Kulturdepartementet skriver blant annet i brevet at «Meldingen skal gå gjennom dagens kunstnerpolitiske tiltak for å se hvordan disse treffer dagens kunstnerpraksis og kunstnerøkonomi. Meldingen vil også fokusere på kunstens og kunstnernes rolle i samfunnsutviklingen». 

Arbeidsgiverforeningen Spekter fokuserer på noen hovedområder vi mener det er nødvendig at kunstnermeldingen tar innover seg, og viser ellers til rapporten «Kulturinstitusjonene i akselerasjonens tid (PDF, 912KB)», som Spekter sammen med LO Kultur, leverte som innspill til Kulturmeldingen.  

Kulturinstitusjonene er avgjørende for et levende freelancemarked

Norge har utviklet en infrastruktur av små og store kunst- og kulturinstitusjoner over hele landet med bred kompetanse og et mangfold av spissede fagfelt. Dette institusjonsmangfoldet bidrar til kontinuerlig kunstproduksjon og formidling av høy kvalitet og gir mulighet til faste og forutsigbare arbeidsforhold for kunstnere. NRK og kulturinstitusjonene, slik de drives i dag, er svært viktige og tar et stort ansvar for freelancemarkedet. De er også en helt sentral ressurs for ensembler, kompanier, mindre produksjonsmiljøer og lokale aktører, som har stor nytte av de ressursene institusjonene besitter.

St. meld. 8 Kulturens kraft kap 6.1 Eit vitalt kunstliv i utvikling fremhever blant annet følgende:

«Stabile rammevilkår for profesjonelle arrangørar og visningsstader over heile landet sikrar eit breitt og mangfaldig tilbod uavhengig av kvar ein bur. Ein infrastruktur av profesjonelle institusjonar som både skaper og formidlar kunst, er med på å gi publikum tilgang til kunstopplevingar og profesjonelle kunstmiljø over heile landet».

Spekter er helt enige i dette, men mener Kunstnermeldingen i større grad enn Kulturmeldingen må ta opp hvilken rolle NRK og de andre institusjonene spiller som kunstnernes viktigste arbeids- og oppdragsgivere.

Kulturmeldingen peker også på at «offentlege finansar vil i tida framover vere under press (…) Dette vil kunne få følgjer også for kultursektoren og kan tvinge fram krevjande økonomiske prioriteringar i åra som kjem». Spekter mener det er viktig at Kunstnermeldingen viser forståelse for institusjonenes bidrag til kunstnerøkonomien, slik at denne viktige infrastrukturen prioriteres når offentlige kulturmidler skal fordeles. Spekter mener en slik prioritering er mest effektiv i arbeidet med å sikre flest mulig kunstnere inntekter, og opprettholde og styrke Norge som kulturnasjon.

Digitalisering og investeringer i norsk innhold

For institusjonene medfører digitaliseringen endrede brukermønster og publikumskrav på den ene siden, og endrede produksjonvilkår og kompetansebehov på den andre. I tillegg fører den til at institusjonene, og da særlig NRK, i økende grad konkurrerer i et globalt marked. Skal institusjonene fortsatt være attraktive arbeidsgivere for de beste kunstnerne, og nå det norske publikummet som har internasjonalt innhold kun et klikk unna, må det leveres innhold i verdensklasse. Kulturinstitusjonene er i sitt arbeid avhengige av kunstnere som kan levere topp kvalitet, og for å sikre investeringer i norsk innhold må institusjonene sikres forutsigbar offentlige finansiering.

I Granavolden-plattformen står blant annet følgende under kapitlet om Kultur:

«Tilgjengelighet til kunst og kultur er et gode for både produsenter og forbrukere. Ingen skal urettmessig tjene på andres åndsverk. Den som skaper et åndsverk, skal ha vern mot misbruk og sikres rimelig vederlag. Regjeringen vil stimulere til verdiskaping og investeringer i norsk innhold».

I institusjonene sikres rettighetshaverne «rimelig vederlag» for sine åndsverk blant annet gjennom tariffavtaler mellom Spekter og kunstnerorganisasjonene. Betydningen dette har for å sikre både kunstnernes trygghet om rimelig vederlag og investeringer i- og formidling av norsk innhold bør Kunstnermeldingen ta innover seg.

I Kulturmeldingen tas det til orde for «tilrettelegging for forhandlinger med sikte på å etablere nye avtaler (…) om digital formidling». Slik sentral tilrettelegging vil være et viktig virkemiddel i en situasjon der mange museer og andre institusjoner unnlater å legge ut rettighetsbelagt innhold digitalt i mangel av generelle avtaler.

