Spekterkonferansen 2025 har overskriften «Hvis ikke vi i Norge?», og omstilling og produktivitet er blant temaene. Anne-Kari Bratten peker på at Norge står overfor store omstillinger, men hun mener samtidig Norge har gode forutsetninger for å lykkes med dette arbeidet.

– Vi har en kompetent befolkning, høy skattevilje, høy intern tillit og en politisk tradisjon om å samles om kompromisser. Det kan gi oss fortrinn, sa Bratten.

Likevel ser hun noen barrierer for omstillingen. En av dem er at de folkevalgte ikke våger eller klarer å prioritere, nå som både økonomien og ikke minst arbeidskrafttilgangen blir strammere fremover.

– Det hadde vært bra for produktivitetsutviklingen om noen flere oppdager skjønnheten i en solid samfunnsøkonomisk analyse. Da ville vi neppe hatt diskusjoner om hverken Stad skipstunnel eller Nord-Norgebanen. Man ville heller ikke vegret seg så mye for å iverksette varige reformer rundt for eksempel kommunestruktur, sa Bratten.

– Mindre kostnadskrevende å forebygge enn å reparere

Bratten pekte videre på at NAV neste år skal betale ut nesten 8,2 millioner kroner i timen, og det kun til sykepenger. Sykefraværet i Norge er nå 100 prosent høyere enn gjennomsnittet i de andre nordiske landene. Samtidig øker antall uføre, særlig blant unge.

– Altfor mange unge faller ut av utdanningssystemet. 9 av 10 nye unge uføre har bare grunnskole. Dette er ikke Norge verdig, sa hun.

Bratten mener løsningen er å starte innsatsen mot utenforskap tidligere enn i dag. I en ny artikkelsamling som Samfunnsøkonomisk analyse har utarbeidet for Spekter, foreslår professor Mari Rege ved Universitetet i Stavanger en rekke tiltak som kan settes inn allerede i barndommen. Blant forslagene er styrket foreldreveiledning på helsestasjonene og mer veiledet lek i barnehagene.

– 100 000 under 30 år står utenfor arbeid og utdanning, og mange av dem har hatt en krevende oppvekst. Forslagene til Rege vil kunne innebære krav om mer ressurser til både helsestasjon og barnehager, men jeg mener de er verdt å vurdere. Det er generelt bedre og mindre kostnadskrevende å forebygge fremfor å reparere sa Bratten.

Omstilling krever handlingsrom

Omstillingen skjer på den enkelte arbeidsplass. Derfor mener Bratten det er et paradoks at handlingsrommet for ledere har blitt snevrere, samtidig som omstillingsbehovet har økt.

– Blant Spektermedlemmene sier nesten to av tre toppledere at nettopp detaljstyring fra politiske myndigheter begrenser deres ledelsesmessige handlingsrom, til for eksempel å omstille virksomheten, fortalte Bratten. Fire av ti ledere blant Spekters medlemmer mener samtidig at omfanget av rapportering, tilsyn og kontroll hindrer økt produktivitet.

I tillegg viser en ny undersøkelse at mer enn hver tredje leder i Spektervirksomhetene har opplevd å bli varslet på om påståtte kritikkverdige forhold, mot 16% av lederne i privat sektor – men at kun 13-15 prosent av de undersøkte varslene omhandlet noe kritikkverdig.  

– Jeg bagatelliserer absolutt ikke dette, for enhver varsling som konkluderer med at noe kritikkverdig har skjedd, er én for mye. Det er likevel til ettertanke at i offentlig tilknyttet virksomhet handlet 13% av varslene om faglig uenighet, mot bare 4% i privat sektor, sa Bratten.

– Utvikler dette seg, må reglene i arbeidsmiljøloven tydeliggjøres, slik at ikke varslingsinstituttet blir en arena for omkamp på saker.

Avslutningsvis viste Bratten til at Spekterkonferansen for noen år siden hadde tittelen «Ingen går i fakkeltog for helheten».

– Hadde jeg visst det jeg vet i dag, hadde jeg spart den tittelen. For nå trenger vi mer enn noen gang å ta til etterretning at alt henger sammen med alt, sa hun.