Teateroverenskomstene for Skuespillerforbundet og Norske Dansekunstnere 2026-2028

Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. hovedavtalen §§ 30 og 31.

4.1.2 Avtale om arbeidsleie mellom produksjonsbedrifter

Organisasjonene anbefaler at bedriftene avtaler retningslinjer om arbeidsleie bedriftene imellom for å møte produksjonsmessige svingninger og motvirke oppsigelser og permitteringer. Det forutsettes at arbeidsleien er i samsvar med arbeidsmiljøloven § 14-13 samt øvrige lover og avtaler. Slike avtaler opprettes i forståelse med tillitsvalgte.

Ved slik innleie skal bedriften på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos virksomheten når innleide arbeidstakere skal arbeide innen overenskomstens virkeområde.

4.1.3 Innleie av arbeidstakere fra vikarbyråer (bemanningsvirksomheter)

4.1.3.1

Ved innleie av arbeidstakere fra bemanningsforetak/vikarbyrå gjelder arbeidsmiljøloven § 14-12.

4.1.3.2

Ansatte i bemanningsforetak/vikarbyrå skal, så lenge innleieforholdet varer, ha samme lønns- og arbeidsvilkår som gjelder i innleiebedriften i samsvar med AML §14-12 a, (forslag i Prop 74L).

Bestemmelsen innebærer at pensjon ikke omfattes av likebehandlingsprinsippet. 14

4.1.3.3

Innleiebedriften plikter å gi bemanningsforetaket/vikarbyrået de nødvendige opplysningene for at vilkåret om likebehandling som følger av pkt 4.1.3.2 kan oppfylles, samt å forplikte bemanningsforetaket/vikarbyrået til dette vilkåret.

På anmodning fra de tillitsvalgte skal bedriften dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos bemanningsforetaket/vikarbyrået når innleide arbeidstakere skal arbeide innen overenskomstens virkeområde.

4.1.3.4

Hovedavtalen kap X gjelder også i forhold til innleide med følgende unntak: Dersom utleiebedriften er bundet av Hovedavtaler med LO som part, er tvister om den utleides lønns- og arbeidsforhold et forhold mellom partene i utleiebedriften. Tillitsvalgte og bedriftsrepresentant fra innleier kan på forespørsel bistå i forhandlingene med informasjon om avtalene i innleiebedriften.

Dersom utleiebedriften ikke er bundet av slik Hovedavtale, kan tillitsvalgte i innleiebedriften ta opp med innleier påstander om mislighold av likebehandlingsprinsippet i pkt 4.1.3.2 slik at innleier kan få avklart og eventuelt rettet opp i forholdet.

Innleide arbeidstakere skal presenteres for tillitsvalgte i innleiebedriften. Partene lokalt skal ved drøfting av innleie også drøfte ressurser til tillitsvalgtsarbeid, jfr HA § 45.

Merknad:

Endringene i punktene 4.1.3.2, 4.1.3.3 og 4.1.3.4 iverksettes på samme tidspunkt som lovens endringer trer i kraft, jf. prop. 74 L (2011 – 2012).

Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med underleverandør om utsetting av arbeid skal behov og omfang drøftes med de tillitsvalgte, jfr. hovedavtalen §§ 30 og 31

Bedriften har ansvar for å påse at underleverandør bedriften inngår avtale med har arbeidsavtale med sine ansatte i henhold til forskrift om utsendte arbeidstakere (2005-12-16-1566 § 2).  Dersom underleverandør som bedriften har inngått avtale med, benytter seg av underleverandør må denne/disse underleverandører påta seg tilsvarende forpliktelse overfor sine ansatte.

Bedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos underleverandør når underleverandørs ansatte arbeider innen overenskomstens virkeområde.

Ved bedrifter som jevnlig benytter underleverandører oppfordres de lokale parter til å utarbeide egne rutiner til bruk i slike sammenhenger.

Det er en forutsetning at de lønns- og arbeidsvilkår som bedriften blir bedt om å dokumentere er tilstrekkelig anonymisert og ikke strider mot lov. Virksomhetens behov, eksempelvis konkurransemessige forhold, kan tilsi at informasjon ikke bør gis videre. I slike tilfeller kan arbeidsgiver pålegge tillitsvalgte og eventuelle rådgivere taushetsplikt. Taushetsplikten gjelder også etter utløpet av vedkommendes mandatperiode. Det er ingen taushetsplikt i forhold til å gi informasjon videre til relevant offentlig myndighet.

Bedriften skal på anmodning fra tillitsvalgte informere de tillitsvalgte om hvordan det er tilrettelagt for at arbeidstakere ansatt hos underleverandører som midlertidig utfører arbeid i bedriften har bo- og oppholdsforhold i samsvar med den standard som normalt brukes på oppdragsstedet.

Vikarer, jfr. arbeidsmiljøloven § 14-9 nr. 1 b) erstatter navngitte personer for et bestemt arbeid eller tidsrom.

I bedrifter som har, eller står i fare for å gå til oppsigelser og permitteringer vises det i denne sammenheng spesielt til regler om permittering og oppsigelse i hovedavtalens kap. V, hovedavtalens § 36 og arbeidsmiljøloven kapittel 15.

Spekters overenskomster kan gjøres gjeldende som tariffavtale i bemanningsforetak/vikarbyrå som har ansatte som blir leid ut, og som utfører arbeid under overenskomstens virkeområde. I slike tilfeller gjelder følgende:

Arbeidstakere skal ha en skriftlig arbeidsavtale i samsvar med bestemmelsene i arbeidsmiljøloven.

Det skal for alle oppdrag utstedes en skriftlig oppdragsavtale inneholdende alle relevante opplysninger om oppdragets art, innhold og varighet.

Oppsigelse og avskjed gjelder i samsvar med arbeidsmiljølovens bestemmelser.

Dersom arbeidstaker tilbys ansettelse i innleiebedriften, kan han/hun fratre etter oppsigelse når oppsigelsestiden utløper, med mindre partene blir enige om noe annet. I oppsigelsestiden har arbeidstaker rett til å fortsette arbeidet i innleiebedriften dersom oppdraget består.

Ved utleie til bedrift som er bundet av overenskomst, gjelder lønns- og arbeidsvilkårene i innleiebedriften.

Ved utleie til bedrift som ikke er bundet av overenskomst, gjelder lønns- og arbeidsvilkårene som er avtalt i utleiebedrift så lenge disse ikke er i strid med kravet om likebehandling i arbeidsmiljøloven.

Lønnsplikten løper i henhold til den ansattes arbeidsavtale. Ved permittering eller opphør av arbeidsforholdet gjelder arbeidsmiljøloven og Hovedavtalen.

For å sikre virksomhetens generelle kompetanse, er det viktig å stimulere til utveksling og overføring av kompetanse mellom ansatte.

Fag – og yrkesopplæringen er et viktig satsingsområde for myndighetene og partene i arbeidslivet.

Partene er enige om:

• at fag – og yrkesopplæringen bør utvikles slik at den er mest mulig i samsvar med virksomhetenes behov, blant annet ved at de aktuelle offentlige faglige rådene bidrar til at tilbudet innenfor fag – og yrkesopplæringen gjenspeiler endringer i arbeidskrav, arbeidsforhold og ny teknologi m.v
• å arbeide for at ordningen med å kunne avlegge fagprøve etter § 3.5 i opplæringsloven (Praksiskandidatordningen) opprettholdes også i framtiden
• at virksomhet og tillitsvalgte hvert år drøfter om det er et kompetansegap i henhold til virksomhetens behov for kompetanse og hvordan det i så fall legges til rette for at ufaglærte får anledning til å ta fagbrev. Drøftingene skal ta utgangspunkt i virksomhetens behov for fagarbeidere og den enkelte arbeidstakers behov og ønsker om utvidet kompetanse. Det bør være en målsetting at det drives fagopplæring i alle virksomheter som oppfyller kravene for å være en opplæringsbedrift
• at partene sentralt og lokalt må legge til rette for at arbeidsinnvandrere som arbeider i landet og som sikter mot å bli en del av det norske arbeidsmarkedet, må få styrket sine grunnleggende ferdigheter i språk, sikkerhetskunnskap og arbeidskultur.

