Colbjørnsen har gjennomført undersøkelsen (PDF, 1MB) blant toppledere i samtlige statlig eide selskaper på oppdrag fra Arbeidsgiverforeningen Spekter. Han har undersøkt hvordan handlingsrommet varierer mellom ulike statlige selskaps- og foretakstyper.

- Dette er ledere i virksomheter mange mener noe om. De fleste har meninger om nå posten skal leveres, hvilken stasjon toget bør stoppe på og hvordan køene på poliklinikken best kan organiseres. Derfor ba vi Colbjørnsen om å undersøke hvordan er det å være leder i virksomheter som har så stor offentlig interesse, sa Spekters administrerende direktør Anne-Kari Bratten.

- De statlige sektorselskapenes ledere opplever å ha mest handlingsrom, mens helseforetakenes ledere rapporterer om noe mindre handlingsrom. Helseforetakenes toppsjefer er dessuten fire ganger så eksponert for kritikk og oppmerksomhet i det offentlige rom som lederne i andre statlige selskaper, sa Colbjørnsen.

Handlingsrommet har han definert som alle beslutninger daglig leder har myndighet og autoritet til å treffe og gjennomføre. Forutsigbarhet, konsensuspress og endringsmotstand er blant de undersøkte forholdene.

Medspillere og motmakt i de tillitsvalgte

Topplederne opplever stort sett at de ansatte er lojale, men beskriver også en del motkrefter, der blant annet faglig makt brukes til å obstruere omstillinger. Sju av ti erfarer at de tillitsvalgte er medspillere, men de fungerer også som motmakt. To av ti toppledere har opplevd å ha tillitsvalgte som motmakt.

- Tidvis får tillitsvalgte mer uformell innflytelse på beslutningen enn deres ansvar tilsier. Myndighet uten ansvar kan som kjent føre til skjødesløshet. Det er også verdt å merke seg at særinteressene, og ikke helheten i virksomheten, kan få uforholdsmessig mye gjennomslag hvis tillitsvalgte får makt utover sitt egentlige ansvar, sa Colbjørnsen. 

- Ingen overraskelser

Spesialrådgiver og tidligere departementsråd Anne Kari Lande Hasle, Helse- og omsorgsdepartementet mente man trenger statlig eide selskap som driver Norge, og at lederne i disse må ha handlingsrom, men at det ikke var noen store overraskelser i rapporten.

-De fleste statsråder er relativt ukjente med eierstyring, og det er grunn til å spørre om det er et lavt kunnskapsnivå på Stortinget knyttet til å eie denne typen virksomheter, sa Lande Hasle.

Også administrerende direktør Stein Kinserdal ved Sykehuset Vestfold kjente seg igjen i rapporten. Han mente man må finne seg i høy offentlig oppmerksomhet rundt særlig sykehusene.

- Et todelt helsevesen kan bli resultatet dersom man ikke leverer i tråd med brukernes forventninger. Vi bor i et land der folk er villige til å betale 50.000 for en sykkel og 100.000 for å ha åtte ulike par ski. Vi skal ikke se bort fra at de også er villige til å bruke mer penger på egen sykdom og helse, påpekte Kinserdal. 

Vinmonopolets administrerende direktør Kai G. Henriksen fastslo at det er en plikt å skaffe seg et nødvendig handlingsrom som leder. Han minnet om at det er bedre å gjøre mange og små forbedringer, enn å ta store sprang innimellom.

- Man må forankre et fellesprosjekt alle slutter opp om, og det blir ikke et fellesprosjekt hvis ikke de ansatte også blir involvert. I tillegg må man definere tydelige og formelle rutiner og rammer for hvordan arbeidet skal utføres, og man må måle hvordan man ligger an med tanke på å nå målene. Hvis ikke vet man ikke hva de beste gjør for å bli best, sa Henriksen.

Les rapporten her: 

Daglige lederes handlingsrom i statlige selskaper og helseforetak (PDF, 1MB)