Pensjon

Spekter mener

• De forskjellige elementene i pensjonssystemet må bygge opp under arbeidslinjen.

• Tidligpensjonsordninger må innrettes slik at det lønner seg å fortsette i arbeid framfor å gå av med pensjon.

• Det offentlige pensjonssystemet må være økonomisk bærekraftig, og må innrettes slik at man unngår at kostnader skyves over på kommende generasjoner.

• Levealderen er økende. Dermed er det også naturlig at den gjennomsnittlige pensjonsalder øker.

• Det bør søkes bred støtte for endringsforslag, slik at man får en best mulig balanse mellom samfunnsinteresser, arbeidstakernes interesser og arbeidsgivernes interesser.

• Alderspensjonssystemet i folketrygden legger opp til at arbeid skal lønne seg. Dette må ikke motvirkes av andre elementer i pensjonssystemet.

• Skattesystemet bør motivere til individuell pensjonssparing som det tredje elementet i det norske pensjonssystemet.

• Særaldersgenser fører til at arbeidskraftressurser går til spille. De bør derfor vurderes med tanke på innstramming av regelverket. 85-årsregelen i offentlig tjenestepensjon bør avvikles. (Etter 85-årsregelen er det rett til å gå av 3 år før tiden dersom summen av alder og tjenestetid er over 85 år.)

• Forslaget om innføring av uførestønad tar sikte på å frikoble ytelser til uføre fra pensjonssystemet og å innføre et enhetlig stønads- og skattesystem for alle i yrkesaktiv alder. Spekter ser positivt på denne endringen.

Bakgrunn for Spekters synspunkter

I Norge som i de fleste europeiske land pågår det arbeid for å reformere de offentlige pensjonssystemene. Den generelle bakgrunnen er også i hovedsak felles: Det er behov for å begrense utgiftsveksten for å sikre et pensjonssystem som på sikt har økonomisk og finansiell bæreevne, samt at pensjonssystemet i størst mulig grad må oppmuntre til økning i den yrkesaktive perioden.

St.meld. nr. 5 (2006-2007) om opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden ble framlagt den 20. oktober 2006. En avtale (Pensjonsforlik II) ble inngått 21. mars 2007 mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og ble lagt til grunn i stortingsbehandlingen av meldingen.

Meldingen er et trinn i arbeidet med omlegging av det norske pensjonssystemet som har pågått over flere år:

Pensjonskommisjonen som ble nedsatt av regjeringen Stoltenberg I i mars 2001, framla sin rapport (Modernisert folketrygd) i januar 2004.

Regjeringen Bondevik II framla 10. desember 2004 stortingsmeldingen "Pensjonsreform ? Trygghet for pensjonene".

Stortinget fattet 19. mai 2005 vedtak om hovedprinsippene for en pensjonsreform (Pensjonsforlik I).

NOU 2007:4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre ble lagt fram i mai 2007. I denne utredningen foreslås det at uførestønaden fram til pensjonsalder frikobles fra pensjonssystemet.

Nærmere om de enkelte elementene i pensjonssystemet

Folketrygdens alderspensjon

Spekter støtter hovedprinsippene i forslaget til alderspensjon:

• Livsløpsbasert opptjening med bedre sammenheng mellom inntekt og pensjon
• Fleksibel pensjoneringsalder, dog slik at det oppmuntres til å arbeide lengre
• Levealdersjustering av pensjon / innføring av delingstall

Spekter støtter forslaget om å fjerne den nåværende besteårsregelen og erstatte den med et system hvor alle år med inntekt skal inntas i beregningen av pensjon. Dette vil stimulere til å arbeide gjennom større deler av mulige yrkesaktive år, og det blir mer fordelaktig å arbeide heltid.

Det må i tillegg etableres ordninger som sikrer pensjonsopptjening i perioder man er utenfor yrkeslivet. Slike ordninger må baseres på sosiale og fordelingsmessige hensyn. Dette gjelder perioder med sykelønn, dagpenger, attføringspenger, rehabiliteringspenger, tidsbegrenset og varig uførepensjon, samt ulønnet omsorgsarbeid for barn, syke, eldre og funksjonshemmede.

