Partene i arbeidslivet var 4. november invitert til et møte med helse- og omsorgsministeren rundt regjeringens kommende Helsepersonellplan 2024.  Anne Turid Wikdahl advarte her for konsekvensene dersom en fersk EU-dom som gir deltidsansatte økt godtgjøring for ekstravakter, får gjennomslag også i norsk arbeidsliv. Spekters holdning er at norsk rett allerede er i samsvar med EØS-retten.

26 prosent som jobber heltid, vil ønske deltid

– I Spekter er vi bekymret for konsekvensene dersom det skal bli slik at en deltidsansatt skal ha rett til overtidsbetaling når de tar på seg ekstravakter. I dag lønnes slike vakter med timelønn. Overtid inntreffer for deltids- og heltidsansatte på samme tidspunkt, og det er når man har arbeidet tilsvarende hel dag eller uke for en heltidsstilling. Økt godtgjøring for ekstraarbeid vil kunne føre til at flere som jobber heltid i stedet ønsker å redusere sin stilling, for å heller ta på seg ekstravakter som er godt betalt, sa Wikdahl.

Opinion har på vegne av Spekter og KS kartlagt dette i en spørreundersøkelse. Den viser at hele 26 prosent av de heltidsansatte i Norge vil vurdere å redusere stillingen dersom det blir bedre godtgjort for ekstraarbeid. Totalt utgjør dette 540 000 ansatte.

– En slik massiv reduksjon i arbeidstilbudet vil både forverre de bemanningsutfordringene vi allerede står i, og ikke minst bidra til ustabilitet og uforutsigbarhet i arbeidsplanleggingen. Det er et politisk handlingsrom i denne saken, og vi ber om at regjeringen tar hensyn til de særlige utfordringene helsesektoren står i og som vil forverres dersom disse reglene innføres, sa Wikdahl.

Bemanningsutfordringer særlig i helgene

Hun kom også inn på en annen viktig utfordring for bemanningssituasjonen i helsesektoren, nemlig mangelen på personell i helgene.

– Hele fem offentlige utvalg har siden 2004 dokumentert at deltid blant annet oppstår som følge av mangel på personell i helgene. – Det er slik at dersom man jobber hver tredje helg, må man ha 30 prosent flere hoder for å få en turnus til å gå opp i forhold til lovens krav om hver annen helg. 

– Dersom de ansatte ikke ønsker å jobbe flere helger enn i dag, er det flere timer i helgene, for eksempel 12,5 timers vakter, som er løsningen. Det vil redusere behovet for deltid betydelig, og dermed redusere behovet for antall hoder. Spekter har beregninger som viser at behovet for ansatte kan bli redusert med 33 prosent ved innføring av slike vakter. Dersom slike tiltak kan føre til at deltidsandelen blir 10 prosent, mot dagens 30 prosent, vil det kunne gi 11 000 nye årsverk, forklarte hun. 

Det betyr imidlertid at dagens arbeidstidsbestemmelser må opp til vurdering. – Ordinære arbeidstidsordninger kan ikke lenger være gjenstand for forhandlinger lokalt. Det er nødvendig med økt forutsigbarhet rundt ordningene, sa Wikdahl.