalt «kompetansereform» som Norsk Industri i NHO og Fellesforbundet i LO var blitt enige om i frontfagforhandlingene for industrien. Spekter fikk da krav fra ulike deler av LO om at denne løsningen skulle følges opp også hos oss, selv om dette ikke ville passe hos våre medlemsvirksomheter, eller løse noen problemer der. Vi som representerer andre deler av arbeidslivet, hadde jo ikke behov for noen blåkopi av denne løsningen, og kravet ble selvsagt avvist.

Både i 2023, 2024 og nå i 2026, ble partene i frontfaget også enige om å bruke en relativt stor andel av lønnsoppgjøret på å gi høye og like kronetillegg til alle, og dermed en mindre del til forhandling lokalt. Tradisjonen tro, har LO og YS i alle disse oppgjørene krevd nøyaktig samme innretning hos oss i Spekter. Vi i Spekter har lenge – også i år - akseptert å gi de samme kronetilleggene til LOs og YSs grupper i våre bedrifter, som det LO og YS har forhandlet frem i frontfaget. Det er likevel ingen grunn til å tro at dette automatisk skal gjelde i årene som kommer. Spekters medlemsvirksomheter har ulike utfordringer og behov. Den økonomiske innretningen som passer i frontfagsoppgjøret, passer ikke nødvendigvis for alle andre. Blir for store deler av lønnsoppgjøret låst til like kronetillegg til alle, blir mulighetene for å fordele og tilpasse lønn etter blant annet hensynet til å rekruttere og beholde kompetanse, behov for utjevning, kompetanseutvikling eller andre viktige forhold dårligere. Derfor har vi i Spekter gjort LO og YS oppmerksom på at dersom LO/YS og NHO fortsetter med høye, sentrale tillegg, og mindre rom for lokale forhandlinger innenfor rammen, så kommer vi i langt større grad enn hittil til å ville diskutere hvilken linje vi skal legge oss på.

Ved å forvente at andre forhandlingsområder skal følge opp annet enn selve lønnsvekstnormen, svekker altså frontfagspartene oppslutningen om sitt eget eneste – og svært viktige - mandat: Nemlig å sette en norm for nettopp lønnsveksten. Blant annet konkluderte Holden 3-utvalget, der partene var representert, med at de etterfølgende oppgjørene skal følge opp den økonomiske rammen, ikke innretning på tilleggene eller andre tiltak.

Sykepengeforskuttering må ikke gjelde alle

I år er det altså forskuttering av sykepenger som er saken norsk arbeidsliv allerede nå har sin første streik på, og som vi vet at er blitt bruddårsak i flere påfølgende oppgjør der mekling venter.  I Spekter er ikke denne problemstillingen spesielt aktuell, da de fleste av Spekters medlemmer allerede forskutterer sykepenger. Vi parter skal i fellesskap gå gjennom praksis fremover.

På generelt grunnlag mener Spekter det er helt uakseptabelt å forvente at arbeidsgiver skal måtte legge ut for at ikke NAV gjør jobben sin i tide. For mange mindre virksomheter vil det kunne være svært økonomisk krevende å måtte «låne ut» penger til staten for at ansatte skal kunne forsørge seg også når de er syke. Dette er statens ansvar, og det er grunnleggende urimelig at arbeidsgiver skal måtte forskuttere sykepenger utover de 16 dagene arbeidsgiver allerede betaler for.

Store sosiale reformene kommer ikke fra frontfaget

Nestleder Henriette Jevnaker i LO, har nylig hevdet at  «Frontfaget historisk har gått i front for sosiale reformer, som har blitt innført bredt i norsk arbeidsliv». Det er å pynte på fortellingen om norsk velferdsutvikling. Historisk sett har nemlig mange store sosiale reformer først blitt innført i statlige virksomheter, før de har blitt innført i privat sektor. For eksempel ble både full lønn under sykdom, obligatorisk tjenestepensjon for alle og betalt foreldrepermisjon introdusert for statlig ansatte før det enten ble lov- eller tariffestet for privat sektor.

At frontfaget skal ha en tradisjon for å sette dagsorden for sosiale- eller arbeidslivsrelaterte reformer som skal gjelde for alle, er altså ikke riktig.

Som NHO-leder Ole Erik Almlid nylig slo fast: «Oppgjørene må tilpasses virkeligheten og forutsetningene i den enkelte bransje, og dette er faktisk en viktig forutsetning for at frontfagsmodellen og det organiserte arbeidslivet skal fungere.»

Det er godt sagt, og noe alle som nå skal forhandle videre i andre oppgjør bør legge seg på minnet.