Som angitt i hovedavtalens § 44 erkjenner partene den store betydning økt utdanning har for den enkelte, virksomhetens utvikling og samfunnet. Dette gjelder både allmennutdanning, videreutdanning, yrkesutdanning, voksenopplæring, etterutdanning og omskolering. § 44 angir videre at utviklingen av kompetanse gjennom etter- og videreutdanning må bygge på virksomhetens nåværende og fremtidige behov.

Med de endringsbehov som arbeidslivet i dag preges av, ser partene det som viktig at arbeidstakerne stimuleres til å ta ansvar for egen utvikling gjennom å øke sine kunnskaper og styrke sin kompetanse, og at virksomheten legger stor vekt på planmessig opplæring av sine ansatte for at disse skal kunne møte virksomhetens fremtidige behov.

De sentrale parter ser derfor viktigheten av at partene i virksomhetene fokuserer på hva virksomhetens fremtidige behov representerer av kompetansebehov for de forskjellige ansattegrupper.

Den enkelte arbeidstaker har rett til å få sin realkompetanse vurdert og verdsatt som grunnlag for etter og videreutdanning. Kartlegging av kompetansebehov, ref. hovedavtalens § 44, bør ses i sammenheng med behovene framover. Virksomhetene bør i samarbeid med de tillitsvalgte legge til rette for at dokumentasjon av realkompetanse gjøres på en mest mulig hensiktsmessig måte.

De lokale parter identifiserer eventuelle barrierer mot likestilling i virksomheten, og undersøker om det finnes risiko for diskriminering. Dette gjelder i forbindelse med bl.a. rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse og utviklingsmuligheter, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 1. Det skal planlegges og iverksettes tiltak for å fremme likestilling i virksomheten. Partene viser også i denne sammenheng til Hovedavtalens § 30, fjerde kulepunkt.

Felleserklæring om likestilling mellom kjønnene

Partene understreker at det i Norge er lik lønn for arbeid av lik verdi i samme virksomhet, slik likestillings- og diskrimineringsloven krever. Dette fremgår også av Likelønnskommisjonens utredning. Partene forutsetter at eventuelle avvik fra dette blir håndtert i den enkelte virksomhet. Prioritering av lønnsutvikling for kvinnedominerte yrkesgrupper er god likestillingspolitikk, men må gjennomføres innenfor rammen av lønnsoppgjøret.

Partene konstaterer at kvinner gjennomsnittlig har lavere inntekt enn menn i arbeidslivet som helhet. Ifølge Likelønnskommisjonen skyldes denne inntektsskjevheten det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, hvor kvinner velger andre yrker enn menn og hvor kvinner i mindre grad innehar lederstillinger. Kvinner arbeider dessuten i større grad deltid, noe som gir en svakere tilknytning til arbeidsmarkedet enn det menn har. Dette er uheldig ut ifra et likestillingssynspunkt og i forhold til tilgang på arbeidskraft i arbeidsmarkedet.

Partene ønsker å bidra til en utvikling som gir en stabil og varig utjevning av inntektsforskjeller mellom kjønnene, men innser samtidig at lønnsoppgjørene alene ikke kan fjerne det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Partene er derfor enige om at det må arbeides med tiltak på flere plan for å oppnå langsiktige, strukturelle endringer som vil gi en varig utjevning av inntektsforskjellene mellom kjønnene.

Som ledd i drøftelser om virksomhetens ordinære drift, jf. HA § 30, skal partene i virksomheten drøfte tiltak for å sikre at arbeidsplassen er godt tilrettelagt for begge kjønn. Videre skal virksomheten i rekrutteringsarbeidet ha fokus på kjønnsbalansen i arbeidstakergruppene.

Likelønnskommisjonen slo fast at inntektsforskjellene vokser i småbarnsfasen. For å bidra til en likere fordeling av omsorgsoppgavene, ser partene behov for å gi arbeidstakerne mulighet til å tilpasse arbeidssituasjon og familieliv på en bedre måte. Dette kan blant annet gjøres ved tilpassing av arbeidstidsordninger og bedre tilrettelegging for foreldre i småbarnsfasen.

Likelønnskommisjonen fastslo videre at langt flere menn enn kvinner innehar ledendestillinger, og at dette har konsekvenser for lønnsforskjellene mellom kjønnene. Det er også et faktum at mange kvinnedominerte grupper ofte ledes av menn. Partene er enige om at det er viktig å legge til rette for at kvinner i større grad enn i dag stimuleres til å ta lederstillinger.

Partene vil derfor legge vekt på etter- og videreutdanningsprogrammer som kvalifiserer og motiverer kvinner for lederstillinger.

Med bakgrunn i stigende andel av eldre arbeidstakere og med bakgrunn i IA-avtalens vektlegging av å legge forholdene til rette for at eldre arbeidstakere kan stå lengre i arbeid, er det viktig at partene lokalt drøfter aktuelle virkemidler som vil bidra i denne forbindelse.

 Ansettelse skal skje skriftlig.

Ved ansettelse og opprykk skal det i første rekke tas hensyn til søkernes kvalifikasjoner, teoretisk og praktisk utdanning, samt personlig egnethet for stillingen.

Når søkere av begge kjønn står kvalifikasjonsmessig likt, foretrekkes det kjønn som er underrepresentert. Ved rekruttering til lederstillinger skal det, når søkere av begge kjønn står kvalifikasjonsmessig likt, foretrekkes kvinnelig søker når dette kjønn er underrepresentert.

Ledige stillinger skal utlyses internt.

2.1.3.1 Særbestemmelse om auditions for Skuespillerforbundet

Auditions

Det kan holdes åpne auditions for spesielle roller. De medlemmer av kunstnerisk råd som selv ikke er aktuelle for auditions skal være tilstede som rådgivende organ dersom det er praktisk mulig. 

2.1.3.1 Særbestemmelse om tilsetting/prøvedans for Norske Dansekunstnere

Tilsetting/Prøvedans

Partene er enige i at prøvedans avholdes når 3 eller flere dansere tilsettes, og alltid ved fast tilsetting.

Ved produksjoner der det er mer enn 3 dansere skal det velges en representant for dansere i den tid produksjonen pågår.

Partene forutsetter at koregraf eller den han/hun måtte bemyndige er til stede under prøvedansen.

Institusjonen gir Norske Dansekunstnere skriftlig beskjed senest 1 måned før prøvedans skal avholdes med avgivelse av oppgavens art. 

Institusjonen forplikter seg til å påse at kun de som er direkte involvert i prøvedansen er tilstede under prøven.

Ved videoopptak av prøvedans må dette bekjentgjøres og grunngis overfor deltakerne. Opptaket må kun brukes i forbindelse med tilsettingen, og slettes etter bruk. 

Arbeidsgiver bør normalt innen 2 uker etter prøvedans gi den arbeidssøkende beskjed om eventuelt engasjement.

Er det nødvendig med stillingsbeskrivelse for en stilling, fastsettes denne i drøftinger med de tillitsvalgte. Hvilke stillinger dette gjelder, fastsettes i drøftinger mellom partene.

Arbeidstakerne v/tillitsvalgte har rett til å uttale seg før ansettelse finner sted.

Arbeidsgiver skal informere om og drøfte prinsippene for bruk av deltidsstillinger og arbeidsavtaler for et bestemt tidsrom med arbeidstakerorganisasjonene lokalt.

