Kultur- og likestillingsdepartementet har sendt på høring et forslag til verdiprinsipper for rimelig betaling for kunstnerisk arbeid. Høringsnotatet redegjør ikke tilstrekkelig for kultursektoren som arbeidsliv, mener Spekter. Store deler av det norske kulturlivet er organisert både på arbeidstakersiden og på arbeidsgiversiden. Blant annet gjelder dette for de statlig finansierte institusjonene, som prinsippene har til hensikt å treffe.

– Prinsippene griper inn i områder som allerede er regulert av arbeidsmiljøloven og åndsverkloven, uten at det forklares hvordan verdiprinsippene skal virke sammen med gjeldende rett, sier Åslaug Løseth Magnusson.

Hun peker på at åndsverkloven allerede dekker spørsmål om opphavsrett og vederlag, og arbeidsmiljøloven regulerer arbeidsforhold. Majoriteten av kunstnere og kulturarbeidere blant Spekters medlemsvirksomheter er knyttet til virksomheten som arbeidstakere. For disse, både faste og midlertidige, gjelder tariffavtaler fremforhandlet mellom partene.

Det er dermed uklart både hvem prinsippene skal gjelde for og hvorfor det er et behov for å innføre disse prinsippene i det hele tatt, mener hun. Mange er tilknyttet som selvstendig næringsdrivende, som er en helt lovlig tilknytningsform. Det er viktig at det ikke skapes uklarhet rundt dette.

– Når høringsnotatet slår fast at prinsippene skal ha «normativ kraft og reelle konsekvenser» forutsetter dette at vurderingene bygger på et solid og korrekt kunnskapsgrunnlag. Dette foreligger ikke i høringsnotatet, sier Løseth Magnusson.

– Høringsnotatet tar ikke tilstrekkelig høyde for de juridiske, praktiske og strukturelle forholdene i norsk kulturliv. Behovet for å innføre slike verdiprinsipper i Norge er i tillegg svakt begrunnet, avslutter hun.