I USA har Donald Trump bedt private selskaper om å avslutte sine tiltak innen mangfold, likestilling og integrering. Amerikanske skoler fikk to uker på å kvitte seg med mangfoldstiltak – hvis ikke mistet de føderal støtte. I flere land har ikke kvinner stemmerett.

I Norge er likestillingsdebatten blitt elitistisk – politikerne diskuterer om 19-åringer med 6 i snitt på videregående skal få kjønnspoeng på studier på NTNU og om hvor mange kvinner det bør være i styrer i aksjeselskaper, men de lukker øynene for at det fremdeles er kvinner i Norge som mangler økonomisk selvstendighet

Blant mine aller første minner er at min mormor fortalte om suffragettene. Suffragettene, sa mormor, var noen flotte kvinder. Hun sa kvinder med D, og hun kunne fortelle at suffragettene i hennes barndom gjennomførte ulovlige aksjoner. De kastet seg foran hester og ble drept, de satte fyr på seg selv - alt for den gode saks tjeneste.

Den gode saks tjeneste den gang var kvinners stemmerett i Storbritannia. Min mormors beundring for suffragettene smittet over på meg. Jeg ble voldsomt inspirert av dette. Jeg ble en kvinnesakskvinne før jeg var fem år.

Troen på økonomisk selvstendighet

Et annet tidlig minne er fra da jeg gikk på barneskolen på 70-tallet. Jeg skjønte raskt at jeg var annerledes. Jeg var nemlig den eneste i klassen uten en hjemmeværende mor. Ikke bare jobbet moren min, hun jobbet til og med heltid.

Hun var og er en sterkt tilstedeværende mor, men hun hadde troen på dette med økonomisk selvstendighet og hadde vært utpreget nøye i valg av ektemann – han mente også det var lurt at både kvinner og menn jobbet.

Det ble et spetakkel uten like på Blommenholm skole på 70-tallet da mamma insisterte på konferansetimer på kveldstid og ikke midt på dagen. Fremdeles kan jeg huske hvordan lærerne bikket skrått med hodet og lurte på om jeg var veldig lei meg fordi jeg var nøkkelbarn.

Selv var jeg 22 år da Gro Harlem Brundtland ledet den såkalte kvinneregjeringen i 1986. Når jeg ser bildene av Gro og kvinneregjeringen på Slottsplassen i dag, kan jeg fremdeles kjenne hårene reise seg på armene mine. Det var så sterkt for meg, - som ung kvinne med forkjærlighet for suffragettene som brant seg på bålet bare noen tiår tidligere – blant annet for at det skulle bli mulig for Gro Harlem Brundtland å bli regjeringssjef selv om hun var kvinne.

Kvinner bør slippe spørsmål om kvotering

Min mors karriere var et resultat av hennes egne prioriteringer. Slik var det også da jeg fikk min første lederjobb i 1995. Det var ikke på grunn av tilrettelegging, talentjakt, mentorprogram eller kvinnespeiding. Snarere tvert om, vil jeg si. Det var heller ikke på grunn av kvotering.

Jeg har alltid advart mot kvotering til ledelse og styreverv. Egentlig bare av en grunn: Kvinnelige ledere er kvalifisert, de er ikke kvotert. Kvinnelige ledere og styremedlemmer bør slippe uttalte og uuttalte spørsmål om de er kvalifisert eller kvotert, særlig nå som kravet om minst 40 prosent av hvert kjønn i styrene skal implementeres.

Kvinnene må anstrenge seg mer

Jeg er enig i at det må bli en større kvinneandel i lederposisjoner. Politikken må anstrenge seg mer. Bedriftene må anstrenge seg mer. De må fortsette med talentjakt og mentorprogram. Men også kvinnene selv må anstrenge seg mer.

BI-professor Tom Colbjørnsen skrev en rapport for Spekter for noen år siden. Han fant at menn og kvinner hadde nøyaktig den samme sjansen for å nå toppsjefstillingen – dersom de befant seg på nivået rett under den. Men kvinner må ville og våge, og en del kvinner hopper av lederkarrieren før de når toppen.

Dette begrunner de med at de synes de får for lite igjen for anstrengelsene, skrev professor Colbjørnsen.. Kvinner må altså både ville, tørre og prioritere å ta seg bryet med å nå topposisjonen.

Mot kvotering, ikke mot kvoter

Det betyr ikke at politikerne skal abdisere. En større grad av likestilling på hjemmebane kan være avgjørende for at kvinner både orker og tør å ta på seg mer ansvarsfulle oppgaver. Derfor må politikerne ikke tøyse med fedrekvoten. Menn tar ikke mer foreldrepermisjon enn loven sier at de må, viser tallene, så de kan gjerne ta den tredjedelen som nå er dedikert dem.

I familier der både mor og far er forskere for eksempel, sakker mors karriere av når barna kommer, mens fars karriere, også lønnsmessig, skyter fart. Det finnes fremdeles menn i næringslivet som kaller sine koner for «bakkemannskap». Det må da være bedre at menn skjerper seg enn at kvinner kvoteres.

Og til den enkelte kvinne: Bli leder om du kan! Det er så meningsfylt, og du slipper å bli så irritert på han mannen som sitter der ved enden av bordet og er sjefen fordi du sa nei. Det går helt fint – vi må bare prioritere hardt noen år. Jeg anbefaler Toros langpannekake uten glasur på skoleavslutninger, og null respekt for normen om å vaske vinduer et par ganger i året for eksempel.

Andre større likestillingsutfordringer

Norge har langt større likestillingsutfordringer enn om andelen kvinnelige ledere er 38, 45 eller 50 prosent. Kvinner har 60-70 prosent høyere sykefravær enn menn – og mesteparten av denne forskjellen kan ikke forklares. Flere kvinner enn menn opplever seksuell trakassering. Menn har mer kapital, og høyere lønnsinntekter. For noen år siden fant NOVA i en stor studie at 44 prosent av unge norske gutter mener at en gift mann er familiens overhode. Dessuten finnes det fortsatt mange kvinner som er milevis unna økonomisk og sosial selvstendighet fordi de ikke får lov til å lære seg norsk eller å ta seg en jobb. Unge norske jenter blir hvert år sendt utenlands og tvangsgiftet. 

For egen del tenker jeg at privilegerte kvinner, vi som har kommet i lederposisjoner og som har en såkalt stemme, skal bruke nettopp den stemmen vår til å snakke om slike likestillingsutfordringer også.

Vi skylder det faktisk til suffragettene, til Gro, til Kirsti Kolle Grøndahl, til Kirsten Hansteen, til Anna Rogstad, til Toril Øye og alle de andre kvinnene som var «den første kvinnen». Og til mormor. Og til min datter som har tatovert feministsymbolet på armen.

Gratulerer med dagen!

Anne-Kari Bratten
administrerende direktør i Spekter