2.1.7.1 

Skuespilleren plikter å motta, innstudere og etter beste evne utføre de skuespilleroppgaver som teatret bestemmer.

Skuespillerens arbeidsoppgaver skal fremgå av tilsettingskontrakten.                                           
Skuespilleren kan benyttes som statist/korist så lenge dette kommer i tillegg til en på forhånd klart definert rolle, og så lenge dette ikke er til hinder for en forsvarlig utføring av rollen. Skuespilleren kan ikke pålegges å utelukkende medvirke som statist/korist.

Dersom skuespilleren utelukkende skal medvirke som statist eller korist, skal det i hvert enkelt tilfelle inngås lokal avtale mellom partene.

Medvirkning i oppsetning hvor forestillingen ikke baseres på et manuskript,
men blir til f.eks. som resultat av et gruppearbeid, skal være frivillig fra skuespillerens side. 
 
Teatret kan ikke kreve at skuespilleren skal utføre roller som medfører nakenscener. 

Den enkelte skuespiller kan ikke pålegges å prøve på forskjellige stykker samme dag.  

Ved fastsetting av godtgjøring nyttes B-regulativet. 

2.1.7.2

Opptak og fremføring av forestilling eller deler av denne gjennom fjernsyn, film, videogram eller annen form for produksjon eller distribusjon, kan bare skje med den enkelte skuespillers samtykke. 

Denne bestemmelsen gjelder dog ikke for fremføring av deler av forestillingen i fjernsyn når fremføringen må ses som et ledd i dekningen av nyhetsstoff.

Regler for medvirkning i PR- og markedsføringstiltak avtales lokalt. Dersom en av partene krever det skal sentrale organisasjoner konsulteres.Forøvrig plikter skuespilleren i sin engasjementstid og innenfor den regulære arbeidstid å medvirke ved lyd- og billedopptak av teatrets forestillinger til arkivering (dokumentasjon). Opptaksforhold, anvendelse av opptakene m.v. skal reguleres nærmere i egen avtale mellom Spekter og Skuespillerforbundet.

2.1.7.1

Danseren plikter å motta, innstudere og etter beste evne utføre de roller som teatret bestemmer.

Danseren kan benyttes som statist/korist så lenge dette kommer i tillegg til en på forhånd klart definert rolle, og så lenge dette ikke er til hinder for en forsvarlig utføring av rollen. Danseren kan ikke pålegges å utelukkende medvirke som statist/korist. 

Dersom danseren utelukkende skal medvirke som statist eller korist, skal det i hvert enkelt tilfelle inngås lokal avtale mellom partene. 

Teatret kan ikke kreve at danseren skal utføre roller som medfører nakenscener.

2.1.7.2

Opptak og fremføring av forestilling eller deler av denne gjennom tv, film, eller annen form for produksjon eller distribusjon, kan bare skje med de enkelte danseres samtykke. 

Denne bestemmelsen gjelder dog ikke for fremføring av deler av forestillingen i fjernsyn når fremføringen må ses som et ledd i dekningen av nyhetsstoff. 

Opptak for PR/markedsføring skal reguleres nærmere i egen avtale mellom Spekter og Norske Dansekunstnere. 

Forøvrig plikter danseren i sin engasjementstid og innenfor den regulære arbeidstid å medvirke ved lyd- og billedopptak av teatrets forestillinger til arkivering (dokumentasjon). Opptaksforhold, anvendelse av opptakene m.v. skal reguleres nærmere i egen avtale mellom Spekter og Norske Dansekunstnere.

Ved produksjoner der det er mer enn tre dansere skal det velges en representant for dansere i den tid produksjonen pågår.

Oppsigelse skal skje skriftlig.

Som hovedregel gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 3 måneder regnet fra oppsigelsestidspunktet.

Ved innskrenkning skal, under ellers like vilkår, de med kortest tjeneste sies opp først. Jfr. for øvrig aml § 15-7, 2) og Hovedavtalen. Ved gjeninntakelse skal de med lengst ansiennitet tas inn først.

Ved omplassering/overgang til lavere lønnet stilling i samme virksomhet pga. sykdom, skade, rasjonalisering eller andre grunner som ikke skyldes arbeidstakerens forhold, skal arbeidstakeren beholde sin nåværende lønnstrinnsplassering som en personlig ordning.

Arbeidstid: 

Med arbeidstid menes den tid arbeidstaker etter lov og avtale står til disposisjon for
arbeidsgiveren. 

Det presiseres at arbeidstaker står til disposisjon i forbindelse med sminking/avsminking og ta på og av kostyme. 

Delt dagsverk: 

Der den daglige arbeidstid deles opp i to eller flere frammøter pr. dag og oppholdet mellom frammøtene er 2 sammenhengende timer eller mer. 

Sammenhengende arbeidstid:

Der den daglige arbeidstid deles opp i to eller flere frammøter, og oppholdet mellom to frammøter er mindre enn 2 sammenhengende timer, regnes avbrytelsen som løpende arbeidstid.

Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden:

Med gjennomsnittsberegning av arbeidstiden menes at arbeidstiden kan variere fra uke til uke og dag til dag så lenge den gjennomsnittlige arbeidstiden over en avtalt periode ikke overstiger de avtalte grensene.

Den alminnelige arbeidstid skal ikke overstige 35,5 timer per uke jf. aml. § 10-4 (4) bokstav b og c. Daglig arbeidstid skal ikke overstige 8 timer pr. dag. 

Arbeidstiden kan plasseres i tidsrommet kl. 10.00 og 23.00. 

Arbeidstiden kan plasseres i tidsrommet kl. 09.00 – 15.00 dersom dette er nødvendig for gjennomføring av forestillinger rettet mot barn og unge i teatrets egne lokaler.

Teatret kan avvikle møter med de tillitsvalgte og andre arbeidstakerrepresentanter fra kl. 09.00 etter nærmere avtale. Slike møter avregnes som et frammøte, jf. pkt. 3.4.1. Ensemblet kan unntaksvis innkalles til møter som avholdes fra kl. 09.00, maksimalt to ganger i sesongen (1.8. - 31.7.). 

For turneer og oppsøkende teater gjelder egne bestemmelser om arbeidstid se pkt. 5.2.2.3 og 5.2.4.4.

Søn- og helligdager som er spilledager og 1. og 17. mai legges arbeidstiden mellom kl. 13.00 – kl. 23.00.

Arbeidstid pr. dag kan fordeles på flere frammøter, delt dagsverk, eller sammenhengende arbeidstid, jf. pkt. 3.1.1. 

Det kan avtales gjennomsnittsberegning av arbeidstiden ved den enkelte virksomhet (jfr. aml. § 10-5). 

Arbeidstaker skal en gang i uken ha en sammenhengende fritid (ukefridag) på minst 35 timer, og slik at det alltid inngår et helt kalenderdøgn. Denne fritid skal fortrinnsvis gis på søndag. I tillegg til ukefridag skal det i størst mulig utstrekning gis ytterligere en fridag som skal strekke seg over et helt kalenderdøgn. Denne fridag skal så vidt mulig gis i sammenheng med ukefridagen, og minst slik at arbeidstaker skal ha 2 sammenhengende dager fri i løpet av 21 dager. 

Arbeidstakerens fridager skal i arbeidsplanen ikke legges på langfredag, påskeaften, 1. påskedag, pinseaften, 1. pinsedag, julaften og 1. juledag. 

Pålegges arbeid på fridag som ikke kompenseres på annen måte, samt arbeid på 1. og 17. mai, betales det et tillegg til ordinær timelønn på 100%. 

Varsling av arbeid på kalenderdag søndag 

Ved forestilling på søndag skal dette arbeidet og alternativ ukefridag varsles med minimum 10 uker, med mindre partene har inngått lokal avtale om annet. 

