Vi viser til høringsbrev fra Arbeids- og sosialdepartementet datert 12.5.2017, med forslag om endringer i tiltaksforskriften.

Vilkårene for å bli godkjent som tiltaksarrangør følger av tiltaksforskriften § 13-6. Disse vilkårene er relativt strenge, og vi forstår det slik at en del ideelle virksomheter som det er ønskelig å godkjenne, ikke kan godkjennes med dagens forskrift. Det er derfor ønskelig med en videre definisjon av hvem som kan godkjennes. Fra Spekters side har vi ikke innvendinger til dette.

I utgangspunktet mener vi at flere typer virksomheter burde kunne bidra på dette området, både ideelle og kommersielle. Vi kan ikke se behovet for at det skal stilles så strenge vilkår som i forskriften § 13-6, med mindre dette følger av statsstøtteregelverket. Det bør også vurderes om ordningen med bruk av forhåndsgodkjente tiltaksleverandører i større grad kan suppleres med bruk av anbudskonkurranser.

Forholdet til reglene om statsstøtte drøftes i høringsnotatets pkt 3. Her nevnes de vilkårene som må være oppfylt for at et tiltak skal defineres som offentlig støtte, herunder at mottaker må anses som et foretak, dvs drive økonomisk aktivitet. Det vises her til vurderingene gjort i NOU 2016:12 Ideell opprydding (Hippe-utvalget) om hvilke virksomheter som ikke kan anses som foretak.

Høringsnotatet fra ASD kan forstås slik at disse virksomhetene ikke defineres under begrepet økonomisk aktivitet fordi de er ideelle. Vi mener det kan stilles spørsmål ved denne vurderingen. Slik vi forstår regelverket og Hippe-utvalgets vurderinger, så er det er tjenestens karakter som er avgjørende for om noe defineres som økonomisk aktivitet, ikke om virksomheten er ideell eller ikke? I Hippe-utvalgets rapport pkt 8.2.5.2 om økonomisk aktivitet nevnes det at:

Det er ikke avgjørende for vurderingen om aktiviteten er drevet med overskudd for øyet eller på ideelt grunnlag. En offentlig etat eller en ideell forening kan anses som et foretak, mens et privat aksjeselskap kan være en ikke-økonomisk aktør.

Dette er også berørt i veilederen til statsstøtteregelverket, kapittel 2.

Konklusjon:

Spekter har ikke innvendinger til forslaget i høringsnotatet som innebærer en utvidelse av hvem som kan godkjennes som tiltaksarrangør. Vi mener også det bør vurderes om flere typer virksomheter kan brukes på dette området, eventuelt gjennom bruk av ordinære anbud. Når det gjelder forholdet til reglene om statsstøtte, har vi forstått det slik at det er tjenestens karakter som er avgjørende for om noe defineres som økonomisk aktivitet, ikke om virksomheten er ideell eller ikke.