Folketrygdens tidligpensjon

Forslaget om fleksibel pensjonsavgang mellom 62 og 70 år og en kobling mellom pensjonsytelse og fratredelsestidspunkt er et viktig prinsipp som støttes av Spekter. Det er en forutsetning at det innføres avkorting i pensjonsytelsene ved tidlig uttak slik at det vil lønne seg å stå i arbeid lengre.

I forbindelse med utformingen av disse bestemmelsene er det nødvendig at det samtidig blir foretatt en avklaring av reglene for AFP- ordningen. Det er også viktig at man i utformingen av reglene for uførepensjon ser hen til reglene for tidligpensjonering / AFP.

Folketrygdens uførestønad og ytelser i ikke-aktive perioder

Det er viktig at det legges opp til en helhetlig vurdering av alle elementene / ytelsene for personer som er langvarig syke / ute av det ordinære yrkeslivet, dvs reglene for rehabilitering, attføring, tidsbegrenset eller varig uførestønad. Det må prioriteres tiltak som kan redusere andelen som faller utenfor det ordinære arbeidslivet. Dette vil ha størst effekt dess tidligere i "behandlingskjeden" tiltakene settes inn.

Forslaget om fleksibel pensjonsavgang må avstemmes mot reglene for uførestønad for å unngå at uførestønad blir et gunstig alternativ til å fratre med tidligpensjon.

AFP- ordningen

Innføringen av fleksibel alderspensjon fra 62 år i folketrygden får konsekvenser for framtidig AFP- ordning. Forslaget om en generell ordning med mulighet til tidligavgang burde vært en naturlig erstatter for dagens AFP- ordning. Pensjonsforliket fastlegger imidlertid at AFP- ordningen skal videreføres. I utformingen av en nye AFP- ordning er følgende forhold viktig:

Kvalifikasjonskrav / vilkår for å benytte ordningen

Ved etablering av ordningen var det forutsatt ordningen skulle primært rette seg mot arbeidstakere med lang yrkeskarriere. Gjeldende vilkår for å benytte ordningen bør utvides ved at det også ble stilt krav til et totalt antall år med pensjonsopptjening i folketrygden som understøtter den opprinnelige intensjonen.

Finansiering av ordningen

Det bør etableres finansieringsordninger som hindrer kryssubsidiering mellom arbeidsgivere og samtidig synliggjør kostnadene for den enkelte arbeidsgiver. Prinsipielt bør kostnadene med den enkelte ansatte som går av med AFP dekkes av vedkommendes arbeidsgiver.

Ytelser fra ordningen

For den enkelte ansatte som fratrer på AFP er den personlige kostnaden liten med gjeldende regelverk. Tilpasninger i regelverket for å fremme arbeidslinjen vil være:

Ingen pensjonsopptjening i folketrygden for ansatte som har gått av med AFP.

Avvikling av skattefavorisering av personer på AFP.

Innføring av aktuariell avkortning i ordningen slik at fratreden ved 62 år gir en lavere ytelse fra ordningen enn om man fratrer på et senere tidspunkt. Et slikt prinsipp vil harmonere med prinsippene for den kommende ordningen med tidligpensjon i folketrygden.

Kobling mellom AFP og tidligpensjon i folketrygden slik at man kun kan benytte AFP- ordningen hvis man samtidig tar ut tidligpensjon i folketrygden.

Tjenestepensjonsordninger

Tjenestepensjonsordninger er et viktig personalgode som gir økonomisk trygghet for ansatte, og har stor betydning for arbeidet med å rekruttere og beholde medarbeidere. Ordningene har imidlertid en økende og ofte uforutsigbar kostnad for virksomhetene.

