Spekter er i dag en av Norges ledende arbeidsgiverforeninger for private og offentlige eide virksomheter som til sammen har over 230 000 ansatte. Vi har medlemmer med hovedtyngde fra kultur, samferdsel, helse og det offentlige virkemiddelapparatet. Mange av våre medlemsvirksomheter er offentlig eid og dermed omfattet av offentlighetsloven. Verken Spekter eller våre medlemsvirksomheter er inntatt på departementets høringsliste, men problemstillingene som tas opp i høringen berører våre medlemsvirksomheter i stor grad. Vi inngir derfor høringssvar.  

Spekter er i all hovedsak positiv til de foreslåtte endringene i høringen. Etter vår vurdering balanserer forslagene hensynet til ytringsfrihet, demokratikontroll og personvern bedre enn dagens lov. Vi mener imidlertid at det på enkelte punkter kunne vært gjort ytterligere endringer, særlig i forhold til anonyme innsynsbegjæringer, og krav til begrunnelse om hva opplysningene skal brukes til. Dette er noe vi vil gjøre nærmere rede for. 

Generelt om utfordringene med sammenheng i regelverkene knyttet til personvern og offentlighet

Tilbakemeldingene fra våre virksomheter er at de ofte opplever utfordringer mht. offentlighetsloven og de ansattes personvern. Dette gjelder særlig manglende regulering av hva personopplysninger som utleveres i medhold av offentlighetsloven skal brukes til, samt muligheten for anonyme innsynsbegjæringer i personopplysninger etter offentlighetsloven.

Spekter har ved flere tidligere anledninger overfor departementet og i høringer påpekt misforholdet mellom sikringen av personvernet i personopplysningsloven og offentlighetslovens regler om innsyn. Det gjelder for eksempel i høring om ny personopplysningslov og implementering av GDPR hvor det fra Spekters side ble bedt om at departementet så nærmere på offentlighetslovens innsynsregler. Spekter syns det derfor er positivt at departementet nå retter søkelyset mot disse problemstillingene.

I tillegg ønsker vi å rette søkelyset mot at dagens teknologi gir et vesentlig større handlingsrom for at opplysninger som mottas i medhold av offentlighetsloven kan brukes til skadevoldende handlinger, for eksempel av kriminelle. Opplysninger kan i dag ved bruk av kunstig intelligens (AI) knyttes sammen på en helt annen måte enn for få år siden. I tillegg kan dette gi utfordringer for virksomheter som er eid av det offentlige, men som opererer i et konkurranseutsatt marked, for eksempel dersom man anonymt ber om å få innsyn i den offentlig eide virksomhetens lønns- og stillingsopplysninger for samtlige ansatte (inkludert navn). Eventuell publisering av slike opplysninger på internett/tilgjengeliggjøring for alle kan bidra til utfordringer blant annet med arbeidsmiljøet hos den virksomheten som må utlevere opplysningene om sine ansatte.

Manglende samsvar mellom personopplysningsloven/GDPR og offentlighetsloven

Som allerede nevnt mener Spekter det er et misforhold mellom sikringen av personvernet i personopplysningsregelverket og offentlighetsloven. Nedenfor har vi listet opp noen eksempler hvor det etter vår oppfatning er ulikheter mellom de to regelsettene:

a)      Etter personopplysningsloven er lønnsdata å anse som personopplysninger som skal behandles etter personopplysningslovens regler, mens det etter offentlighetsloven faller utenfor reglene om taushetsplikt og det kan dermed begjæres innsyn i disse.

b)      Personopplysningsloven krever uttrykkelige og berettigede formål for behandling av personopplysninger, mens det etter offentlighetsloven ikke kreves begrunnelse for ønsket om innsyn eller hva opplysningene skal brukes til.

c)      Personopplyningsloven krever behandlingsgrunnlag for å utlevere personopplysninger. Offentlighetsloven krever ikke samtykke for utlevering av personopplysninger fra den registrerte eller annet hjemmelsgrunnlag.

d)      Etter personopplysningsloven skal det informeres om opplysningene skal videreformidles og angis hvem som er mottakere etc., mens den som får opplysninger utleverert etter offentlighetsloven ikke får informasjon om at opplysningene er utlevert, på hvilket tidspunkt eller til hvem.

Vi ber på denne bakgrunn departementet ta høyde for de nevnte ulikhetene og anmoder i denne forbindelse om at reglene i offentlighetsloven i større grad reflekterer de forpliktelser og rettigheter som ligger i personvernregelverket. Det vil medføre bedre samordning og samtidig gi bedre forutsigbarhet og rettssikkerhet for brukerne.

