Bærekraft i urolige tider
Nettverkssamling for bærekraftsansvarlige:

Hvordan jobber vi strategisk med bærekraft når verden oppleves mer uforutsigbar, kravene øker og ressursene er presset? Det var utgangspunktet da 42 bærekraftsansvarlige fra virksomheter i Spekter-området møttes til nettverkssamling 15. april.
- Mange virksomheter kjenner på utfordringer med å prioritere bærekraft når beredskap og ny teknologi tar mye plass i virksomheten. Men vi ser også at bærekraft, beredskap og ny teknologi kan gå hånd i hånd, sa Marte Buaas, spesialrådgiver med fagansvar for bærekraft i Spekter, da hun åpnet nettverkssamlingen for bærekraft
Bærekraftansvarlige fra alt fra sykehusene til kultur- og samferdselssektoren var samlet denne uken for å få både inspirasjon og kunnskap om hvordan andre virksomheter jobber med bærekraft i sin virksomhet.
På programmet sto innlegg fra Per Espen Stoknes, 1. amanuensis ved Senter for bærekraft og energi ved Handelshøgskolen BI, og virksomheter som Oslo universitetssykehus, Sykehusinnkjøp HF og Sporveien fortalte hvordan de jobber med bærekraft i det daglige.
Til sammen ga de et tydelig bilde av alvoret, men viste samtidig for andre virksomheter at det er mulig å bruke bærekraft aktivt i utvikling og omstilling.
- Mange virksomheter sliter med de samme problemstillingene uavhengig av hvilken sektor de kommer fra, derfor har vi valgt å samles på tvers av sektorer, sa Buaas.
Mange virksomheter har samme utfordringer selv om de tilhører forskjellige bransjer. De fleste virksomhetene transporterer varer og mennesker selv om primæroppgaven ikke er transport. De ansatte skal ha de bra på jobb, og de fleste virksomhetene har verdikjeder og leveranse av produkter, serverer mat og bruker plast og tekstiler. Derfor treffer ofte reguleringer og nye EU-direktiv på tvers av sektorene, for eksempel emballasjeforordningen og bærekraftsrapportering (CSRD).
Hvordan stå i kaoset?
- Har bærekraft blitt mindre relevant? var spørsmålet Per Espen Stoknes stilte, og viste til medieoppslag om geopolitisk uro og økte renter, som kan gi inntrykk av at bærekraft har havnet lenger ned på agendaen nå enn tidligere.
Budskapet fra Stoknes var det motsatte.
- Selskaper som satser på grønne løsninger over tid har hatt bedre utvikling enn markedet som helhet, sa Stoknes.
Han viste til at både teknologiutvikling og politiske rammeverk trekker i samme retning.
- Solkraft, elektrifisering og sirkulære løsninger vokser raskere enn forventet, samtidig som klimarisiko, rapporteringskrav og taksonomi gjør bærekraft til en integrert del av virksomheters økonomi, sa Stoknes.
Han pekte også på at det finnes mange positive utviklingstrekk, fra økt elbilsalg og rekordhøy solkraftproduksjon i Europa til redusert avskoging i Amazonas – selv om disse nyhetene sjeldnere får oppmerksomhet.
For ledere betyr dette at bærekraft i økende grad bør handle om strategi, lønnsomhet og konkurransekraft, og ikke bare om omdømme. Avslutningsvis kom han med følgende oppfordring;
- Så la oss undre oss sammen, forestille oss en grønnere fremtid, uansett om vi kaller den lokal, sirkulær, smart, grønn, bærekraftig eller regenerativ. Det handler om gode liv for alle og innenfor planetens tålegrenser. Hvis vi ikke kan forestille oss en slik verden kan vi iallfall ikke skape den, sa Stoknes.
Bærekraft som del av kjerneoppdraget
Oslo universitetssykehus presenterte hvordan de jobber med å integrere bærekraft i ett av landets største og mest komplekse helseforetak.
- Arbeidet er forankret i en egen bærekraftstrategi frem mot 2030, tett koblet til kjerneoppgavene innen pasientbehandling, forskning, utdanning og opplæring, sa Jill Jahrmann, HMSleder ved Oslo Universitetssykehus i sin presentasjon.
De jobber systematisk med klima og ressursutnyttelse, arbeidsforhold og kompetanseutvikling, og bærekraftig virksomhetsstyring. Tiltakene spenner fra reduksjon av engangsutstyr og energibruk til bedre logistikk, oppgavedeling og å gjøre det enklere for ansatte å ta bærekraftige valg i en travel klinisk hverdag.
Ansvarlige leverandørkjeder
Sykehusinnkjøp HF presenterte sitt arbeid med sosial bærekraft i leverandørkjeder, med utgangspunkt i åpenhetsloven og systematiske aktsomhetsvurderinger.
Grete Teigset Solli, Avdelingsleder for bærekraft i Sykehusinnkjøp HF fortalte om hvordan de kartlegger risikoen på tvers av innkjøpskategoriene for å identifisere hvor risikoen for brudd på menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter er størst.
- Vi må alltid stille oss spørsmålene Hvor er produksjonen? Hva er risikoer på produksjonssted? Hvordan er arbeidstaker – og menneskerettighetene? Er det konflikter, naturkatastrofer og hva er risikoer i transportkjeden?» sa Teigset.
Oppfølging av dette skjer gjennom dialog med leverandører, rapportering, revisjoner og konkrete forbedringstiltak der det avdekkes avvik.
- Vi samarbeider tett med andre offentlige aktører nasjonalt og internasjonalt for å påvirke leverandørkjeder der enkeltaktører og land alene har begrenset gjennomslag. Erfaringene viser at offentlige anskaffelser kan være et kraftfullt virkemiddel for å fremme sosial bærekraft, sa Teigset.
Kultur og inkludering i praksis
Sporveien var opptatt av den sosiale dimensjonen av bærekraft ved å styrke en trygg og inkluderende arbeidsplass for de ansatte, med et konkret eksempel på hvordan man kan jobbe med kultur, mangfold og inkludering i en stor, operativ virksomhet.
Da de ble bevisst på at mobbing, trakassering og inkludering opplevdes forskjellig i organisasjonen, tok de grep og utviklet dialogverktøyet «Plass til alle».
- Verktøyet gir ansatte mulighet til å reflektere over egen atferd og diskutere konkrete situasjoner og dilemmaer, uten at enkeltpersoner nødvendigvis må dele egne erfaringer, sa Kari Kolle Steinerud, senior organisasjonsutvikler i Sporveien under sin presentasjon.
Gjennom dialogverktøyet legger de til rette for trygge samtaler om temaer som mobbing, trakassering og utenforskap.
- Vi trenger arbeidskraften og kompetansen til alle våre medarbeidere og vi jobber målrettet med å få til «Ett Sporveien», sa Kolle Steinerud
Tilbakemeldingene fra organisasjonen er at arbeidet oppleves relevant og engasjerende, og at det bidrar til et bedre arbeidsmiljø. Erfaringen er at sosial bærekraft ikke først og fremst utvikles gjennom policyer, men gjennom konkrete tiltak som skaper refleksjon og dialog i hverdagen.