For turneer gjelder turnébestemmelsene, jf. pkt. 5.2. 

Merknad: 

Teatre som per 1.4.2018 har søndagsforestillinger som en del av sitt ordinære program og som praktiserer en kortere varslingstid enn 10 uker, skal som minimum ha en varslingstid på 8 uker.

Prøver 

3.2.1.1  Ordinær prøvetid legges mellom kl. 10.00 og 16.00. 

For dager med ett frammøte er den ordinære prøvetiden 5 timer for den enkelte danser. Ved spesielt store og kompliserte oppsetninger, eller når andre forhold nødvendiggjør en utvidelse av prøvetiden, skal den enkelte danser kunne prøve i seks timer på dager med ett frammøte. Det er forutsetningen at teatrets vedkommende og danserens tillitsvalgte skal vise ubetinget gjensidig lojalitet og saklighet ved drøftelsen og vurderingen av behovet for utvidelse av den ordinære prøvetiden. 

For danser som har forestilling eller kveldsprøve samme dag, skal ordinær prøvetid være kl 11.00 - 15.00 dersom det ikke avtales noe annet lokalt. 

Det skal legges til rette for oppvarming/uttøyning for dansere ved turné og ved forestillingsavvikling. I den utstrekning det er mulig, vil teatrene sørge for at danserne disponerer lokale for oppvarming før prøve og forestilling. Likeledes vil teatret bestrebe seg på å arrangere daglig klasse for tilsatte dansere. 

3.2.1.2  Det skal kunne holdes 7 prøver á 6 timer (langprøver) i løpet av en produksjons sluttfase også på dager med delt dagsverk. Slike prøver varsles minimum én uke i forveien.

3.2.1.3  Kveldsprøver skal avvikles mellom kl. 19.00 og 22.00. Antallet kveldsprøver begrenses til 20 pr. spilleår for den enkelte danser, med mindre annet avtales lokalt. 
 

3.2.1 Prøvetid 

3.2.1.1 Ordinær prøvetid legges mellom kl. 10.00 og 16.00. 

For dager med ett frammøte er den ordinære prøvetiden 5 timer for den enkelte skuespiller. Ved spesielt store og kompliserte oppsetninger, eller når andre forhold nødvendiggjør en utvidelse av prøvetiden, skal den enkelte skuespiller kunne prøve i seks timer på dager med ett frammøte. Det er forutsetningen at teatrets vedkommende og skuespillernes tillitsvalgte skal vise ubetinget gjensidig lojalitet og saklighet ved drøftelsen og vurderingen av behovet for utvidelse av den ordinære prøvetiden. 

For skuespiller som har forestilling eller kveldsprøve samme dag skal ordinær prøvetid være kl. 11.00 - 15.00. 

3.2.1.2 Langprøver

Det skal kunne holdes 7 prøver á 6 timer (langprøver) i løpet av en produksjons sluttfase, også på dager med delt dagsverk. Slike prøver skal legges mellom kl. 10.00 og 17.00 og varsles minimum én uke i forveien.

3.2.1.3 Kveldsprøver

Kveldsprøver skal avvikles mellom kl. 19.00 og 22.00. Antallet kveldsprøver begrenses til 20 pr. spilleår for den enkelte skuespiller, med mindre annet avtales lokalt. Kveldsprøver skal varsles minimum to uker i forveien.

3.2.1.4 Pauser 

Prøver som varer i minst fire timer skal inkludere en pause på 20 minutter. 

3.2.2 Generalprøve eller premiere

På dager med generalprøve eller premiere skal ikke en arbeidstaker som er med i forestillingen medvirke i annen forestilling. På slike dager skal arbeidstaker ikke kunne innkalles til prøve på annen forestilling. Ordinær prøve på den forestilling som senere på dagen skal ha generalprøve eller premiere skal derimot kunne holdes dersom det er behov for det. Etter premiere skal arbeidstaker ha minst 16 timer sammenhengende arbeidsfri, med unntak av turnépremierer. Dagen etter premiere er prøvefri. 

3.2.3 Prøvefrie lørdager

Det skal gis 4 prøvefrie lørdager i løpet av en normalproduksjon. Prøver på lørdager skal ikke vare lenger enn fire timer og legges mellom kl. 10.00 og 15.00.

 3.4.8.1 Dansekaptein

· Ved bruk av dansekaptein gjelder følgende: Arbeidsoppgavene består i å lære koreografi og plasseringer for dansere og ensembleskuespillere i musikalske nummer, og i spilleperioden gi korreksjoner og holde overtakelsesprøver for disse. 

· Dansekapteinen har funksjon som danser i produksjonen. 

· Tilbud om oppgave som dansekaptein skal foreligge innen de første 10 dagene av prøveperioden med koreograf.

Danser som fungerer som dansekaptein utbetales et tillegg pr. prøve/forestilling tilsvarende B-regulativets trinn 33 dividert med 26. Tillegget skal utbetales fra og med første dag i prøveperioden, også i de tilfellene hvor rollen som dansekaptein blir tildelt danseren på et senere tidspunkt i produksjonen. 

3.4.8.2  For dansere som påtar seg ekstraoppgave som understudy, gjelder 
          følgende;

· Understudy-oppgaver skal avtales med den enkelte danser

· Tilbud om understudy-oppgaver må foreligge de første 14. dagene av prøveperioden

· Teatersjef, instruktør, danser og tillitsmann for forestillingen avtaler antallet prøvedager ut fra rollens vanskelighetsgrad.

· Danseren som er understudy til hovedrolle har krav på å få spille 3 forestillinger.

· Understudy til hovedrolle skal ha min. en gjennomgang på avsluttende prøve og/eller før overtagelse med kost/mask/lysdek/orkester.

Danser som har ekstraoppgave som understudy har krav på ekstragodtgjørelse etter følgende minimumssatser;

Hovedrolle:                     Trinn 8 på B-regulativet pr. mnd.  (kr. 4.000,-)

Mindre rolle:                   Trinn 6 på B-regulativet pr. mnd.  (kr. 3.000,-)

 3.4.8.3             Sving

Ved bruk av sving gjelder følgende: 

· Sving skal kunne overta flere danseroller på kort varsel.

· En sving kan ansettes som danser i mindre oppgave uten egen rolle.

· Det bør ansettes sving ved større og krevende oppsetninger.   

· Tilbud om oppgave som sving bør foreligge ved kontraktsinngåelse, men senest innen de første 14 dagene av prøveperioden. 

· Antall danseroller svingen skal dekke inn må avtales i hvert enkelt tilfelle.

Påtar danseren seg ekstraoppgaven som sving, har danseren krav på ekstragodtgjørelse etter følgende minimumssats: Trinn 15 på B-regulativet (kr 7500-).Tillegget skal utbetales fra første dag i prøveperioden, også i de tilfeller hvor oppgaven som sving blir tildelt danseren på et senere tidspunkt. 

3.4.8.4  Innhopper med kort frist

Påtar en danser seg oppgave som innhopper innenfor en frist på 72 timer, og overtar en rolle hen ikke er understudy eller sving for, har danseren krav på ekstra godtgjørelse etter følgende satser: kr. 350 pr. minutt dans, minimum kr 6 500, maksimum kr 10 500. Ved overtagelse har danseren krav på å få spille minst tre forestillinger.

