Reduksjon av sykefraværet

Spekter mener

• Spekter støtter og er part i intensjonsavtalen om et Inkluderende arbeidsliv og herunder målet om å redusere sykefraværet

• Arbeidsplassen er en god arena for forebygging og reduksjon av sykefraværet. Det må fokuseres på forebygging og tilrettelegging for å forhindre at arbeidstakere faller ut av arbeidslivet

• God dialog mellom arbeidstaker, tillitsvalgte og arbeidsgiver er grunnleggende for å lykkes med sykefraværsarbeidet

• Intensjonsavtalen innbyr til et dugnadsarbeid der den enkelte virksomhet får et hjelpemiddel til å styrke eller eventuelt videreføre sitt systematiske HMS-arbeid. Samtidig tar den enkelte virksomhet et samfunnsansvar bed å delta i et felles nasjonalt dugnadsarbeid

• For virksomhetene vil hovedfokuset naturlig ligge på det å søke å hindre at nåværende ansatte blir sykemeldte eller på andre måter faller ut av arbeidslivet. Samt å sørge for at de som har blitt sykemeldte så raskt som mulig kommer tilbake i arbeidslivet

• Tiltak og virkemiddelbruken fra det offentlig må støtte opp under arbeidet på den enkelte virksomhet. Dette innebærer blant annet god samordning mellom ulike etater og saksbehandlere, og tiltak rettet inn mot det enkelte individ og den enkelte virksomhet

• Sykemeldende behandleres rolle må forsterkes/endres slik at de også bidrar til å finne løsninger på arbeidsplassen dersom dette er medisinsk mulig. 

Bakgrunn for Spekters synspunkter

Fra midten av 1990-tallet hadde Norge en sterk vekst i sykefraværet, samt en økning i antall uførepensjonister. Sykefraværet per 1999 var det høyeste som noen gang har vært registrert, og i første rekke var det langtidsfraværet som har økt. Det var også en økning i antall personer som hadde vært sykemeldt over ett år og dermed brukt opp sykepengeretten. Blant de langtidssykemeldte var det rundt en tredjedel som etter hvert gikk over på uførepensjon.

For å endre utviklingstendensen ønsket Regjeringen å utrede årsaker til og finne tiltak, og satte derfor ned et offentlig utvalg. Sandmannutvalget ble oppnevnt 9. april 1999 og leverte sin innstilling NOU 2000:27  "Sykefravær og uførepensjonering" høsten 2000. Utvalget la frem en rekke årsakssammenhenger og påpekte at det ikke finnes noen enkeltstående forklarings-faktor. Tiltakene/virkemidlene som deretter ble foreslått, kunne derfor heller ikke isoleres, men måtte kombineres og ses i sammenheng.

Utvalget foreslo følgende:

• Tidligere intervensjon og bedre oppfølging av sykemeldte på arbeidsplassen.
• Bruk av funksjonsvurdering med vekt på hva arbeidstakeren kan gjøre på tross av sykdom.
• Utvidet adgang til å bruke egenmelding ved sykdom.
• Oppfølgingsplan for den enkelte arbeidstaker senest etter 8 uker.
• Offentlig innsats og støtte til virksomhetene, bedre oppfølging av trygdeetaten.
• Stryking av ordningen med trygdeetatens kjøp av helsetjenester.
• Endringer i dagens sykelønnsordning.

Høringsrunden viste bred tilslutning til de fleste hovedprinsippene og strategiene som ble foreslått av utvalget, med unntak av ett forhold: Endringer i gjeldende sykelønnsordning. Regjeringen tok derfor et initiativ overfor partene for å få til en avtale om et mer inkluderende arbeidsliv til beste for den enkelte arbeidstaker, arbeidsplassen og samfunnet, men hvor endringer i sykelønnsordningen ble holdt utenfor.

Den første intensjonsavtalen gjaldt for perioden 2001-2005. Det er inngått en ny avtale for perioden 2006-2009.

Det er ikke store endringer fra den tidligere til den nye avtalen. De overordnede målene fra den opprinnelige avtalen ble videreført. Det er imidlertid satt større fokus på det å tilsette flere med redusert funksjonsevne, samt å øke reell pensjonsalder.

De nye avtalen er har videre fokusert på følgende områder:

• mer aktivitetsorienterte tiltak tidligere i sykemeldingsperioden
• tiltak som bidrar til bedre og mer forpliktende oppfølging og tydeliggjøring av ansvar
• tiltak som bedrer mulighetene for kontroll og sanksjoner innenfor dagens regelverk.