SSB gjør jevnlig framskrivninger der de sammenligner fremtidig tilgang til arbeidskraft med behovet for arbeidskraft. De deler framskrivningene inn i ulike utdannings- og faggrupper. Og nå i november kom den siste av slike framskrivninger.

- Konklusjonene viser at både dimensjonering av ulike utdanninger og ikke minst tiltak som bidrar til at unge velger utdanning innen områder samfunnet trenger, bør få mye oppmerksomhet framover, sier Kvam.

Spekter har lenge understreket at det haster med å finne tiltak som gjør at arbeidslivets behov reflekteres sterkere i utdanningssystemet.

- Frafallet i videregående opplæring må reduseres og yrkesfagene må styrkes. Ungdom må motiveres til å velge en utdanning det er behov for, og utdanningssystemet må styres mer med tanke på samfunnets og arbeidslivets behov. Det er bra for samfunnet, og ikke minst for den enkelte som da har større mulighet for å få jobb og kunne forsørge seg selv, sier Kvam.

Hovedkonklusjonene i rapporten

  • Fram mot 2035 blir det et samlet underskudd på omtrent 30 000 for de med helse- og sosialfaglig utdanning fra videregående.
  • Det blir også et stort underskudd (omtrent 50 000) for de med fagbrev som er relevante for byggenæringen.
  • Det blir et underskudd på nesten 20 000 for de med sykepleierutdanning og et underskudd på omtrent 30 000 for lærerutdanninger.
  • Samtidig blir det et stort samlet overskudd på omtrent 150 000 for med høyere utdanning innen økonomi og administrasjon og humanistiske fag.

Det er verdt å merke at framskrivningene denne gangen ikke legger til grunn at det blir en vekst i standarden for helse- og omsorgstjenestene, det vil si at økte forventninger i befolkningen til slike tjenester ikke gir seg utslag i økt bemanning. Hadde man tatt hensyn til dette ville underskuddet i helse- og omsorgstjenestene blitt mye større.

Alvorlige utfordringer

Mange med høyere utdanning vil måtte utføre jobber de er overkvalifiserte for. Disse vil fortrenge de med lav kompetanse, for eksempel de med kun studiespesialisering. De med frafall fra videregående står i stor fare for å falle ut av arbeidslivet.

-Vi risikerer at store og viktige samfunnsområder mangler arbeidskraft, samtidig som noen er underkvalifisert fordi de har hoppet av utdanning for tidlig. Samtidig står vi fare for at mange er over- eller feilkvalifisert og dermed ikke får brukt kompetansen sin fordi arbeidslivet ikke etterspør den, sier Kvam