Påtar danseren seg en ikke planlagt overtagelse med frist på 3 til 14 dager har danseren krav på godtgjørelse etter følgende satser: kr  250 pr. minutt dans, minimum kr 4 500, maksimum kr. 8 500 

Påtar danseren seg en overtagelse av en skuespillers rolle innenfor en frist på 72 timer, har danseren krav på ekstragodtgjørelse etter følgende minumumssatser:

Sidetall              Godtgjøring
1 – 20                  kr. 5 500,-
20-                        kr. 9 000,-

Påtar danseren seg en ikke-planlagt overtakelse innenfor en frist på 3 til 14 dager, har danseren krav på ekstragodtgjørelse etter følgende minimumssatser:

Sidetall              Godtgjøring 
1 – 20                  kr. 4 000,-
20 -                       kr. 6 000,- 

Med «sidetall» forstås det antall sider der vedkommende rolle medvirker, likegyldig om denne har replikker eller ikke. Det kan treffes lokal avtale om godtgjøring der det er urimelig misforhold mellom rollens sidetall og dens vanskelighetsgrad eller den arbeidsbelastning danseren påføres.   

3.4.8.5 Overtagelse av koreografioppdrag

Påtar danseren seg en overtagelse av koreografioppdrag, følger bestemmelsene i Koreografiavtalen med Norske Dansekunstnere punkt 7.6. Lønn for kombinasjonsoppgaver. 

3.4.9 Gjenopptakelse 

 Ved gjenopptagelse skal teatret sørge for gjennomgangsprøve eller tekstprøve hvis et stykke ikke har vært spilt på 3 uker.

3.4.10 Tillegg for delt dagsverk

For arbeidsdager med delt dagsverk, utbetales et tillegg på kr 650,- pr. dag. 

Dette gjelder ikke ved delt dagsverk (flere frammøter) til samme produksjon fram til produksjonens premiere.

Hvilepauser i henhold til bestemmelsene i aml. eller etter arbeidstakerens ønske, regnes i denne forbindelse ikke som oppdeling av tjenesten. 

Det betales ikke tillegg på dager hvor det utbetales dobbeltforestillingshonorar.

Som overtidsarbeid regnes alt pålagt arbeid utover det antall arbeidstimer/tjenestetimer som er fastsatt for full stilling (jfr. pkt. 3.1.2).

Med timelønn forstås i denne paragraf årslønn dividert med 1850.

For arbeidstakere som har redusert arbeidstid eller som er deltidsansatt regnes den arbeidstid som går ut over den avtalte, men innenfor den alminnelige arbeidstid, som merarbeid.

Overtidsarbeid skal innskrenkes mest mulig.

Etter avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver i hvert enkelt tilfelle kan pålagt opparbeidet overtid avspaseres time for time med utbetaling av overtidstillegget (differansen mellom timelønn og overtidsgodtgjørelse). 

Overtiden legges sammen pr. oppgjørsperiode (normalt pr. måned) og avrundes opp til nærmeste halv time.

3.5.3.1 Dagregnskap 

De første 4 timene lønnes med 50 % overtidstillegg. For overtid utover 4 timer er tillegget 100 %.

3.5.3.2 Ukeregnskap 

Overskridelse av uketimetallet ut over de timer som er kompensert i dagregnskapet lønnes med 50 % overtidstillegg for de første 4 timene. For overtid ut over 4 timer er tillegget 100 %.

3.5.4.1 100 % 

For overtidsarbeid utført på helge- og høytidsdager og påskeaften, samt etter kl. 12.00 på pinse-, jul- og nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag. 

3.5.4.2 100 % 

1. For overtidsarbeid utført mellom kl. 21.00 og kl. 07.00 neste dag. 

2. For overtidsarbeid på lørdager og søndager. 3. For overtidsarbeid utført etter den ordinære arbeidstidens slutt på dager før helgedager.

3.5.5.1

Dersom det pålegges overtidsarbeid som ikke finner sted umiddelbart etter eller før den ordinære arbeidstid, godtgjøres det med overtidskompensasjon for minst 3 timer. Hvis arbeidet avbrytes, betales ikke ekstra for nytt overtidsarbeid dersom dette påbegynnes innenfor de beregnede 3 timer. For øvrig regnes påbegynt halvtime som halv time.

3.5.5.2

De som til bestemt tid møter opp etter tilkalling, men må gå igjen fordi deres assistanse ikke trengs eller fordi den ikke trengs så meget som 3 timer, blir lønnet for 3 arbeidstimer. Hvis tilkallingen gjelder arbeid til forestilling(er), lønnes de tilkalte som bestemt for den eller de forestillinger de er tilkalt til.

Ved nattarbeid som varer utover kl. 23.30, godtgjøres bilutgifter mot kvittering for så vidt rutegående transportmiddel ikke kan nåes eller ventetiden på transportmidlet vil overstige 20 min. 

Arbeidstakere som arbeider 11 timer eller mer, og som ikke gis 3 timers pause, utbetales kostpenger med kr 160,- eller arbeidsgiver bekoster varm middag. 

Arbeidstakere har dersom overtid på minst 2 timer varsles samme dag, rett til kostpenger med kr 160,- dersom de ikke gis anledning til å spise hjemme, eller de ikke får mat i virksomhetens kantine.

Ferie gis i samsvar med ferielovens bestemmelser, og bestemmelsene om avtalefestet ferie i overenskomstens del A. I tillegg gjelder følgende:

Ferien ordnes som en delvis fellesferie i tiden 16. mai - 30. september.

Partene er enige om at ekstraferien ikke kan kreves lagt til tidspunkt som skaper vesentlige vanskeligheter for avviklingen av det arbeidet som skal utføres i henhold til oppsatte planer. Det er en forutsetning at arbeidstakerens ønsker når det gjelder avviklingen av den ekstra ferieuken imøtekommes så langt som mulig.

Feriepenger utbetales siste lønningsdag før ferien, dog senest en uke før ferien begynner.

Arbeidstakere som godtgjør ved legeattest at vedkommende under ferie har vært helt arbeidsufør, får tilsvarende ferie erstattet dersom kravet og legeerklæring fremsettes uten ugrunnet opphold etter at arbeidet er gjenopptatt, jf. ferieloven § 9 (1). Dersom arbeidstaker før ferie blir helt arbeidsufør kan vedkommende kreve at ferien utsettes til senere i ferieåret. Kravet må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes senest siste arbeidsdag vedkommende arbeidstaker skulle hatt før ferien.

4.1.6.1 

Det gis ferie i henhold til ferieloven

4.1.6.2 Avtalefestet ferie

Det vises til overenskomsten del A punkt 2.

4.1.6.3 Fri med lønn

Arbeidstaker har krav på 4 uker fri med lønn pr. år, hvorav tre uker er kompensasjon for hjemmearbeid. En uke skal ligge mellom 15/12 og 30/04.

Arbeidstaker som er ansatt en del av sesongen, opparbeider rett til fri med lønn etter første ledd forholdsmessig 2 dager per måned. Endelig antall dager med fri med lønn opptjent under ansettelsesperioden rundes opp til nærmeste antall hele dager.

4.1.6.4 Avvikling

Normalt tas 6 uker sammenhengende i forbindelse med sommerferien, men det er anledning til å inngå lokal avtale om en annen disponering. Avtale om avvikling av de siste tre uker skal skje med minst en måneds varsel.

Tidspunkt for avvikling av fridagene for arbeidstaker ansatt en del av sesongen fastsettes minst en måned i forkant. Eventuelt ikke avviklede fridager etter pkt. 4.1.6.3 utbetales i forbindelse med siste lønnsutbetaling. 

Arbeidstaker som opptjener rett til fri med lønn etter pkt. 4.1.6.3, 2. ledd har ikke krav på mer enn 4 ukers fri med lønn i sesongen. Arbeidstaker fører regnskap med hvor mange dager fri med lønn som er avviklet i sesongen. Dersom en arbeidstaker i forbindelse med tidligere ansettelsesforhold i samme sesong har avviklet flere dager fri med lønn ut over den rett vedkommende har opparbeidet i slike ansettelsesforhold, reduseres retten til fri med lønn i senere ansettelsesforhold i samme sesong. 

