De siste årenes boligpolitikk, med alt for lav boligbygging, har gitt en rekke uheldige utslag. I dag opplever mange arbeidstakere at de ikke har råd til å bosette seg nær arbeidsplassen. I pressområdene er boligprisene for høye fordi etterspørselen langt overgår byggetempoet. I andre deler av landet tar boligbyggerne en stor risiko fordi kostnadene ved å bygge ofte langt overskrider det man kan få igjen i markedet. Prisutviklingen begge steder fører til en innelåsingsmekanisme i arbeidslivet. Det gjør arbeidstakerne mindre mobile.

Begge disse utviklingstrekkene svekker arbeidsgivernes mulighet til å hente inn den arbeidskraften de trenger. Et høyt reguleringstrykk har ført til at boligbyggingen går langsomt, noe som igjen har gitt dyrere boliger og satt press på lønnsdannelsen i disse områdene.

Rapporten «Bolighorisont 2030» fra Samfunnsøkonomisk analyse, som ble bestilt av Spekter, Norsk Eiendom og NBBL i fjor, viste at etterspørselen etter boliger i sentrale strøk er høy, men at det bygges altfor lite der folk faktisk vil bo. En av konsekvensene er at arbeidstakere i aldersgruppen 35–55 år i økende grad flytter bort fra storbyene. Dette er arbeidstakere i sin mest produktive fase, med både erfaring og utdanning – og som trengs i både offentlig og privat sektor.

Forpliktende samhandlingsreform

Norge trenger en boligpolitikk og en arbeidsmarkedspolitikk som forsterker hverandre. Det har vi ikke i dag. Derfor har Spekter tatt til orde for en samhandlingsreform i boligpolitikken. Stat, kommune og utbyggere må arbeide sammen i langt større grad enn i dag. Særlig mener vi staten må ta en mer aktiv rolle i å forenkle byggekrav og forskrifter og bidra til å redusere byggekostnadene. Kommunene må regulere flere tomter enn i dag, enten gjennom premiering eller direkte pålegg. Regjeringens byvekstavtaler må legge til rette for at det kan bygges flere boliger ved kollektivknutepunktene.

Staten må også bidra til at det bygges boliger med lavere inngangsbillett og at kommunene har en reserve av ferdig regulerte tomter. Kommunene må også få rom til å ha en aktiv boligpolitikk. En ny samhandlingsreform må være forpliktende, og ha som felles mål at staten, kommunene og utbyggerne faktisk løser utfordringene i boligmarkedet.

Særskilte satsingsområder

Det finnes noen særskilte satsingsområder som vil gi  positive effekter. Et av dem er en kraftig økning i byggingen av studentboliger. Det vil være et målrettet tiltak som vil dempe prisveksten for vanlige leietakere og boligkjøpere. Da må økt tilskuddssats til studentboliger prioriteres. Høye tomtepriser i mange av studentsamskipnadenes områder er per i dag også et stort hinder for å bygge flere studentboliger. Det kan stat og kommuner bidra til å løse ved å skaffe til veie rimeligere tomter og inngå flere festeavtaler med samskipnadene.

I tillegg må Husbankens låne- og tilskuddsrammer bli mer i samsvar med behovet for nybygging.  Husbankens startlån må også åpnes opp for unge uten oppspart egenkapital, men som er i inntektsgivende arbeid. Det vil gi unge insentiver til å søke seg raskere inn i arbeidsmarkedet.

Sammenhengen mellom boligmarkedet og arbeidsmarkedet har lenge gått under radaren i norsk politikk. Derfor har Spekter nå i flere år samarbeidet med Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) om å utvikle både kunnskap og posisjoner på dette feltet. På Boligpolitikkdagen 11. juni kan du få innblikk i hvordan boligpolitikken påvirker både arbeidsmarkedet, velferdspolitikken og andre sektorer. Sett av tidspunktet i kalenderen, og les mer om arrangementet her.

Odd Erik Stende
viseadministrerende direktør i Spekter