Arbeidslivets behov for arbeidskraft på kort og lang sikt og virkningen på arbeidsmarkedet av individuelle utdannings- og karrierevalg, må være utgangspunktet for karriereveiledning. Kompetansekravene innen ulike yrker, sektorer og næringer er i endring samtidig som konsekvensene av ulike utdannings- og karrierevalg kan være kompliserte med tanke på jobbutsikter, lønn og andre forhold. Det er derfor et stort behov for karriereveiledningstjenester som både holder høy kvalitet, som kan gi kvalifiserte råd og veiledning, og som dekker hele utdannings- og karriereløpet.

Spekter støtter at den operative delen av karriereveiledningen bør skje lokalt. For å få en god og formålstjenlig karriereveiledningstjeneste over hele landet er det avgjørende at dette knyttes opp til et nasjonalt og helhetlig system. I et slikt nasjonalt system inngår blant annet nettressurser, standardisering og kompetanseutvikling. Dette er viktige områder som krever en koordinert nasjonal tilnærming. Spekter støtter også forslaget om at fylkeskommunen skal tilby karriereveiledningstjenester og at tilbudet skal bli tilgjengelig uavhengig av alder. Spekter legger til grunn at fylkeskommunene, slik som i dag, vil fortsette samarbeidet med andre interessenter i karriereveiledningsfeltet for å gi en best mulig tjeneste.

I stortingsmeldingen om oppgaver til nye regioner sier kunnskapsdepartementet at regionene skal ha et styrket regionalt ansvar for kompetansepolitikken, herunder ansvaret for karriereveiledning. Det vil kreve en sterk nasjonal aktør som kan ta ansvar for at det utvikles et helhetlig system for karriereveiledning tilgjengelig for alle. Kompetanse Norge har allerede en slik rolle, og Spekter mener derfor det er naturlig at ansvaret for koordinering og faglig utvikling av et helhetlig system for karriereveiledning som er tilgjengelig for alle, også i det videre arbeidet bør legges til Kompetanse Norge.

Spekter støtter forslaget om at det skal være minimum ett fylkesvis karrieresenter i hver fylkeskommune som er åpent for alle grupper i befolkningen, og som tilbyr gratis karriereveiledning og mener at dette kan oppnås uten at man lovregulerer en fylkeskommunal plikt til å tilby karriereveiledning. Som departementet selv skriver i sitt høringsnotat skal plikten uansett ikke strekke seg lenger enn det som med rimelighet kan finansieres av midlene som legges inn i rammeoverføringene til fylkeskommunene fra 2020. Når den statlige tilskuddsordningen legges inn i de statlige rammeoverføringene til fylkeskommunene, er det uansett viktig å sikre at de etablerte tilbudene opprettholdes. Forslaget fra departementet kan dermed leses som det uansett er de økonomiske rammene for karriereveiledning som vil avgjøre, og ikke nødvendigvis at tilbudet lovfestes.

Spekter mener prinsipielt at en lovfesting ikke nødvendigvis vil gjøre fylkeskommunene bedre rustet til å legge til rette for en kvalitativt god karriereveiledning, men at dette må finne sin løsning gjennom et nasjonalt og helhetlig system som virker støttende for den karriereveiledningen som fylkeskommunene skal ha ansvar for. 

Les høringen her:

Høring av endringer i opplæringslova. Lovfesting av tilbud om karriereveiledning i fylkeskommunen