Fri med lønn kan ikke avvikles på fridager etter pkt. 3.1.4 Ukentlig arbeidsfri mv.

Når viktige velferdsgrunner foreligger, kan arbeidstaker tilstås velferdspermisjon med lønn i inntil 2 uker eller 1 måned med halv lønn innen kalenderåret.

Det gis permisjon:

• ved akutte sykdomstilfeller i hjemmet. Det forutsettes at annen hjelp ikke kan skaffes, og at arbeidstakerens tilstedeværelse i hjemmet er ubetinget nødvendig. Også her gjelder bestemmelsen om kortere permisjoner for at den ansatte skal få ordnet seg på annen måte.
• i inntil 3 dager pr. år for tilvenning av barn i barnehage/hos barnepasser.
• for å følge barn første dag i første klasse fri 1 dag. Det gis fri 1 dag for å følge barn der det arrangeres førskoledager.
• på egne barns konfirmasjonsdag.
• den dag arbeidstaker gifter seg.
• ved dødsfall i nær familie/husholdning i inntil 3 dager. Som nær familie regnes ektefelle, barn, barnebarn, foreldre, besteforeldre, søsken, svigerinne, svoger, svigerforeldre og svigerbarn. Samboer og samboers slekt likestilles i dette tilfelle med ektefelle og ektefelles slekt. Det kan også gis tjenestefri med lønn på eventuelle nødvendige reisedager mellom tjenestested og det sted hvor begravelse/bisettelse/urnenedsettelse finner sted. Andre permisjoner ved dødsfall avtales spesielt.
• 1 dag ved flytting til ny bolig, ved endring av bolig uten endring av tjenestested.
• 2 dager for bygging/istandsetting av nyervervet bolig til eget bruk.
• for undersøkelser, behandling og kontroll hos tannlege, lege, fysioterapeut og spesialist når det ikke er mulighet til å få avtalt time utenfor arbeidstiden.
• i nødvendig utstrekning når arbeidstakerens husstandsmedlemmer legges inn på sykehus.
• ved spesiell tilkalling i arbeidstiden i forbindelse med blodgiving.
• ved nødvendig besøk på offentlige kontorer i de tilfeller dette ikke kan gjøres utenfor arbeidstiden.
• permisjon for resten av arbeidsdagen i de tilfeller arbeidstakeren på grunn av sykdom må forlate arbeidsstedet.
• når andre viktige velferdsgrunner tilsier det.

Velferdspermisjoner kan i særskilte tilfeller gis for pass av barn under turneer hvor ansvaret ikke kan overtas av den andre av foreldrene.

4.3.2.1 Avleggelse av eksamen

I forbindelse med avleggelse av eksamen gis det fri med lønn eksamensdagen samt 2 lesedager før hver eksamensdag. Ved avleggelse av hjemmeeksamen over en lengre periode gis det fri med lønn den dagen oppgaven leveres og 2 lesedager før eksamen.

4.3.2.2 Studiepermisjon/stipendieordninger

Permisjon med lønn i samband med yrkesrelevante studieformål kan gis til arbeidstakere som har vært ansatt i virksomheten sammenhengende i minst 2 år.

For videreutdanning som er relevant for stillingen, kan virksomheten innvilge arbeidstakere full lønn for permisjonstiden eller deler av denne.

Det gis ikke permisjon med lønn for grunnutdanning.

Studiepermisjon kan, dersom tjenesten tillater det og etter arbeidsgivers vurdering, også innvilges til arbeidstakere med mindre enn 2 års sammenhengende tjeneste i virksomheten.

Det kan gis permisjon med lønn - hel eller delvis - tilknyttet statsstipend, fond for utøvende kunstnere, øvrige kunstnerstipend.

4.3.2.3 Annen jobb/skolegang

Etter 2 års sammenhengende ansettelse gis arbeidstakeren, såfremt tjenesten tillater det, ulønnet permisjon i inntil ett år for at vedkommende skal få prøve seg i annen jobb/skolegang eller tilsvarende.

4.3.3.1

Etter 5 års sammenhengende tilsettelse ved samme teater kan skuespilleren gis inntil 2 års permisjon uten lønn.

4.3.3.2

Teatret kan gi skuespilleren permisjon for å opptre utenfor teatret. Slik permisjon gis uten lønn hvis fraværet varer mer enn 6 dager. Går det mindre enn 4 døgn mellom hver permisjon regnes permisjonen som ett fravær. Permisjonssøknad og svar på permisjonssøknad skal være skriftlig.

4.3.3.3

Skuespillere som har fått offentlig stipend har rett til permisjon med lønn i minst 1 måned.

4.3.3.4

Ved permisjon i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon får skuespillere på åremålskontrakt forlenget åremålet etter at permisjonen utløper tilsvarende permisjonens lengde. Dette skal avklares før vedkommende går ut i permisjon.

4.3.3.1

tter 5 års sammenhengende tilsettelse ved samme teater kan danseren gis inntil 2 års permisjon uten lønn.

4.3.3.2

Teatret kan gi danseren permisjon for å opptre utenfor teatret. Slik permisjon gis uten lønn hvis fraværet varer mer enn 6 dager. Går det mindre enn 4 døgn mellom hver permisjon regnes permisjonen som ett fravær. Permisjonssøknad og svar på permisjonssøknad skal være skriftlig.

4.3.3.3

Dansere som har fått offentlig stipend har rett til permisjon med lønn i minst 1 måned.

4.3.3.4

Ved permisjon i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon får dansere på åremålskontrakt forlenget åremålet tilsvarende permisjonens lengde. Forlengelse av åremålsstillingen må skje rett etter permisjonen. Nøyaktig oppstartstidspunkt skal avklares før vedkommende går ut i permisjon. Avvik kan avtales mellom danser og arbeidsgiver.

For arbeidstakere som er ansatt ved virksomhetene, herunder arbeidstakere som går på arbeidsavklaringspenger, utbetales ved dødsfall et engangsbeløp til ektefelle/ registrert partner/ samboer og andre som for en vesentlig del ble forsørget av arbeidstakeren.

4.5.2.1 Heltidsansatte

G = grunnbeløpet i Folketrygden.

4.5.2.2 Deltidsansatte

For deltidsansatte utbetales et beløp som fastsettes forholdsmessig etter stillingsbrøken, dog slik at minste utbetaling er 2 G. For arbeidstakere med
32 timers uke eller mer utbetales fullt beløp. Slik avkorting foretas ikke når arbeidstiden i inntil 1 år reduseres i medhold av aml § 10-2, pkt 4.

4.5.3.1 Rekkefølge

Forsikringssummen utbetales i slik rekkefølge (ugjenkallelig begunstiget i den rekkefølge de er nevnt): 

1. Avdødes ektefelle eller registrerte partner (se dog bokstav C).
2. Samboer (se dog bokstav C).
3. Barn under 18 år. Disse skal ha utbetalt minst 40 % av erstatningsbeløpet selv om det er erstatningsberettiget ektefelle, registrert partner eller samboer.
4. Andre personer som for en vesentlig del ble forsørget av avdøde.

4.5.3.2 Samboer        

Som samboer regnes person som har felles bopel og felles barn med arbeidstakeren, eller som kan dokumentere at samboerforholdet har bestått i de siste 2 år. Dette gjelder ikke dersom det på det tidspunktet forsikringstilfellet inntrådte, forelå forhold som var til hinder for at lovlig ekteskap eller partnerskap etter partnerskapsloven kunne inngås.

Om det ikke finnes etterlatte som nevnt ovenfor, utbetales 1,5 månedslønn, dog minst ½ G, til dødsboet.

Virksomheten plikter å tegne gruppelivsforsikring til dekning av ovennevnte ytelser. Før virksomheten velger forsikringsselskap skal valg av selskap drøftes med de tillitsvalgte.

