SSB gjør jevnlig fremskrivninger der de sammenligner fremtidig tilgang til arbeidskraft med behovet for arbeidskraft. De deler fremskrivningene inn i ulike utdannings- og faggrupper. Og i oktober kom den siste av slike framskrivninger.

Konklusjonen er på mange måter mer alvorlig enn tidligere, og viser økende mismatch for mange grupper, sier Kvam.

Dette skyldes delvis oppdaterte tall, og delvis justering av selve modellberegningene (feilretting).

Hovedkonklusjonene i rapporten

  • Fram mot 2030 blir det et samlet underskudd på omtrent 100 000 for de med lærerutdanning og sykepleierutdanning.
  • Det blir et underskudd på nesten 200 000 for de med fagbrev og yrkeskompetanse fra videregående.
  • Samtidig blir det et stort overskudd på nesten 150 000 for de som kun har fullført grunnskole og innvandrere med ukjent utdanningsbakgrunn.
  • Samtidig vil det bli et stort overskudd på de med bachelorutdanning i økonomisk-administrative fag, samfunnsfag, humanistiske og estetiske fag, og en del andre høyskoleutdanninger.
  • Det blir et overskudd på hele 90 000 for de med masterutdanning. Særlig stort blir overskuddet innen økonomisk-administrative fag. Innen en del naturvitenskapelige fag, samfunnsfag, og humanistiske og estetiske fag vil det også bli noe overskudd. For sivilingeniører blir det en bedre balanse.

Alvorlige utfordringer

Mange med høyere utdanning vil måtte utføre jobber de er overkvalifisert for. Disse vil fortrenge de med lav kompetanse, for eksempel de med frafall fra videregående, som dermed står i stor fare for å falle ut av arbeidslivet.

- Vi risikerer at store og viktige samfunnsområder mangler arbeidskraft, samtidig som noen er underkvalifisert fordi de har hoppet av utdanning for tidlig. Samtidig står vi fare for at mange er over- eller feilkvalifisert og dermed ikke får brukt kompetansen sin fordi arbeidslivet ikke etterspør den, sier Kvam.

Han mener den store mangelen på faglært arbeidskraft er alvorlig for konkurranseutsatt industri og tjenesteproduksjon og for mange næringer i Norge.
- Velferdsstatens behov for helsepersonell og andre viktige grupper blir også en stor utfordring, påpeker Kvam.

Det haster med tiltak

Spekter har lenge understreket at det haster med å gjennomføre tiltak som gjør at arbeidslivets behov reflekteres sterkere i utdanningssystemet.

- Frafallet i videregående opplæring må reduseres og yrkesfagene må styrkes. Ungdom må motiveres til å velge en utdanning det er behov for, og utdanningssystemet må styres mer med tanke på samfunnets og arbeidslivets behov. Det er bra for samfunnet, og ikke minst for den enkelte som da har større mulighet for å få jobb og kunne forsørge seg selv, avslutter Kvam.