Regjeringen vedtok i 2024 «Handlingsplan mot rasisme og diskriminering – ny innsats 2024-2027», som inneholder 50 tiltak hvor ansvaret er fordelt på ulike departementer.  

Spekter har sammen med de øvrige partene i arbeidslivet gitt innspill til det videre arbeidet med handlingsplanen, og mener regjeringen i stor grad har lyttet.

– Overordnet mener vi regjeringen har lyttet til partene. Vi legger særlig merke til at mangfoldsperspektivet er forsterket og vektlagt i en rekke av tiltakene, sier Kvam.

I handlingsplanen vises det til samarbeid med partene i arbeidslivet, blant annet gjennom en kampanje mot diskriminering i arbeidslivet og ved å legge opp til årlig rapportering i rådet.

Kvam mener dette er viktig.

– Vi er nå inne i det tredje året av handlingsplanens virketid, og oppfatter at dette er første gang planen tas opp til diskusjon i rådet. Det understreker behovet for kontinuerlig oppfølging. For våre medlemsvirksomheter er arbeidet med å forebygge og bekjempe rasisme og diskriminering en kontinuerlig oppgave. Dette handler både om regelverk, arbeidsmiljø og virksomhetenes samfunnsansvar, sier Kvam.

Bedre arbeidsmiljø og lavere sykefravær

- Norge står overfor stor mangel på arbeidskraft i årene som kommer. Derfor har vi ikke råd til at mennesker stenges ute fra jobb, utviklingsmuligheter eller karriere på grunn av navn, hudfarge, religion eller etnisk bakgrunn. Å bekjempe diskriminering handler også om å sikre at vi speiler samfunnet på arbeidsplassen og tar i bruk hele den kompetansen som finnes i befolkningen, sier Kvam.

Flere av Spekters medlemsvirksomheter jobber aktivt med dette hver dag, som for eksempel Norsk Tipping som har satt seg som mål at det ikke skal forekomme brudd på menneskerettighetene i tilknytning til Norsk Tippings virksomhet.

Posten Bring har som uttalt mål å ta en ledende rolle innen oppfølging av samfunnsansvar i leverandørkjeden og å være en ansvarlig arbeidsgiver.

Vinmonopolet signerte i desember 2025 «The Human Rights Due Diligence Roadmap» sammen svenske Systembolaget, finske Alko, islandske Vinbudin, færøyske Rusan. Dette er en forpliktende plan for hvordan selskapene skal jobbe for å styrke arbeidet med menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i de nordiske monopolenes verdikjede. 

Også i sykehusene jobbes det systematisk med disse spørsmålene. Oslo universitetssykehus har utarbeidet en egen handlingsplan for likestilling og mangfold, som også er omtalt i sykehusets strategi. I tillegg har både de regionale helseforetakene og helseforetakene temaer som inkludering, diskriminering og mangfold integrert i HMS-rammeverket og strategier for arbeidsmiljøarbeid.

- Alle sykehus i Norge gjennomfører årlig medarbeiderundersøkelsen »ForBedring», hvor diskriminering er et av temaene. Resultatene følges opp gjennom tiltaks- og handlingsplaner, i tett samarbeid mellom ledere, tillitsvalgte og verneombud. Gjennom bransjeprogram IA i sykehus er det også utviklet en egen metodikk, Sammen om ForBedring, som skal støtte dette arbeidet, sier Kvam.

Det finnes også flere konkrete verktøy som skal hjelpe ansatte i møte med rasisme og diskriminering. I et samarbeid mellom Ahus, Sykehuset Innlandet HF, Sykehuset i Vestfold HF, Sykehuset Østfold og Oslo Universitetssykehus er det utviklet et verktøy kalt «Trygt helsepersonell i møte med rasisme».

Lovisenberg Diakonale sykehus har videreutviklet dette til et mer konkret verktøy for hvordan den enkelte ansatte kan handle dersom man blir utsatt for rasisme eller diskriminering.

- Et inkluderende arbeidsliv gir bedre arbeidsmiljø. Ansatte som opplever respekt og likebehandling presterer bedre og blir lenger i jobben. Samtidig kan det bidra til lavere sykefravær og mindre turnover. Å bekjempe rasisme og diskriminering på arbeidsplassen kan alt i alt bidra til et bedre arbeidsmiljø, sier Kvam.