Gode forretningsmodeller for digital distribusjon er av avgjørende betydning for å sikre både institusjonenes relevans og kunstnerne inntekter. Den merutnyttelse av kunstnerisk arbeid dette representerer gir helt konkret potensiale for merinntekter for kunstnerne. For museene, musikk- og scenekunstinstitusjonene er det imidlertid slik at digitalisering av innholdet kommer ved siden av, som et supplement til, og ikke som en erstatning for den analoge presentasjonen knyttet til tid og sted. Det er derfor av avgjørende karakter at det finnes tilstrekkelig investeringsmidler til å imøtekomme forventningen om digital distribusjon.

Avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen (ABE-reformen)

Regjeringen innførte ABE-reformen fra og med budsjettåret 2015 og den har nå vært gjennomført i fem år, medregnet 2019 budsjettet. Vi er usikre på om reformen bidrar til å optimalisere og effektivisere offentlig sektor. Gjennom slike flate ostehøvelkutt treffes virksomhetene vilkårlig.

ABE reformen straffer virksomheter som har tatt ut mye av sitt effektiviseringspotensial, samtidig som det kan bli en sovepute for virksomheter hvor effektiviseringspotensialet er noe høyere. Blant annet rammes kulturinstitusjonene hardt. Dette er arbeidsintensive virksomheter der effektiviseringspotensialet er begrenset, og flere av våre medlemmer melder om at de for eksempel ikke har mulighet til å erstatte viktig kompetanse ved naturlig avgang. Institusjonene må redusere i kunstfaglige årsverk som en konsekvens av den underkompensasjonen for pris- og lønnsvekst ABE-reformen gir, noe som har direkte innvirkning på kunstnernes samlede inntekter.

Det er også et paradoks at samtidig som man forventer at institusjonene skal bli mer effektive øker administrative krav fra eier/tilskuddsmyndighet. Det siste eksemplet er de nye skattereglene om naturalytelser som øker arbeidsgivers rapporteringskrav.

Spekter mener at det bør gjennomføres en evaluering av ABE-reformen, som blant annet grundig vurderer hvilke utslag denne reformen har hatt, og hvordan den kan utvikles videre til å bli mer treffsikker.

Kvalitet og tilknytningsformer

Kulturmeldingen trekker opp kvalitetsmålet som det øverste i de ni overordnede kulturpolitiske målene. Som følger av dette mener Spekter Kunstnermeldingen bør kartlegge arbeidsmarkedet for kunstnere opp mot institusjonenes kvalitetsmål. Institusjonene har behov for kunstnerisk fleksibilitet for å levere av ypperste kvalitet. Spekter har derfor satt i gang et arbeid der vi vil vurdere om arbeidsmiljøloven er tilpasset den fleksibilitet som er nødvendig i tilsettingsformer for kunstnere for å oppnå kvalitetsmålet. Vi vil komme tilbake med et mer konkret innspill rundt denne problemstillingen.

Talentsatsing

Spekter mener også meldingen bør vurdere om det innenfor noen kunstnergrupper kunne være formålstjenlig å styrke talentsatsing framfor økt utdanningskapasitet, da dette kan være med å styrke kvaliteten blant de kunstnerne som satser på en profesjonell kunstnerkarriere.

Spekters medlemmer er sentrale nasjonale og regionale kulturinstitusjoner og er avhengige av kandidater til auditions – på høyest mulige kvalitative nivå. Derfor driver også flere institusjoner med egen talentutviklingsvirksomhet.

Innenfor ballet, opera og musikk er arbeidsmarkedet i praksis globalt, og konkurransen om stillinger er meget stor. Det er et sterkt ønske for et fremtidig bærekraftig norsk kulturliv at kandidater utdannet i Norge skal kunne ha høyt nok nivå til å utgjøre en vesentlig del av rekrutteringen til institusjonene. Da er talentutvikling fra tidlig alder og opp til høyskole/universitetsnivå av vesentlig betydning.

Spekter er derfor glad for at Granavolden-plattformen slår fast at de vil fortsette satsningen på Talent Norge, som arbeider på tvers av sjangre og samarbeider tett med mange institusjoner i hele landet. Barratt Due musikkinstitutt er et eksempel på en annen helt sentral aktør for talentutvikling i et marked som krever leveranse på høyeste, kvalitative nivå.  

Les mer her.