Arbeidsgiverforeningen Spekter gir med dette en høringsuttalelse om forslag til ny fagskolelov.

Norsk arbeidsliv trenger fagskolene. Det er et stort og udekket behov for at flere fagarbeidere tar videreutdanning og spesialiserer seg innen sine fagfelt. Både bredden og tilgjengeligheten til fagskoleutdanningene må derfor styrkes. 

For å ivareta arbeidslivets behov er det etter Spekters syn viktig å holde fast ved at fagskoleutdanningene skal være korte og yrkesrettede med en tett kobling til utviklingen og behovene i arbeidslivet. Fagskoleutdanningene skal ha en stor grad av nærhet til arbeidslivet, og arbeidslivet skal også være en viktig pådriver for å utvikle fagskoleutdanningene, noe som blant annet har vært tilfelle for flere helsefaglige fagskoleutdanninger rettet mot spesialisthelsetjenesten (blant annet sterilforsyning). For å utvikle studier med høy relevans for arbeidslivet og som gir gode jobbmuligheter, kreves et tett samspill på alle nivå.

Spekter mener det ikke er behov for å utvikle utdanninger som i innhold og innretning ligner de som tilbys ved universiteter og høyskoler. Vi mener det er arbeidslivets behov for videreutdanning og spesialisering for de med fag- og yrkeskompetanse fra videregående opplæring som må være sentralt i utviklingen av fagskolesektoren. Spekter mener dette må definere egenarten til fagskolene, og der vi har kommentarer til lovforslaget, er det i hovedsak på områder der vi mener dette skillet blir utydelig.

Etter Spekters syn er det positivt at det utarbeides en ny fagskolelov etter at loven i flere omganger har vært endret og utvidet. En ny lov må ses i sammenheng med en fremtidig satsing på fagskoler, noe arbeidslivet har etterspurt over lang tid. Spekter støtter i hovedsak innretningen på loven, med noen kommentarer og forslag til justeringer (se nedenfor). Vi mener at den er viktig for å plassere fagskolene i det norske utdanningssystemet og for å legge til rette for en kommende satsing på fagskolesektoren.

Spekter mener at loven kunne vært tydeligere på å skille mellom fagskoler på den ene siden og universiteter og høyskoler på den andre siden, og vi mener blant annet at innføring av en ny type studiepoeng i stedet for fagskolepoeng ikke er hensiktsmessig i så måte.

De to typene utdanningsinstitusjoner fyller ulike behov med tanke på utdanning og kvalifisering av arbeidskraft. Det er viktig for yrkesfagenes status at det er en tydelig videreutdannings- og spesialiseringsvei også for de med yrkesutdanninger fra videregående skole og som kan gi kortere yrkesrettede utdanninger ut over det videregående skole kan tilby. I det store bildet bidrar den nye loven til dette, med noen forbehold som vi kommenterer nedenfor.

Lovens formål
Betegnelsen «høyere yrkesfaglig utdanning» foreslås innført. Spekter mener det er viktig at det fortsatt må skilles mellom høyere utdanning ved universiteter og høyskoler og annen utdanning som ligger på nivå over videregående opplæring. Så lenge det holdes fast ved at fagskoleutdanning skal ligge på nivå 5 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR), og at det er læringsutbytter som skal definere overgangsmuligheter mellom fagskoleutdanninger og utdanninger ved universiteter og høyskoler, bør det også være en forskjell i betegnelse mellom de to utdanningstypene. Spekter mener at begrepet «høyere yrkesfaglig utdanning» kan skape uklarhet om både nivå og innretning selv om lovforslaget og høringsbrevet er tydelige på dette. Vi mener at betegnelsen «yrkesfaglig høyere utdanning» kan brukes som et argument både for å endre nivå i NKR og overgangsordninger mellom studier «sømløshet»).

Spekter støtter lovforslaget ved at overganger mellom studier ved UH-institusjoner og fagskoler fortsatt skal baseres på læringsutbytter.

Unntakshjemmel for at fagskoleutdanning kan ha tre års omfang
Spekter støtter ikke forslaget om en slik unntakshjemmel. Bakgrunnen er at vi mener det er viktig å holde fast ved at fagskoleutdanning skal være en kort, yrkesrettet utdanning, altså kortere enn et bachelorstudium. En slik unntakshjemmel vil dessuten fort kunne skape presedens, og at man legger mer inn i utdanningene nettopp for å gjøre de lengre, noe som ikke vil være i tråd med arbeidslivets behov. Å ikke åpne opp for lengre utdanninger mener vi også vil virke disiplinerende på utdanningstilbyderne.