Personopplyningsloven § 3 - unntak fra personopplysningsloven for ytrings- og informasjonsfrihet

Departementet foreslår å endre personopplysningsloven § 3 ved å innføre et nødvendighetsvilkår for å gjøre unntak fra personopplysningsloven for «journalistiske formål eller med henblikk på akademiske, kunstneriske eller litterære ytringer».

Spekter er i utgangspunktet skeptisk til at man regulerer pressens adgang til å behandle personopplysninger da det kan gi dårligere rammevilkår for pressens samfunnsoppdrag i et velfungerende demokrati. Vi erfarer imidlertid gjennom vår medlemskontakt at personopplysninger om ansatte som er innhentet ved bruk av offentlighetsloven, blir publisert i medier som har et formål som ligger i randsonen av de hensyn som ytrings- og informasjonsfriheten er ment å verne. Spekter ser det derfor som positivt med endringer som åpner opp for mer nyanserte vurderinger.

Departementet forslår fire vurderingsmomenter til nødvendighetsvurderingen i lovteksten. Spekter mener det bør fremgå tydeligere av lovteksten at redaktørstyrte medier som er omfattet av pressefaglige selvdømmeordninger er unntatt fra nødvendighetsvilkåret i personopplysningsloven, hvilket også følger av høringsnotatet. Slik forslaget nå er formulert kan det forstås som et skjønnsmessig kriterium, og ikke et direkte unntak.

Unntak fra innsynsretten for sammenstillinger som er utarbeidet i forbindelse med innsyn

Departementet fremmer forslag om å unnta sammenstillinger av personopplysninger utarbeidet i forbindelse med innsynskrav etter personvernforordningen artikkel 15, fra innsyn etter offentlighetsloven. Spekter er enig i departementets vurdering av at de hensynene offentlighetsloven ivaretar ikke gjør seg like sterkt gjeldende for dokument sammenstilt etter personvernforordningen artikkel 15, og at disse dokumentene ikke egner seg for innsyn. En slik endring som foreslått vil i en viss grad styrke ansattes personvern. Spekter støtter derfor forslaget om å unnta dokumenter som oppstår som en følge av innsynskrav etter personvernforordningen artikkel 15 fra innsyn, og at dette tas inn i et nytt sjette ledd i offentlighetsloven § 26. 

Krav om identifikasjon og begrunnelse ved krav om innsyn etter offentlighetsloven

Flere av Spekters medlemsvirksomheter har over tid opplevd utfordringer knyttet til reglene i offentlighetsloven. Det er spesielt reglene om innsyn i lønns- og andre personopplysninger som oppleves utfordrende. Dette er opplysninger som normalt ikke er unntatt offentlighet. Det kan synes som det er stigende interesse for å skaffe informasjon om enkeltindivider, noe som etter vår oppfatning er problematisk sett opp mot de nye personopplysningsreglene/GDPR. 

Spekter mener det bør vurderes å innføre et krav om at den som krever innsyn etter offentlighetsloven må identifisere seg, og at den som omfattes av informasjonsutleveringen således kan gis informasjon om at det er gitt innsyn og til hvem. En slik tilnærming vil være i tråd med prinsippet som benyttes for søk i skattelistene. Vi ser liten grunn til at det skal være mulig å be om innsyn om en ansatts lønns- og personopplysninger etter offentlighetsloven, mens mindre sensitive opplysninger er skjermet på annen måte når det gjelder innsyn i skattelistene. Dette vil etter Spekters syn styrke offentlighetslovgivningen.

I forlengelsen av ovennevnte innspill, er det etter Spekters oppfatning relevant å kreve at den som ber om innsyn må gi en begrunnelse.

Den «skjevheten» som synes å foreligge mellom personopplysningsreglene og reglene i offentlighetsloven når det gjelder beskyttelsen av individers personopplysninger, taler for at det bør gjøres en justering av hvordan innsyn kan gjennomføres etter offentlighetsloven.

Det bør imidlertid fremdeles være mulig for journalister å foreta innsyn uten at man må legitimere seg eller gi begrunnelse for innsyn. Dette kan for eksempel løses ved at man dokumenterer at man er journalist og at informasjonen skal brukes til journalistiske formål, jf. personopplysningsloven § 3.

Følg også høringen på Regjeringens nettsider