Denne kronikken av Hanne Andresen, fagdirektør i Apotekforeningen og Odd Erik Stende, viseadministrerende direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter ble først publisert i Dagsavisen. 

Vi må også organisere helsetjenesten smartere og bruke den kompetansen vi allerede har bedre. Det betyr flere heltidsstillinger, bedre bruk av teknologi og ikke minst bedre ansvars- og oppgavedeling.

Her er apotekene en del av løsningen:

Apotek finnes over hele landet, har lange åpningstider og møter pasientene uten krav om timebestilling. I over 1000 apotek over hele landet arbeider farmasøyter og apotekteknikere med spesialisert kompetanse på legemidler, legemiddelbruk og helseråd. Denne kompetansen kan brukes bedre i helsetjenesten.

Riktig kompetanse til riktig oppgave

Bedre oppgavedeling handler om at oppgavene utføres av den som har riktig kompetanse til å gjøre dem forsvarlig og effektivt. I sykehusene finnes det allerede gode eksempler på at helsepersonell fra sykehusapotekene har overtatt flere oppgaver som legemiddelsamstemming, opplæring i rett legemiddelbruk, etterfylling av medisinrom og klargjøring av legemidler før bruk, og dermed frigjøre tid hos blant annet sykepleiere. 

Det samme prinsippet bør brukes i primærhelsetjenesten.

Oppgaver som i dag krever tid hos fastlege eller kommune, kan utføres trygt og effektivt i apotek. Farmasøyter følger allerede opp pasienter gjennom tjenester som Medisinstart og Inhalasjonsveiledning. Det bør nå prøves ut flere standardiserte helsetjenester i apotek, som kan frigjøre tid, effektivisere eller sikre bedre behandlingsresultat for den enkelte pasient.

Helsepersonellplan 2040 åpner for å bruke farmasøytisk kompetanse på en bedre måte og for å teste ut helsetjenester i apotek. Nå må Stortinget sørge for at utprøvingen kommer raskt i gang og blir tilstrekkelig ambisiøs.

Vaksinasjon er et naturlig sted å begynne

Vaksinasjon viser hva bedre oppgavedeling kan bety i praksis. Apotekene har kompetansen, lokalene og systemene som kreves, og vaksinasjon ble en nasjonal tjeneste i 2020. 340 000 influensavaksiner og 180 000 andre vaksiner ble i fjor satt i norske apotek, det utgjorde ca. 20 prosent av alle influensavaksiner samme år. Likevel kan farmasøyter i dag bare rekvirere influensa- og covid-vaksiner.

Kvalifiserte farmasøyter bør få rekvireringsrett for anbefalte vaksiner til voksne, og apotekene bør få en reell rolle i voksenvaksinasjonsprogrammet. Når en vaksine kan rekvireres og settes forsvarlig i apotek, trenger ikke pasienten bruke en legetime på oppgaven. Samtidig blir vaksinasjon lettere tilgjengelig. Det er god helsepolitikk, god bruk av knapp arbeidskraft og enkelt og effektivt for befolkningen.

Fra enkeltprosjekter til systematisk oppgavedeling

Helsepersonellplan 2040 bygger på en erkjennelse av at Norge ikke kan bemanne fremtidens helsetjeneste på samme måte som i dag. Da må den erkjennelsen også få praktiske konsekvenser.

Farmasøyter og apotekteknikere sitter på kompetanse som kan frigjøre tid i andre deler av helsetjenesten. Det kan handle om legemiddeloppfølging i apotek, enklere tilgang på trygg legemiddelbehandling eller strukturert veiledning om legemiddelbruk. 

Ny oppgavedeling skal være forsvarlig, dokumenteres og evalueres. Apotekene har infrastrukturen og tilgjengeligheten. Mange av løsningene er allerede prøvd ut. Nå må vi gå fra gode eksempler til systematisk oppgavedeling. Vår oppfordring til Stortinget er klar: Ta apotekene i bruk.