Den norske, tillitsbaserte ledelsesmodellen har bidratt til høy omstillingstakt, produktivitet og et arbeidsliv med høy trivsel. Det slo Anne-Kari Bratten fast på Spekterkonferansen i dag. Nå frykter hun at et mer krevende beredskapsarbeid legger et press på denne tilliten, og at trusselbildet vil føre til mer kontroll og detaljstyring i virksomheter og bedrifter.

– I norsk arbeidsliv har vi liten avstand mellom leder og medarbeidere, og vi har tillit til at våre kolleger gjør så godt de kan og har ærlige hensikter. Hva skjer hvis mer kontroll, mindre autonomi, strengere rutiner og strammere regler må trumfe kjennetegnene ved den norske ledelsesmodellen? Dette er vår tids store lederutfordring, sa Bratten.

Norske arbeidsplasser kan ikke legge opp til mindre samarbeid eller medvirkning, sa hun.

– Vi må heller ha mer tillit. Vi må utvikle en «Tillit 2.0» sammen, som gjør at vi kan beholde kjennetegnene ved den norske ledermodellen, uten at det går på bekostning av beredskapen. Skal vi få til dette, må ledere og ansatte starte med å bli enige om virkelighetsbildet, om fellesprosjektet, om de nye utfordringene og den nye hverdagen.

Økt kontrollregime fra myndighetene

Virksomhetene møter nå også en stadig økende mengde rapporteringskrav fra både norske og europeiske myndigheter. Blant annet øker den såkalte ad hoc-rapporteringen, viser en ny rapport PWC har utarbeidet for Spekter. Det er rapporteringsbehov som oppstår plutselig, og gjerne med korte tidsfrister.

En viktig årsak til at ad hoc-rapporteringen øker er at mye av den ordinære rapporteringen virksomhetene leverer ikke blir benyttet av mottakerne. Faktisk ber ad hoc-rapporteringen ofte om opplysninger som allerede er offentlig tilgjengelige.

– Det betyr altså at noe av den økte mengden rapportering skyldes at den økte rapporteringen i seg selv ikke blir lest, sier Bratten. – Vi går inn i en tid med mindre tilgjengelig arbeidskraft og mange sikkerhets- og beredskapsutfordringer. Da kan vi ikke sløse bort ressurser på dette.

Svekket tillit til politikerne

Også politikken opplever et økt press på tilliten. I en undersøkelse Spekter gjennomførte i fjor høst svarte 52 prosent av befolkningen at de hadde tillit til at politikerne klarer å løse de store samfunnsutfordringene i Norge.

Denne høsten svarte bare 22 prosent det samme. Tilliten er altså mer enn halvert på ett år.

– Dette er et alvorlig varsku til de folkevalgte. Denne utviklingen kan gi mer politisk polarisering, færre langsiktige løsninger og større behov for å vise såkalt handlekraft. For de folkevalgte kan det fort bli et valg mellom nødvendige strukturreformer og å komme de som går i fakkeltog for særinteresser i møte. Med et oljefond på 19 000 milliarder kroner, kan det bli fristende å kjøpe kortsiktig fred i fakkeltogene for å blidgjøre potensielle velgere, sier Bratten.

– Mangel på langsiktige løsninger og brede forlik som står seg over tid, gir også mindre forutsigbarhet og handlingsrom for virksomhetene. Og mangel på forutsigbarhet påvirker omstillingsevnen, avslutter hun.