Virksomheten plikter umiddelbart å melde dødsfall til forsikringsselskapet.

For arbeidstaker skal det også tegnes ulykkesforsikring for fritiden.

I spesielle tilfeller kan andre ordninger fastsettes ved lokale særavtaler. Slike avtaler skal være tidsbegrensede.

5.2.1.1 Statens reiseregulativ

Det vises til pkt. 5.1 Statens reiseregulativ for innenlandsreiser gjelder.

For reiser utenfor riket og for reiser av særlig art, kan teatret lokalt inngå avtale med de ansattes organisasjoner om annen godtgjøring enn bestemt i reiseregulativet og om særlige regler for beregningen.

5.2.1.2 Sammenheng med andre punkter i avtaleverket

Følgende bestemmelser utgår under turné og erstattes av de etterfølgende bestemmelsene i dette punktet, hvis det ikke er gjort spesielle henvisninger i dette punkts underpunkter:

• pkt. 3.1 med unntak av pkt. 3.1.4 andre ledd 
• pkt. 3.4
• pkt. 3.7

pkt. 4.3 – velferdspermisjoner – gjelder også under turné, men permisjonsdager skal så langt det er mulig uttas uten at det er til hinder for turnéens gjennomføring. Reiser hjem/tilbake på grunn av velferdspermisjoner dekkes av arbeidstakeren.

5.2.1.3 Turnéplikt

Ansatte ved teatret har 30 dager i sesongen (1.8 – 31.7) plikt til å delta i de turnéer teatret måtte sende ut. Ansatte som i følge arbeidsavtalen har turnéplikt utover dette, kompenseres med et fast plikttillegg (se 5.2.5.1).

Den enkelte ansatte kan for hver sesong reservere seg mot turnédeltagelse ut over 120 turnédager. 

Gravide kvinner fritas for turnéplikt.

5.2.1.4 Turnéfri

En ansatt med mer enn 240 turnédager med overnatting innenfor en periode på inntil 3 år har rett til en turnéfri periode på 6 måneder. Andre ordninger kan avtales lokalt.

5.2.2.1 Tidsperiode

Der avtalen henviser til år er dette å forstå som en sesong, dvs 1. august til
31. juli.

5.2.2.2 Turnédag

Som turnédag defineres dag med forestilling(er) utenfor teatrets egne lokaler samt prøve- og riggedag i de samme lokalene.  Som turnédag regnes også reise- og fridag, unntatt fridag og disponibel dag hjemme. Hva som er teatrets egne lokaler avtales lokalt.

5.2.2.3 Oppsøkende forestillinger

Reise og forestilling(er) fra eget teater uten overnatting, som ligger innenfor tidsrommet kl. 08.00 – 16.00 eller 18.00 – 23.00 regnes ikke som turné, men som oppsøkende forestillinger.

For forestillinger rettet mot barn og unge kan arbeidstiden legges innenfor tidsrommet 15.00-20.00.

I unntakstilfeller kan arbeidstiden starte kl 07.00. Arbeidstid mellom kl. 07.00 og 08.00 kompenseres med et tillegg til ordinær timelønn på 100%.

Dersom det er mer enn 4 slike reisedager på en uke, skal lørdag og søndag være arbeidsfri.

Det regnes ikke som oppsøkende forestillinger dersom en forestilling er i direkte tilknytning til en oppstartende/pågående turne. 

Merknad: Endret arbeidstid for oppsøkende forestillinger fra hovedoppgjøret 2026 er en prøveordning fram til hovedoppgjøret 2028 og kan prolongeres hvis partene er enige om det.

5.2.2.4 Hjemsted

Som hjemsted defineres teatrets kontoradresse.

5.2.3.1 Reiserute, transport og bemanning

Reiserute, transport og bemanning skal drøftes med de tillitsvalgte så tidlig som mulig og fastsettes senest 4 uker før avreise. Endringer kan deretter bare skje i samråd med de tillitsvalgte.

5.2.3.2 Ekstraoppgaver på turné

For ansatte som på turné skal utføre arbeidsoppgaver ut over sin arbeidsavtale skal det inngås avtale om omfanget av og godtgjøringen for dette.

For funksjonen som turnéleder skal det inngås særskilt avtale om godtgjøring.

Hvor bærehjelp ikke møter skal ansatte som må ta dette arbeidet godtgjøres med B-regulativets trinn 1 for inn- og/eller utbæring.

Ansvarlig for tekniske arbeidsområder som er innplassert i lønnsramme T2 skal i turnétiden og i forbindelse med oppsøkende teater gis 3 ekstra lønnstrinn.

5.2.3.3 Innkvartering

Teatret sørger for at innkvartering skjer på hotell av vanlig god standard, der den enkelte ansatte skal ha eget værelse med bad/dusj og WC. Der hvor dette ikke er mulig skal en rimelig fordeling drøftes med de tillitsvalgte.

5.2.3.4 Hvilerom

På spillesteder uten overnatting skal det være tilgjengelig hvilerom og mulighet for bespisning.

5.2.3.5 Prøve på turné

Prøve på dager med både reise og forestilling godtgjøres med B-1 i hvert enkelt tilfelle. Den ansatte skal ikke pålegges å prøve på et nytt stykke så lenge han/hun er på turné.

5.2.3.6 Turnépause

Dersom turnéen består av mer enn 35 turnédager skal det legges inn en turnépause på hjemstedet for hver 35. dagers periode. Turnépausen skal være minst 5 dager.

I turnépausen kan den ansatte pålegges arbeid i teatrets egne lokaler, dersom andre bestemmelser ikke er til hinder.

5.2.4.1 Gjennomsnittsberegning

Gjennomsnittsberegning av arbeidstid legges til grunn for alle turnédager
(aml §10-5, pkt 2), og  den gjennomsnittlig arbeidstid på turnédager skal ikke overstige 35,5 timer pr uke (jfr pkt. 3.1.4.1). Dette innebærer at arbeidstiden ikke 

• er over 54 timer i noen enkelt uke
• er over 10 timer på noen enkelt dag
• medfører lengre arbeidstid enn 38 timer pr uke (aml §§ 10-4 og 10-5 ) i mer enn 6 uker i sammenheng.

Det arbeides 6 dagers uke.

5.2.4.2 Arbeidsplan

Det skal utarbeides en arbeidsplan som viser den enkelte ansattes planlagte arbeid og fritid på turnéen, jfr aml § 10-3. 

5.2.4.3 Avspaseringsplan

Forut for en turné skal den ansatte gis en oversikt over hvilken periode etter turnéens slutt som opptjente timer forutsettes utlignet i. Opptjente timer skal søkes utlignet i en så kort periode som mulig. (Hele, sammenhengende dager – ikke enkelttimer).

5.2.4.4 Disponibel arbeidstid

Reise- og arbeidstid legges mellom kl. 08.00 og kl. 24.00.

Det gis et tillegg på 50 % av ordinær timelønn for avreise før kl 10.00. Det betales ikke tillegg for formiddagsforestillinger og reiser som foretas med offentlige kommunikasjonsmidler.

Ved avreise før kl. 10.00 som utløser 50% tillegg, skal det ved ankomst, så langt det er mulig, tilrettelegges for tidlig innsjekk. Dersom dette ikke er mulig gis godtgjøring etter B-regulativets trinn 1. Arbeidstaker skal i slike tilfeller ha tilgang på hvilerom.

Den totale medgåtte reise- og arbeidstid skal ikke overstige 12 timer pr. dag.

5.2.4.5 Reisetid

Den effektive reisetid på turné skal ikke overstige 4 ½ timer på dager med forestilling. På rene reisedager skal effektiv reisetid ikke overstige 7 timer, men kan forlenges til 10 timer når det kun benyttes offentlige kommunikasjonsmidler på den aktuelle dagen. Reisetidsbegrensningen gjelder ikke på utreise- og hjemreisedager. 