Tidligere samfunns- og arbeidslivsforhold har satt sitt preg på utformingen av ordningene som finnes. Det er behov for bedre tilpasning av forsikringsdekningene til ansattes framtidige behov ved bedre kombinasjoner av pensjonsytelser og engangserstatninger.

Nye ordninger må utformes på en slik måte at det gir bedre økonomisk kontroll og forutsigbarhet for virksomhetene.

Uten endringer i offentlig tjenestepensjon vil de kommende endringene i folketrygden medføre kostnadsvekst for arbeidsgiver. Dessuten vil dette ytterligere øke forskjellene mellom offentlig tjenestepensjon og pensjonsordninger for befolkningen for øvrig.

Regelverket for tjenestepensjonsordninger - også for offentlige tjenestepensjoner ? må tilpasses til hovedprinsippene for alderspensjon i folketrygden. Spekter mener at:

Bruttoprinsippet i offentlig tjenestepensjon må endres.

Reglene for opptjeningstid må tilpasses alleårsregelen i folketrygden.

Reglene om delingstall og regulering av løpende pensjoner innføres også for offentlig tjenestepensjon.

Reglene for særaldersgrenser må gjennomgås med sikte på en opprydding. Endringer i arbeidslivet over de siste årene, medfører at det ikke er gitt at det er de samme behov for lavere aldersgrenser. Dessuten bør tidligpensjon i Folketrygden og en revidert AFP- ordning være de generelle ordningene som benyttes for tidligpensjonering. For ansatte i stillinger hvor det fortsatt er behov for særskilte aldersgrenser, vil det ofte være muligheter for omdisponering til andre arbeidsoppgaver. Kun i de tilfeller dette ikke er mulig bør særaldersgrenser benyttes.

85- års regelen gir ansatte innen offentlige og kommunale pensjonsordninger mulighet for å fratre inntil 3 år før fastlagt aldersgrense. Spekter mener at det ikke finnes forhold i dagens arbeidsliv som kan begrunne bestemmelsen. Ordningen bør derfor avvikles.

Rammebetingelser

Konkurranse i pensjonsmarkedet

Rammevilkårene for aktørene innen pensjonsmarkedet må på den ene side utformes slik at det gis tilfredsstillende trygghet for kundene, men forøvrig bør regelverket utformes slik at konkurransen i det norske markedet styrkes.

Fleksibilitet ved flytting av rettigheter

Pensjonsordningene må understøtte mobiliteten i arbeidsmarkedet, slik at det er enkelt å skifte jobb. Det er behov for nytt regelverk som bygger ned eksisterende mobilitetshindre spesielt mellom offentlige og private tjenestepensjonsordninger og som generelt letter behandlingen av fripoliser.

Avtaleregulering av tjenestepensjon

Gjennom de siste tariffoppgjørene har det vært et økende fokus på avtaleregulering av virksomhetenes tjenestepensjonsordninger.

Arbeidsgivers behov for økt kostnadskontroll og forutsigbarhet kan gjøre det naturlig å gjennomføre avtaleregulering mot å bli sikret dette. Men det vil ikke være naturlig å avtaleregulere pensjonsordninger hvor all risiko ligger på arbeidsgiver.

Pensjon er i prinsippet utsatt lønn, og kostnadene til pensjonspremien som betales av arbeidsgiver, bør derfor være en del av lønnsdefinisjonen.

Fondering av pensjonsforpliktelsene

Det offentlige pensjonssystemet i de fleste land er basert på "pay as you go"- prinsippet. Fondering av folketrygdens forpliktelser anses ikke hensiktsmessig.

Prinsippet om fondering bør imidlertid gjelde for tjenestepensjonsordninger.

Skatteregler

Generelt bør det oppmuntres til langsiktig, privat sparing i Norge. Det bør derfor benyttes skattefordeler som insentiv for sparing i både tjenestepensjonsordninger og i individuelle pensjonsordninger. Disse ordningene må gis en forutsigbarhet som er tilpasset det langsiktige perspektivet som ligger i all sparing til pensjon.