Behov for økt digital kompetanse vil prege hele arbeidslivet
Kompetansebehovsutvalgets rapport

Den digitale kompetansen må styrkes, og det må utdannes flere med fagspesifikk og spesialisert digital kompetanse. Men i arbeidslivet gjelder det også å styrke evnen til å forstå mulighetene ny teknologi gir og å kunne realisere mulige gevinster.
Dette er noen av konklusjonene fra Kompetansebehovsutvalget (KBU) som la frem sin rapport 29. januar.
– Jeg er glad for at utvalget fremhever betydningen av såkalte muliggjørende kompetanser. Dette er kompetanser som gjelder hele arbeidslivet, sier Ingrid Paaske Gulbrandsen, spesialrådgiver i Spekter og medlem i utvalget.
Muliggjørende kompetanse handler blant om innovasjonsevne og om å utvikle den digitale forestillingsevnen i arbeidslivet, forklarer hun.
– Dette er en kompetanse som er nødvendig for å se mulighetene og gevinstene som kan hentes ut ved hjelp av blant annet kunstig intelligens. Når arbeidsprosesser endres som følge av ny teknologi krever det også økt oppmerksomhet mot endringsledelse, sier Paaske Gulbrandsen.
Utvalget har også lagt stor vekt på digital suverenitet. Det betyr å ha nasjonal kontroll over teknologien vi er helt avhengig av, for eksempel kritiske skytjenester. Dette vil kreve økt kompetanse og flere med spesialisert digital kompetanse.
For å kunne lykkes både med å utvikle og ta i bruk ny teknologi, og ikke minst for å øke den digitale suvereniteten, er det helt nødvendig at det utdannes flere IKT-spesialister. Utvalget er derfor bekymret for rekrutteringen til realfagsstudier.
– Hvis det skal rekrutteres flere til realfagsstudier er det avgjørende med en satsing på realfag i norsk skole. Interessen for realfag må opp, og flere må ta realfag i videregående skole. Det er vi helt avhengige av, ikke minst for å kunne ha en nasjonal trygghet for våre egne nasjonale data og digitale infrastruktur, avslutter Paaske Gulbrandsen.