Vi kan heller ikke se at det ikke skulle være mulig å holde fast ved den toårige fagskoleutdanningen ved at de sertifiseringer og godkjenninger som det ikke er plass til i studiet kan tas som separate kurs eller tillegg. Da ligger ikke lenger den aktuelle kvalifikasjonen i selve fagskoleutdanningen. Dette burde ikke være problematisk, den samme logikk gjelder for eksempel for medisinstudiet og for kravet om full autorisasjon som lege (som krever turnustjeneste).

Dersom det likevel innføres en unntakshjemmel, blir det desto viktigere å praktisere denne strengt. Selv om det understrekes i høringsnotatet (og i lovforslaget) at det er departementet som må avgjøre søknad om utdanning ut over to år, sikrer ikke dette alene en streng nok praktisering.

Organisering av fagskolen og styrets ansvar
Når det gjelder styrets sammensetning mener Spekter at både høringsnotatet og lovforslaget er noe utydelige når det gjelder representasjon fra arbeidslivet.

I lovteksten vedrørende styrets sammensetning står det at «minst to medlemmer skal ha bakgrunn fra relevant arbeidsliv- eller næringsliv, fortrinnsvis med regional tilknytning». Det er noe uklart hva som her legges i «bakgrunn».

I høringsnotatet er det fremhevet at styrerepresentanter fra arbeids- og næringsliv kan bidra med god kunnskap om arbeidslivets kompetansebehov, og at arbeids- og næringslivserfaring vil bidra til et godt samspill mellom fagskolen og samfunnet rundt. Det er imidlertid ikke fremhevet hva som ligger i kriteriet erfaring.

Spekter mener representasjonen i styret fra arbeidslivet må tydeliggjøres, og at det ikke på noen måte er tilstrekkelig med bakgrunn eller erfaring fra relevant arbeidsliv. Representasjonen må være mer direkte ved at arbeidslivet er mye tettere på hvem som skal sitte i styret, og at de faktisk har sitt virke i det relevante arbeidslivet.

Forslag (Kapittel 3, § 9, første ledd): …Minst to medlemmer skal komme fra og ha tilhørighet i relevant arbeidsliv, fortrinnsvis med regional tilknytning. (Vi ser det ikke som nødvendig med tillegget «eller næringsliv»)

Studiepoeng
Spekter støtter ikke at det innføres studiepoeng som betegnelse på omfang på fagskolestudier. Vi er redd for at det gjør kommunikasjon med arbeidslivet og studenter utydelig, og at mange fagskoler vil bruke dette i markedsføringen av studier. Problemet vil være at studenter ikke ser skillet mellom studier ved fagskoler på den ene siden og universiteter og høyskoler på den andre siden.

Det er positivt at departementet i høringsbrevet er tydelige på at innføringen av studiepoeng ikke innebærer en realitetsendring. Det endrer ikke overganger for studenter mellom fagskoler og UH-institusjoner, og fagskoler kan ikke omregne sine studiepoeng til ECTS. Vi mener likevel dette skaper en uryddighet i kommunikasjonen med studentene og arbeidslivet, og vi går derfor mot forslaget.

Endring i fagskoleloven/samskipnadsloven – tilknytning til samskipnad
Seks studentsamskipnader er medlemmer i Spekter (samskipnadene i Oslo og Akershus, Sør-Øst Norge, Vestlandet, Stavanger, Østfold og Ås). For forslagene som angår fagskolenes rett til tilknytning til studentsamskipnad viser vi til høringssvar fra disse.

For Spekter er det viktig å understreke at det må tas hensyn til at samskipnadene har forskjellige forutsetninger for å håndtere at fagskoler innlemmes og at det (i ulik grad) vil medføre et økt administrativt arbeid. Det er ikke antall studenter som nødvendigvis er det drivende, men antall tilknyttede institusjoner. For noen studentsamskipnader vil det bety en vesentlig økning i antall tilknyttede institusjoner.

Disse utfordringene er ikke omtalt i høringsnotatet, men må tas hensyn til og eventuelt kompenseres for økonomisk, hvis forslaget blir vedtatt.