Tirsdag 4. juni kom Etter- og videreutdanningsutvalget, ledet av Simen Markussen, med sin innstilling.

- Utvalget stiller en god diagnose der det identifiseres et stort behov for mer etter- og videreutdanning i arbeidslivet. Dagens regelverk og finansieringsordninger er i mange tilfeller et hinder for utviklingen av gode tilbud. Mange slike hindre må ryddes av veien om arbeidslivet og den enkelte skal få bedre muligheter til kompetanseutvikling, sier Olav Kvam.

Områder der utvalget har identifisert hindringer, er blant annet finansieringssystemet for universiteter og høyskoler, samt at det er begrensninger for hva som kan tilbys av kortere tilbud ved fagskoler.

Vil legge bedre til rette for å kombinere jobb og studier

Utvalget påpeker at arbeidslivet ofte har behov for tilgang til mindre studiemoduler. Mange er ikke opptatt av studiepoeng og grader, det er kompetanse for å løse konkrete oppgaver som er det sentrale. Samtidig må tilbudene i stor grad kunne kombineres med det å være i jobb. Når det gjelder universiteter og høyskoler så må det bli lettere å utvikle og tilby kortere moduler.

Utvalget foreslår en gradvis utvikling og etablering av et program for arbeidslivsdrevet kompetansebygging, med tilbud både innen videregående opplæring, fagskoler, universiteter, høyskoler og ikke-formell opplæring. Dette skal skje i et samarbeid mellom arbeidsliv og utdanningstilbydere, og etter hvert ha et omfang på 7-800 millioner kroner årlig, i tillegg til egenbetaling.

Interessante forslag om Lånekassetilpasninger

Utvalget har også vært opptatt av at det må åpnes opp for å ta utdanning når man er arbeidsledig og at ordningene i Statens lånekasse må tilpasses behovet for læring utover det å ta grunnutdanninger.

- Det er spennende forslag fra utvalget når det gjelder å fremme livslang læring også for de som har vært i arbeidslivet en stund. Det er også interessante forslag knyttet til å bedre mulighetene til å ta utdanning når man er arbeidsledig eller sykmeldt, her er det i dag for restriktive regler, sier Olav Kvam.

Utvalget er også opptatt av at dagens begrepsbruk begrenser tenkningen om kompetanseutvikling:

- Spekter er ikke opptatt av å sette kompetansehevende tiltak i båser, om det kalles etterutdanning eller videreutdanning eller opplæring eller utdanning. Det viktige er at kompetansen den enkelte får tilegnet seg er etterspurt på arbeidsmarkedet. Spekter vil være en konstruktiv bidragsyter når de ulike forslagene nå skal drøftes og eventuelt implementeres, avslutter Kvam.

Utvalgets rapport finner du her: Lærekraftig utvikling - Livslang læring for omstilling og konkurranseevne