5.2.4.6 Registrering av arbeidstid

Den reelle arbeidstid, som omfatter alle timer til lossing, lasting, opp- og nedrigg samt prøve- og forestillingstid, registreres. Reisetid registreres som ¼ tid. På rene reisedager registreres reisetiden time for time. Frammøte før forestillingens start avregnes med minst 30 minutter. 

5.2.4.7 Pause før forestilling

Før frammøte til forestilling skal det være en tilfredsstillende pause sett i forhold til rigge- og forestillingstid samt arbeidsoppgavenes omfang. Pausens lengde avtales mellom turnéleder og tillitsvalgte. Er pausen kortere enn 1 time registreres denne som arbeidstid.

5.2.4.8 Arbeids- og reisefri periode

Det skal i løpet av et døgn være en sammenhengende arbeids- og reisefri periode på minst 11 timer. Se også aml § 10-8 pkt 1.

Det skal hver uke være en sammenhengende arbeids- og reisefri periode på minst 36 timer, (jfr aml § 10-8, pkt 2.) 

5.2.4.9 Overtid

Arbeid som går ut over begrensningene i pkt. 5.2.4 er overtid jfr. pkt. 3.5.4 og 3.5.5.  Reisetid inngår med ¼ tid i beregning av overtid. Evt. reisetid mellom kl 24.00 og kl. 08.00 inngår med full tid.

Prøve som er godtgjort i henhold til pkt. 5.2.3.5 inngår ikke i beregning av overtid.

Tilleggene som utbetales etter denne paragraf skal være pensjonsgivende.

5.2.5.1 Plikttillegg

Ansatte som i følge arbeidsavtalen har turnéplikt utover 30 dager, kompenseres med et fast tillegg: B-regulativets trinn 30

For turnevirksomhet utover 30 dager som ikke er fastsatt i arbeidsavtalen, skal det inngås lokal særavtale mellom arbeidsgiver og de lokale tillitsvalgte.

5.2.5.2 Ulempetillegg

Dette er godtgjørelse for ulempen knyttet til

• å være vekke fra hjemmet
• reiser og medgått reisetid
• uregelmessig arbeidstid på skiftende arbeidssteder 

Tilleggene er pr dag (gjeldene fra 1. juli 2023):

• dag 1-30      kr. 650
• dag 31-60   kr. 650
• dag 61-90   kr. 675
• dag 91-120 kr. 775
• dag 121-     kr. 875

Overgangsordning for pkt. 5.2.5.1 og 5.2.5.2:

Arbeidstaker som er ansatt før 01.05.00 beholder minst de godtgjøringer som følger av tidligere tariffbestemmelser for turné så lenge ansettelsesforholdet består. 

5.2.5.3 Reise og arbeid mellom kl 24.00 og 08.00

For arbeid mellom kl 24.00 og 08.00 utbetales det i tillegg til ordinær lønn 100 % pr. påbegynt time. Samme sats benyttes for reise såfremt ikke natt-tillegg eller             soveplass benyttes.

5.2.5.4 Reise og arbeid på fridag

Må det reises eller arbeides på fridager som ikke erstattes med andre avtalte fridager, betales det et tillegg til ordinær lønn 100 % for hver påbegynte time.

5.2.5.5 Utreise og hjemreise

Ved utreise og hjemreise dekker teatret den ansattes merutgifter til reise mellom bolig og teatrets kontoradresse.

5.2.5.6 Sen ankomst til hjemsted

Ved ankomst etter kl. 23.00 til teatrets kontoradresse dekkes taxi til den ansattes bolig. Teatret kan i stedet velge å dekke overnatting. 

5.2.5.7 Nattillegg

Den ansatte får utbetalt natt-tillegg bare når et bestilt hotellrom ikke blir belastet teatret. 

Generelt

Regulativet er et bruttolønnsregulativ.

Merknad: A-regulativet ble utvidet med lønnstrinn 36-45 i mellomoppgjøret 2023.

B-regulativ

Lønnsramme pr 1.4.11

 *Endring etter mellomoppgjøret 2019 markert med grått: Nytt ansiennitetstrinn ved 16 år for D1 og D2. Dansere med 18 års ansiennitet som ansettes på stykkontrakt lønnes i lønnstrinn 34.

Generelt

Regulativet er et bruttolønnsregulativ.

B-Regulativ

Lønnsrammer pr 1.4.11

* Endring etter mellomoppgjøret 2019: Nytt ansiennitetstrinn ved 15 år for S1 og S2 (i grått).

6.3.1.1 Ansettelse

Ved ansettelse godskrives all tidligere privat og offentlig tjeneste i lønnsansienniteten. Som privat tjeneste regnes også arbeid i hjemmet og omsorgstjeneste med inntil 6 år. Med omsorgstjeneste menes omsorg for barn, eller pleie av eldre og syke. Verneplikt godskrives fullt ut.

6.3.1.2 Nedre aldersgrense

Lønnsansiennitet regnes tidligst fra fylte 18 år.

6.3.1.3 Læretid

Læretid som lærling godskrives i lønnsansienniteten.

Ansiennitetsdatoen fastsettes på grunnlag av godskrevet lønnsansiennitet. Datoen fastsettes til enten 1. januar eller 1. juli, avhengig av hvilken av disse datoer som ligger nærmest den faktiske ansiennitetsdato.

Følgende permisjoner regnes med i lønnsansienniteten:

1. Permisjon med hel eller delvis lønn.

2. Permisjon ved oppdrag i tjenestemannsorganisasjon og offentlige verv.

3. Permisjon uten lønn ved militærtjeneste, sivilforsvarstjeneste, polititjeneste og siviltjeneste.

4. Permisjon uten lønn for å utdanne seg videre for arbeid i virksomheten med inntil 2 år. Arbeidstakere som på grunn av omsorgsarbeid har fått sin utdannelse forsinket - eller utsatt - kan få medregnet ytterligere inntil 1 år.

5. Fravær uten lønn i forbindelse med nedkomst og adopsjon medregnes med inntil 12 måneder i lønnsansienniteten.

Ved overgang fra annen stilling beholder arbeidstakeren sin lønnsansiennitet.

Arbeidstakere i deltidsstillinger rykker opp på lønnstrinnskalaen etter vanlige regler.

Ansiennitetsbestemmelsene gjelder tilsvarende for ekstrahjelp og timelønte som over en periode på 1/2 år har vært i tjeneste i gjennomsnitt 15 timer eller mer pr. uke. (37,5 % stilling.)

Ved overgang fra deltidsstilling til heltidsstilling eller omvendt, beholder arbeidstakeren opptjent lønnsansiennitet.

Arbeidere (sesongarbeidere) som er i virksomhetens tjeneste hvert år, får godskrevet sin faktiske tjenestetid slik at 24 måneders tjeneste gir 2 års lønnsansiennitet.

Økes den ordinære arbeidsbyrde vesentlig i en lengre periode, kan det, etter drøfting med tillitsvalgte i vedkommende organisasjon, gis en passende godtgjøring.

Ved pålagt stedfortredertjeneste i høyere lønnet stilling utbetales etter en ukes sammenhengende tjeneste den høyere stillings lønn når vedkommende overtar stillingens fulle arbeids- og ansvarsområde.

6.5.3.1

Ved konstituering (midlertidig ansettelse) i høyere lønnet stilling, utbetales fra første tjenestedag slik lønn som vedkommende ville fått ved opprykk til stillingen.

6.5.3.2

Når det er på det rene at en stilling vil bli stående ledig utover 1 måned pga. sykdom, permisjon e.l., foretas som hovedregel konstituering i stillingen.