En travel vår hos riksmekleren
Lønnsoppgjøret:

Det er kø i døren hos riksmekleren denne våren. Det er påfallende at et flertall av meklingene ser ut til å være knyttet til spørsmålet om forskuttering av sykelønn. Riksmekleren skal dermed bidra til å løse det som strengt tatt er en politisk sak, skriver Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Spekter.
At NAV ikke utbetaler sykepenger raskt nok, bør løses av politikerne, ikke av riksmekleren. Men nå er det engang slik at forskuttering av sykelønn er blitt en del av lønnsoppgjørene.
Vi kan lese av protokollen fra frontfaget, altså industrioverenskomsten mellom Fellesforbundet og Norsk Industri, at disse partene har satt ned et utvalg som blant annet skal drøfte tariffpartenes ansvar for frontfagsoppgjørene. Holden II-utvalget fra 2003 definerte at hensikten med frontfagsmodellen er å anslå økonomisk norm for lønnsoppgjørene, og at det ikke er grunn til at andre forhold ved lønnsoppgjørene, slik som profil og gjennomføring av sosiale reformer, skal bestemmes gjennom oppgjørene i frontfaget alene. Dette ble støttet også av Holden III-utvalget i 2013. Partene var representert i begge utvalgene.
Frontfagsmodellen har over tid vist seg som en god modell for sysselsetting og vekst i Norge, og må ha nødvendig troverdighet også fremover.
Det er derfor viktig at frontfagspartene anslår normen for den nasjonale lønnsveksten som vi andre har forpliktet oss til å følge opp, men det må ikke skapes forventninger om at resten av arbeidslivet automatisk skal måtte adoptere andre elementer de måtte avtale.
Det som passer i industrien, passer ikke nødvendigvis i for eksempel transportbransjen, teatre, sykehus eller i kommunene – og vice versa.
Frontfagets legitimitet blir ikke mindre viktig i tiden som kommer, hvor Norge skal omstilles til å møte både det grønne skiftet, beredskapsutfordringer og en økende andel eldre i befolkningen. Arbeidskraftutfordringene er en realitet i hele arbeidslivet allerede. Alles kamp mot alle om arbeidskraften må unngås slik at ikke lønnsveksten tar av, prisveksten øker og rentene må settes opp ytterligere.
Samtidig må frontfagsmodellen være fleksibel nok til å fungere i et svært presset arbeidsmarked. Det betyr blant annet at de ulike tariffavtalene må være godt tilpasset virksomhetene de gjelder for i denne nye virkeligheten. Kanskje må man også se nytt på hvordan produktivtetsvekst i offentlig sektor også kan koples inn i lønnsoppgjørene. Det er en krevende øvelse i seg selv.
Politiske spørsmål må løses slik at de treffer alle virksomheter.
I saken om forskuttering av sykelønn er det foreslått av flere å se på den løsningen man hadde under pandemien. Det kan være et godt sted å starte.
En slik løsning vil nettopp treffe alle virksomheter, og dermed skapes det heller ikke fordeler for den uorganiserte delen av arbeidslivet.
Da kan også riksmekleren bruke tiden på å løse uenigheter om lønns- og arbeidsvilkår, og ikke alt mulig annet som egentlig er en konsekvens av politiske valg og prioriteringer.