Etter at reglene om kjønnsbalanse i styrer i aksjeselskaper med mer enn 50 ansatte trådte i kraft har andelen kvinner gått opp. At dette skjer er som forventet. Men det er også interessant å se hvordan sammensetningen av styrene endrer seg ut over at lovens krav om kjønnsbalanse følges. Foreløpig er det lite systematisert kunnskap om dette, men analyser av SSB-data kan belyse noen sider ved problemstillingen:

  • En studie fra Menon Economics viser at styremedlemmene blir yngre og har mindre erfaringsbasert kompetanse enn de som går ut (erfaring som daglig leder og eiererfaring).
  • Det totale antall styremedlemmer går noe ned. En del selskaper reduserer antall styremedlemmer (ofte mannlige) for å gjøre det lettere å innfri lovens krav.
  • Antall middelaldrende menn (45-67 år) reduseres, særlig for de med lav utdanning (ikke universitets- og høyskoleutdanning). Disse erstattes i stor grad av yngre kvinner med høyere utdanning.
  • Den største relative veksten er for kvinnelige styremedlemmer under 45 år med høy utdanning. For de med høy utdanning er det nå i denne aldersgruppen flere kvinnelige styremedlemmer enn mannlige.

Regjeringens begrunnelse for at kjønnsbalanse i styrer er et viktig mål, var at det ville føre til bedre representasjon i maktstrukturene i samfunnet, bedre utnyttelse av samfunnets samlede kompetanse, bedre kjønnsbalanse i ledelse og generelt økt mangfold i næringslivet. Det var regjeringens vurdering at «likestilling og mangfold i næringslivet på lang sikt vil kunne skape mer innovasjon, bedre arbeidsmiljø, bedre beslutninger og øke verdiskapingen.» Det er dermed flere spørsmål knyttet til effektene av lovendringen som forskningen nå bør studere nærmere:

  • Hvordan blir sammensetningen av relevant kompetanse i styrene samlet sett når akademisk kompetanse erstatter erfaringsbasert kompetanse?
  • Kan en opplevelse av å være «kvotert inn» påvirke legitimiteten som styremedlem?
  • Mangfoldet har økt i den forstand at det har blitt mer kjønnsbalanse, men blir styrene mer eller mindre mangfoldige på andre måter?
  • Hvordan vil effektene av kravet til kjønnsbalanse påvirke resultatene til selskapet? Erfaringene fra innføringen av kjønnskvotering til styrene for Allmenaksjeselskaper (ASA) for over 20 år siden, tyder ikke på noen effekt.
  • Fører mer kjønnsbalanse i styrene til mer likestilling og mangfold i næringslivet ellers, herunder mer kjønnsbalanse i ledelse?
  • Hvilken effekt har lovendringene samlet sett på samfunnets maktstrukturer og fordeling av styreverv mellom ulike grupper og individer?

Spekter ønsker at slike spørsmål også settes på dagsorden, og at debatten ikke bare dreier seg om kjønnsbalanse. I tillegg er det viktig at diskusjonene ikke mister av syne andre store likestillingspolitiske utfordringer.

Trond Bergene
fagsjef kompetanse og arbeidsliv i Spekter

Torstein Eidsmo Ulserød
spesialrådgiver i Spekter