Generelt om tilleggspoeng


Spekter er opptatt av at det mobiliseres så mye arbeidskraft som mulig. Spekter ønsker derfor så effektive kvalifiseringsløp frem til arbeid som mulig, herunder kvalifisering for opptak til høyere utdanning.

Arbeidslivet i Norge går glipp av mye verdifull arbeidskraft ved at mange bruker lang tid på å kvalifisere seg for opptak til høyere utdanning. Det er mange måter å skaffe seg tilleggspoeng på, og ikke alle fører reelt sett til å gjøre søkeren bedre rustet til studiet.

I tillegg til at opptakssystemet må utformes rettferdig, så ønsker Spekter derfor mest mulig effektive kvalifiseringsløp for opptak til høyere utdanning slik at unge ikke bruker unødvendig lang tid på dette. Man bør konsentrere seg om eventuelle tilleggspoeng som reelt sett gjør søkeren mer kvalifisert til studiet.

Spekter mener at en eventuell bruk av kjønnspoeng bare bør brukes der konsekvensene av et for kjønnsdelt arbeidsliv er alvorlige for tjenestetilbudet, for eksempel ved at det i enkelte profesjoner kan være stort behov for at brukerne møter profesjonsutøvere av begge kjønn. Muligheten bør være snever, midlertidig, treffsikker og underbygget av fakta. Det må samtidig vurderes nøye om andre tiltak heller bør iverksettes, også innen andre politikkområder enn utdanning.

Om funnene i rapporten

Rapporten viser tydelig at for studier som det er meget krevende å komme inn på, så vil studentene som kommer inn på såkalt ordinær kvote i stor grad ha maksimalt med alderspoeng. Dette viser etter Spekters syn det uheldige ved slike typer tilleggspoeng.

Selv om det i noen tilfeller selvsagt kan være en fordel å være en litt eldre student, og det påvirker også i noen grad karakterer og gjennomføring av studiet, så viser det fremfor alt at studenten har brukt opptil 4 år på å komme inn. I mellomtiden kan selvsagt karakterer fra videregående opplæring ha blitt forbedret, militærtjeneste gjennomført og andre studier gjennomført. Men opptakskravene til disse studiene er allikevel så krevende at man må kunne anta at de i utgangspunktet er godt rustet til studiene, også uten tilleggspoeng.

I alt gis det tilleggspoeng for en lang rekke forhold som i liten grad gjør studenten vesentlig bedre kvalifisert på bakgrunn av poengene alene. Ved en eventuell fremtidig endring av bruken av tilleggspoeng ved opptak til høyere utdanning så bør det legges vekt på typer poeng som reelt sett gjør studentene bedre kvalifisert. Det er også grunn til å se på balansen mellom kvotene som kommer inn på bakgrunn av førstegangsvitnemålet og de som kommer inn på den ordinære kvoten, og om eventuelt flere skal komme inn på bakgrunn av førstegangsvitnemålet.

Følg også høringen på Regjeringens nettsider