-Vær varsom med å endre det som fungerer
-Med tanke på både de resultatene helseforetakene kan vise til etter sykehusreformen, og ikke minst de omstillingsbehovene sektoren står overfor, er vårt råd å videreføre den modellen vi har i dag, sa Anne-Kari Bratten til Kvinnslandutvalget i dag.
Kvinnslandutvalget er nedsatt av regjeringen for å utrede ny organisering av eierskapet til spesialisthelsetjenesten.
Utvalget er bedt om å vurdere tre alternative modeller. Samlet sett kan ikke Spekter se at noen av de foreslåtte alternativene vil gi bedre måloppnåelse enn dagens modell. I et møte med utvalget i dag, la ikke Bratten skjul på at hun mener utvalgets oppdrag er krevende.
- Før utvalget ble nedsatt, oppfattet jeg at det ble stilt spørsmål ved om styringsmodellen gir tilstrekkelig demokratisk legitimitet. Dette spørsmålet stilles altså samtidig som politikerne har utviklet virkemidler som gjør spesialisthelsetjenesten til den mest gjennomregulerte sektoren i Norge, påpekte Bratten. Hun viste også til at det er en rekke arenaer for påvirkning og medvirkning.
Spekter kan ikke se at noen av de alternative modellene vil gi større rom for demokratisk påvirkning og politisk styring. Selv om det fortsatt kan være nødvendig å styrke kvaliteten på prosessene, kan dette ivaretas i dagens modell.
Spekter forutsetter at også dagens modell blir vurdert. En ny modell vil ha en vesentlig omstillingskostnad. Det bør derfor være klare gevinster hvis det skal gjennomføres endringer.
- Enhver styringsmodell bør evalueres med jevne mellomrom. Men helheten i alle de virkemidlene politikerne i dag bruker for å styre spesialisthelsetjenesten burde fått lov til å virke noe lenger, før endring av selve styringsmodellen på nytt settes på dagsorden, mente Bratten.
Hun minnet om at sykehusreformen innebar en statliggjøring av spesialisthelsetjenesten.
-I lys av dette, vil jeg advare sterkt mot modeller som legger opp til ytterligere sentralisering, sa hun.
Vellykket omstilling
Bratten viste til at sykehusreformen er en av de best vellykkede omstillingene i offentlig sektor, og minnet om at det ikke hadde fulgt omstillingsmidler med reformen. Selv om det har skjedd betydelig omstilling i sykehusene de siste årene, kan ikke spesialisthelsetjenesten regne med å være skjermet for hele samfunnets behov for å justere endringstakten kraftig opp fremover.
– I en situasjon der sykehusene leverer bedre og bedre resultater, og der vi vet at endringsbehovet bare vil øke, vil jeg advare mot å endre en struktur som faktisk leverer så godt, sa Bratten.
Gode resultater etter reformen
Bratten mente også at det er påfallende at det stilles spørsmål ved de Regionale helseforetakenes reaksjonsevne på politiske vedtak, etter at vi har vært gjennom en periode hvor resultatene viser tidenes måloppnåelse og hvor økonomien er under kontroll.
- Før reformen i 2002 var sektoren preget av økonomisk underskudd, korridorpasienter, lange ventelister og for dårlig samordning mellom regioner og sykehus. Sentrale mål med reformen var derfor kostnadskontroll, bedre regional samordning og myndiggjøring av sykehusene. Ser vi på resultatene som er oppnådd, er det liten tvil om at målene i stor grad er nådd, sa Bratten.
Hun viste til at flere pasienter får hjelp, kvaliteten er styrket, ventetiden er kortere og antall korridorpasienter er lavere. I tillegg er økonomien er under kontroll i alle regioner, og samordning og fordeling av ulike funksjoner er gjennomført både innenfor helseforetak og regioner for å gi best mulig tilbud til pasientene.
Bratten var også kritisk til at det spørres om styring av økonomien tar for stor oppmerksomhet, uten å anerkjenne verdien av at de pengene politikerne samler inn gjennom skatter og avgifter skal brukes på en effektiv måte til det formålet som er bestemt.
- Mange beskriver denne delen av demokratioppdraget som «blårussens» inntreden i spesialisthelsetjenesten. Denne retorikken er på grensen til det respektløse, mente Bratten.